Vil skyte flere bjørner: – Det er bare å smelle igjen fjøsdøra hvis vi ikke blir hørt

– Det er bare å smelle igjen fjøsdøra hvis vi ikke blir hørt, sier sauebonde i Tana, Leif Erik Varsi (46).

Han synes det er vanskelig å se for seg en fremtid som sauebonde.

Sist sommer var det flere bønder i Finnmark som opplevde store tap til bjørn. Samtidig avslo statsforvalter i Troms og Finnmark flere søknader om felling.

Avslagene skapte sterke reaksjoner blant folk. Også tidligere statsråd er blant dem som er kritisk til måten bjørneangrepene i Finnmark er håndtert på.

I god tid før dyrene igjen skal ut på beite hadde bøndene i nord denne uken derfor invitert både statsforvalter og regjeringen til et møte.

Varsi forventer nemlig at regjeringen tar grep for å sikre hans beiteområder bedre.

– Det har vært blytungt det siste året. Jeg er både psykisk og fysisk utmattet, sier han.

Krever flere fellingstillatelser

Beitene til tanaværingen er definert som såkalt beiteprioritert område for sau.

Der skal det ikke være bjørn.

– Virkeligheten er en helt annen. Selv om vi gjeter døgnet rundt, mister vi sauer til bjørn, sier han.

De offisielle tapstallene for fylket for 2023 er ennå ikke klar, men for Varsi er fasiten slik for fjorårets beitesesong:

• Han mistet nærmere 60 dyr.
• SNO sine undersøkelser viste at disse var drept av bjørn.
• Sauer som mistet avkom, fikk jurbetennelse. Noen måtte avlives.
• Lammene til sauer som ble drept, kom tilbake fra beite som bitte små. Flere kunne heller ikke leveres til slakt.
• Vårflokken hans etter lamming er om lag 600 dyr.
• Vinterflokken er vanligvis om lag 200 sauer.
• Avstanden fra hans beiter til forvaltningsområdet for bjørn er om lag 100 km.

Ifølge Varsi og bondelagene i Finnmark, er det på tide å stille spørsmålet om det overhode skal være sau i Finnmark, når de opplever store tap til rovdyr.

Beskjeden til de som forvalter rovvilt og regjeringen er klar:

– Det må gis flere tillatelser til å felle bjørn, og de må gis raskere, sier 46-åringen fra Sirma i Tana.

Statsforvalter: – Vi vet konsekvensene

Rasmus Kristoffer Høyning, statsforvalter for rovvilt i Finnmark, satt og lyttet til sauebøndenes beskrivelse av situasjonen.

Det er ikke alt han nikker gjenkjennende til, men han synes de har en god dialog.

– Jeg forstår dem veldig godt. Og det gjør selvfølgelig inntrykk. Det gjør det jo også når vi sitter midt i det. Det er jo ofte sånn at når vi tar en avgjørelse, så vet vi jo hvilke konsekvenser det får for bøndene, sier han.

Bjørnen trekker nordover

Samtidig må Høyning også følge vedtak fra Stortinget. Det er der de har bestemt hvor mange rovdyr det skal være i de forskjellige rovdyrområdene i Norge.

Regelverket sier at de har tre dager på å behandle søknad om skadefelling.

– Det er jo bedre at vi får tid til å gjøre vurdering, enn at vi for eksempel sier nei med en gang, før vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å få fattet et vedtak på et kunnskapsgrunnlag, og ikke på affekt, sier han.

Forskere følger også med på bøndenes utfordringer med bjørn. Det er fortsatt en god del de ikke vet om dette, men det er tydelig at det skjer endringer.

– Vi ser jo at bjørnebestanden har utvidet seg nordover, og det er jo en realitet vi må forholde oss til. Enn så lenge er det ikke vi som bestemmer hva bestandsmålet skal være, eller beregner det bestandsmålet, sier Høyning.

Senest høsten 2023 kom Miljødirektoratet med en rapport, der det blir slått fast at de ikke anbefaler å redusere antall bjørner i Norge (miljodirektoratet.no).

Regjeringen: – Bekymret

Etter møtet med bøndene var statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad, opptatt av å presisere at det fortsatt må være sauedrift i Finnmark.

Hun er likevel bekymret over situasjonen.

– Jeg opplever en næring som er frustrert og fortvilet. Og synes det er vanskelig å motivere seg for å fortsatt drive med noe som er kanskje verdens viktigste jobb, det er å lage mat. Og det bekymrer meg, sier hun.

Bjørnstad er enig i at det må vurderes grundig før det gis tillatelse til felling. Samtidig må dyr som gjør skade tas ut så fort som mulig, mener hun.

Mye av frustrasjonen til bøndene går ut på at myndighetene sier deres tellinger av bjørn og andre rovdyr ikke beviser at det er blitt flere rovdyr.

Statssekretæren mener Norge har gode metoder for å kartlegge bestandene, men er åpen for å se nærmere på dette.

– Jeg tror det opplevde rovdyrtrykket er reelt ut ifra den enkeltes stålsted. Norge har antageligvis et av verdens beste rovvilt-tellemetodikker og program. Men selv om ting er bra, så kan det alltid bli bedre. Det har jeg fått veldig tydelige signaler på i dag, sier hun.