NRK Meny
Normal

Samiske skilt skaper reaksjoner: – Det er trist og ubehagelig

Sametingspresidenten reagerer på at samiske skilt blir møtt med hetsende kommentarer. – Men det vil over tid være med på å endre holdninger mot det samiske.

Ballangen veiskilt

Vegvesenet lover samiske skilt for tettstedet Ballangen. Dette kommuneskiltet blir ikke skiltet uten at Ballangen vedtar et samisk navn på kommunen.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

– Det er trist og ubehagelig at noen som går i front og vil fremme samisk språk og kultur blir møtt på en slik måte.

Det sier sametingspresident Aili Keskitalo etter at en samisk forkjemper ble møtt med ubehagelige kommentarer.

I forrige uke etterlyste lederen for sameforeningen i Ballangen, Ingolf Kvandahl, samiske skilt i kommunen. En sak som avisa Fremover fortalte om.

Han sa til avisa at Ballangen er den eneste kommunen i Ofoten som enda ikke har fått på plass samiske skilt.

Ingolf Kvandahl ansiktsbilde

Ingolf Kvandahl vil ha samiske skilt til Ballangen.

Foto: Skjermdump / NRK

Reagerer på samiske skilt

Nyheten som Fremover skrev ble møtt med kraftig motstand på Facebook blant innbyggere.

«Dette er jo en av mange måter samene klarer å gjøre seg svært mislikt. Jeg tror de forlanger skilt for å erte folk med hvor mye tull de klarer å finne på», skriver en person.

«Hva er finnlugg på samisk? Er det lapp eller krattfinn?», skriver en annen.

En tredje person hevder at samiske skilt bare er til irritasjon for de fleste.

Andre igjen, som blir skuffet over reaksjonene mot samiske skilt, tar til motmæle.

«Det er trist å se at det å fronte samiske interesser fortsatt skaper så mange hatefulle ytringer. Stå på, Ingolf», skriver en kvinne.

«Det er samene selv som provoserer frem hat ved å "samifisere" Nord-Norge», svarer en mann.

Ingolf Kvandahl sier til NRK at reaksjonene er helt som forventet.

– Jeg er vant med å bli mobbet slik. Men det er trasig at det skal bli sånn.

– Negative holdninger til det samiske

Men det er ikke første gang at samiske skilt skaper bråk.

Rundt årtusenskiftet ble det samiske skiltet for Kåfjord kommune skutt i stykker gang på gang. I 2015 dro ordføreren i Tromsø til skogs for å bytte ut et samisk skilt som var blitt vandalisert. Andre steder har de blitt stjålet, malt over eller ramponert.

Sametingspresident Aili Keskitalo reagerer kraftig på at en samisk forkjemper blir møtt slik.

– Det kan oppleves veldig smertefullt å bli møtt på den måten.

Hun mener at dette er den triste arven etter fornorskningspolitikken.

– Mange bærer på negative holdninger til det samiske. For mange har ikke lært at de bor i en samisk bygd eller et samisk område. Og at de aldri har visst at de selv har samiske røtter.

Pressebilde av Aili Keskitalo

Aili Keskitalo sier at motstand mot det samiske ikke er spesielt bare for Ballangen. – Det har skjedd i mange lokalsamfunn i Nord-Norge.

Foto: Sametinget / Arkiv

Sametingspresidenten tror at samiske skilt kan være med på å endre holdninger mot det samiske. Til det positive.

– Men samiske skilt vil over tid være med på å endre holdninger mot det samiske. Mange samfunn har hatt smertefulle prosesser knyttet til samisk språk og stedsnavn, men de har kommet styrket ut av det, sier Aili Keskitalo.

Keskitalo mener at dette er det beste beviset på at det er behov for en sannhets- og forsoningsprosess.

Samiske skilt er en stadig påminnelse og synliggjøring, mener Keskitalo.

– Jeg tror også barn og unge som vokser opp med de samiske skiltene, vil spørre etter den samiske forhistorien og vise positiv interesse.