Hopp til innhold

Ordfører dro til skogs for samiske, vandaliserte skilt

TROMSØ (NRK): Da et samiskspråklig skilt ble ramponert i kommunen hans, trasket Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort selv ut i skogen for å bytte det. – Helt uten politisk motiv, sier han.

Jens Johan Hjort

Jens Johan Hjort misliker sterkt at noen har forsøkt å ødelegge det samiske skiltet, men er fornøyd med at han i dag har fått satt opp nye. – Dette er primitiv oppførsel, sier han. Her ser vi Tromsø-ordførerer før han selv skrudde ned det ødelagte skiltet.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det aktuelle skiltet viser veien opp til fjellet Tromsdalstind i Tromsø kommune. Fjellet er et populært friluftsområde.

På skiltet kunne man, frem til i dag, se flere titalls riper som var krysset over det samiske navnet for fjellet, Sálášoaivi.
SE VIDEO:

Samiske skilter ble ramponert i Tromsø. Ordfører Jens Johan Hjort tok saken i egne hender og byttet de, midt ute i skogen.

Han brukte deler av arbeidsdagen i dag på å bytte et ramponert samisk skilt i Tromsdalen. Video: Monica Falao Pettersen

Tromsø er jo sameby nummer én!

Jens Johan Hjort

– Ikke politisk motiv

Slike ting finner ikke ordfører Jens Johan Hjort seg i. Han er selv en forkjemper for det samiske, selv om han tidligere har fått refs for sin bruk av kofte.

Og i dag var altså dagen. I strålende sol og varmegrader slapp han for en times tid unna kontorarbeid, og gikk de få hundre meterne opp til det aktuelle skiltet i Tromsdalen.

– Vi er jo sameby nummer én! Dette er min jobb å ordne opp i, uttaler ordføreren til NRK.

Og med det mottar han boremaskinen fra kollega Margrethe Rabås og setter igang med å skru ned det ødelagte skiltet. Deretter opp med det nye.

Ada Olsen, Jan Egil Mikarlsen og Jens Johan Hjort

Ada Olsen, Jan Egil Mikarlsen og Jens Johan Hjort er enige om at det å ødelegge samiske skilt er barnslig oppførsel.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Ligger det et politisk motiv bak det du har gjort i dag?

– Nei, jeg gir meg snart i politikken. Dette er viktig for hele byen, og for samiske barn og unge. Tromsø by har mye å være flau over, nå ønsker jeg å rette opp i noe av det.

De ødela ikke skiltet med lavvo. Det trodde vel det er et norsk ord.

Jens Johan Hjort

En norsk lavvo?

Men til tross for gjerningsmennenes tydelige ønske om å fjerne samiske skilt, er det nok én ting de har gått glipp av:

– Ordet lavvo, som vi ser på skiltet her, stammer fra det samiske språket. Det har de derimot latt få stå i fred. De tror sikkert det er et norsk ord. Det var kanskje like greit i dette tilfellet, smiler Hjort.

Ramponert samisk skilt

Slik ser det ramponerte skiltet ut. Nå pakkes det inn i plast og legges vekk.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Tøvete

Det at enkelte bruker tid på å ramponere istedet for å nyte naturen, er det flere som ikke forstår seg på. Mens Hjort jobber standhaftig med boremaskinen, rusler Ada Olsen (87), Jan Egil Mikarlsen (76) og Erling Sørensen (90) forbi.

– Det er bare tøv, fordi samene har holdt til her i dalen fra gammelt av, sier Mikarlsen.

Den eldre garden er enige om at enkelte kun er ute etter å ødelegge, uten å ha en god grunn. Ordfører Hjort kommer bort og sier seg enig.

– Sånt vil vi ikke ha noe av her i byen.

Det er ikke første gang samiske skilt blir vandalisert. Rundt årtusenskiftet ble et skilt i Kåfjord beskutt flere ganger. Nå har det havnet på Tromsø museum.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK