Hopp til innhold

Bodøs samiske skilt tilgriset – igjen

Atter en gang blir man møtt med et nedsprayet Bådåddjo-skilt ved innfarten til Bodø. Hærverk av det samiske skiltet ser ikke ut til å ende med det første.

Nedtagget Bådåddjo-skilt - mai 2012

Bådåddjo-skiltet har blitt tilgriset en rekke ganger. Nå har det skjedd igjen.

Foto: Sigurd Lamark / Avisa Nordland/AN.no

Bådåddjo-skiltet er blitt offer for vandaler igjen. Denne gangen har de valgt å dekorere byens samiske skilt med grønne kruseduller, skriver Avisa Nordlands nettutgave (ekstern lenke).

Første gangen Bådåddjo-skiltet ble utsatt for såkalt «tagging», ble hærverket møtt med sjokk og skuffelse.

Andre gangen dette skjedde var det det norske navnet på Bodø som fikk unngjelde.

I tillegg har skiltet ved et tilfelle blitt sporløst borte.

Skapte sterke reaksjoner

Da Bodø fikk sitt første veiskilt på samisk skapte det sterke og hatefulle reaksjoner på Avisa Nordlands nettsider.

– Hatet og intensiteten mot samer har nådd et alarmerende nivå, sa lokalavisas sjefredaktør, Jan Eirik Hanssen til NRK noen dager etter at skiltet var satt opp.

Det er foreløpig – og også denne gangen – uvisst hvem som står bak hærverket av Bådåddjo-skiltet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK