Hopp til innhold

Bekymret for motstand mot samiske stedsnavn i Sortland

– Dette kan gjøre at folk synes det er ekkelt å være same, mener Ann-Mari Thomassen ved Várdobáiki samisk senter.

Ann-Mari Thomassen

BEKYMRET: Ann-Mari Thomassen har kontaktet blant andre Monica Mæland for å gjøre henne oppmerksom på underskriftskampanjen mot samiske stedsnavn.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Alle di som er imot samisk skilting av steder som allerede har et stedsnavn» heter den nye elektroniske underskriftskampanjen.

40 personer har hittil signert kampanjen hvor de mener at skilting med samiske stedsnavn er «sløsing av skattepengene».

Inne på Underskrift.no (ekstern lenke) sine nettsider skrives det blant annet at dette er en «Underskriftskampanje for di som ikke er enige i at Sortland kommune og Statens vegvesen skal bruke skattebetalernes penger på skilting av samiske stedsnavn i en kommune som allerede har sine stedsnavn».

Det er også mulig å se navnet på personene som har signert.

NRK har prøvd å komme i kontakt med personen bak underskriftskampanjen. Vedkommende har foreløpig ikke svart på NRKs henvendelser.

Skjermdump fra Underskrift.no

UNDERSKRIFTSKAMPANJEN: I skrivende stund har 40 personer undertegnet kampanjen. Skjermdump.

Foto: NRK

– Går ned i skyttergravene

Det samiske senteret Várdobáiki ble gjort oppmerksom på denne underskriftskampanjen av en privatperson. De har allerede tatt saken videre og kontaktet både Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

«Várdobáiki samisk senter er redd for at aksjonen kan eskalere til uante størrelser og skape negativt engasjement i forhold til behandling av samiske stedsnavn i Vesterålen», skriver de i sitt brev til sametingspresident Aili Keskitalo og leder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.

Várdobáiki mener dette er det vanlige eksempelet på uvitenhet. De tror at slike kampanjer kan utlegge den fine, men skjøre utviklingen i Vesterålen.

– Dette kan gjøre at folk synes det er ekkelt å være same, samtidig som de igjen går ned i skyttergravene, sier Thomassen.

Avduking av Harstad-skilt

Ordfører Marianne Bremnes og Barbro Hætta under avduking av nye samiske skilt i Harstad.

Foto: Ivar L. Paulsen / Harstad Tidende

Møtt med motstand

Flere kommuner har vist interesser for å likestille de norske og samiske stedsnavnene. På samenes nasjonaldag i 2017 fikk Harstad kommune samiske skilt – det samiske navnet ble Hárstták.

Etter dette har flere kommuner vært positive til å likestille samiske- og norske stedsnavn.

Etter at samiske skilter ved flere plasser har blitt satt opp, har de flere ganger blitt ramponert. I 2015 dro ordføreren i Tromsø til skogs for å bytte ut et samisk skilt som var blitt vandalisert. Andre steder har de blitt stjålet, malt over eller ramponert.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring