Hopp til innhold

Tyr til sosiale medier for å bevise ørneproblematikk

Aslak Mathis A. Turi trodde så vidt sine egne øyne når han fanget 14 av 20 ørner på film. Nå publiserer han videoen på sosiale medier for å bli trodd.

Kongeørn spiser av reinkadaver

SKJERMDUMP: På en av videoene som Turi har lagt ut på sin facebookside kan man se at det er en ørn som sitter å spiser på et reinkadaver. – Dersom du ser ørnen angripe dyret, så kan du bruke nødretten og skyte det aktuelle rovdyret, sier Susanne Hanssen ved Miljødirektoratet.

Foto: Aslak Mathis A. Turi / Privat

– Mange tror ikke at det er så mange ørner som sirkulerer over reinflokken. Jeg har valgt å filme dette og publisere dette for at alle skal få se hva som foregår.

Reaksjonene fra folk har ikke latt vente på seg, og innlegget har vekt et stort engasjement. Mange reineiere har lagt ut bilder av døde reinsdyr som har blitt skadet av rovdyr, Turi sitt innlegg er et av flere.

– Kutt ned bestanden

Den eneste måten for å bedre hverdagen for reineierne mener Turi er ved å minske bestanden av ørn. Det vil bli satt i gang et prøveprosjekt for felling av ørn i Troms og Fosenhalvøya i løpet av 2017, dette mener Turi også ville hjulpet dem.

– Det beste ville vært å skyte ørnen som sirkulerer over reinsdyrflokken og angriper. Dersom dette gjøres vil problematikken minskes, sier Turi.

Per i dag er det ingen bestandsforvaltning av kongeørnen, men Stortinget har bestemt at bestanden skal holde seg innen et visst antall på 850 -1200 hekkende par.

Og ifølge Miljødirektoratet vil prøveprosjektet ikke åpne for en generell minsking av kongeørnbestanden.

– Det blir ingen kutt i bestanden, men felling for å forhindre skade på rein og sau i skadeutsatte områder. Per i dag har en også anledning til å søke Fylkesmannen om skadefelling av kongeørn, og i tillegg kan en felle kongeørn ved direkte angrep på rein eller husdyr i henhold til nødvergeretten, sier Susanne Hanssen som er seniorrådgiver ved Miljødirektoratet.

To kongeørner over reinflokk

KLAR FOR ANGREP: To ørner sirkler over deler reinsdyrflokken til Aslak Mathis A. Turi.

Foto: Aslak Mathis A. Turi / Privat

Vil bli trodd

Tanken bak de siste innleggene var å gjøre folk klar over at dette er en utbredt problematikk for reineierne, og det å bli trodd av folk. Dette føler reineieren at han nå har klart.

– Jeg har nådd det jeg ville med disse innleggene. Flere ganger har jeg observert at moren til kalven står og sørger, det er nesten så jeg selv også må felle en tåre når jeg ser dette, sier Turi.

Og dersom bestanden ikke kuttes ned spår Turi en dyster fremtid for yrket.

– Det er en mørk fremtid. Dersom staten forventer at vi skal selge mye reinkjøtt må vi også få forhold til å drive med dette. For det er statens rovdyr som ødelegger næringen våres, og de pålegger oss også å kutte ned i antall dyr i flokkene.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby