Hopp til innhold

Nytt samisk skilt tilgriset

– En konsekvens av det som har skjedd med det samiske skiltet i Bodø, mener Árrans direktør.

Árran skiltet tilgriset

Tysfjord har også fått sine taggere.

Foto: Ørjan M Paulsen, Árran

Tirsdags kveld kunne Avisa Nordland melde om hærverk på nok et samisk skilt. Denne gangen skiltet som viser veien til Árran i Tysfjord.

– Ikke overrasket

Dagens direktør Filip Mikkelsen har også søkt på stillingen

Filip Mikkelsen utelukker ikke at det ligger rasistiske holdninger bak hærverket.

Foto: Sander Andersen / NRK

Direktør ved Árran lulesamiske senter, Filip Mikkelsen, er ikke i tvil om at hærverket er inspirert av overmalingen av det norsk/samiske skiltet ved innkjøringen til Bodø.

– Når en snøball først begynner å rulle får det gjerne følger som dette. At det skjer i Tysfjord er kanskje ikke så overraskende etter debatten og hendelsen i Bodø, mener han.

Tidligere har det blitt skutt hull gjennom Árran-skilt på Drag.

Stortinget må ta sin del av skylden

Mikkelsen mener at den siste tidens fokusering på motsetning mellom samer og nordmenn, kan bidra til å skape større konflikter. Han henviser også til en sak fra Stortinget nylig:

– Der uttalte en Ap-politiker at man kan risikere å få både samer og funksjonshemmede i vandrehallen. Slik kommunikasjon, og da spesielt fra myndighetspersoner, bør ikke forekomme, sier Filip Mikkelsen til Avisa Nordland

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK