Hopp til innhold

Vil skyte flere bjørner: – Det er bare å smelle igjen fjøsdøra hvis vi ikke blir hørt

Sauebønder i Finnmark vil ikke ha en ny sommer med store tap til bjørn. Derfor var regjeringen og statsforvalteren invitert til alvorsprat.

Sauebønder møter statsforvalteren for å snakke om tap til rovvilt.

MØTE: Flere titalls bønder i Finnmark hadde tirsdag tatt turen til Varangerbotn i Øst-Finnmark.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

– Det er bare å smelle igjen fjøsdøra hvis vi ikke blir hørt, sier sauebonde i Tana, Leif Erik Varsi (46).

Han synes det er vanskelig å se for seg en fremtid som sauebonde.

Sist sommer var det flere bønder i Finnmark som opplevde store tap til bjørn. Samtidig avslo statsforvalter i Troms og Finnmark flere søknader om felling.

Avslagene skapte sterke reaksjoner blant folk. Også tidligere statsråd er blant dem som er kritisk til måten bjørneangrepene i Finnmark er håndtert på.

I god tid før dyrene igjen skal ut på beite hadde bøndene i nord denne uken derfor invitert både statsforvalter og regjeringen til et møte.

Leif Erik Varsi

UTMATTET: Sauebonde Leif Erik Varsi var både psykisk og fysisk utslitt etter at sauene var samlet inn fra sommerbeite i fjor.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

Varsi forventer nemlig at regjeringen tar grep for å sikre hans beiteområder bedre.

– Det har vært blytungt det siste året. Jeg er både psykisk og fysisk utmattet, sier han.

Les også Får ikke felle bjørn som herjer med saueflokken: – Har leita etter kadaver i over to uker

Halsbånd til sauene

Krever flere fellingstillatelser

Beitene til tanaværingen er definert som såkalt beiteprioritert område for sau.

Der skal det ikke være bjørn.

– Virkeligheten er en helt annen. Selv om vi gjeter døgnet rundt, mister vi sauer til bjørn, sier han.

De offisielle tapstallene for fylket for 2023 er ennå ikke klar, men for Varsi er fasiten slik for fjorårets beitesesong:

  • Han mistet nærmere 60 dyr.
  • SNO sine undersøkelser viste at disse var drept av bjørn.
  • Sauer som mistet avkom, fikk jurbetennelse. Noen måtte avlives.
  • Lammene til sauer som ble drept, kom tilbake fra beite som bitte små. Flere kunne heller ikke leveres til slakt.
  • Vårflokken hans etter lamming er om lag 600 dyr.
  • Vinterflokken er vanligvis om lag 200 sauer.
  • Avstanden fra hans beiter til forvaltningsområdet for bjørn er om lag 100 km.
Sauefjøs

TRYGT INNE: Sauene til Leif Erik Varsi er nå trygt inne i sauefjøset. Om et halvt år skal de etter planen ut på beiter igjen i Tana, der de stadig oftere har fått besøk av bjørn de siste årene.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

Ifølge Varsi og bondelagene i Finnmark, er det på tide å stille spørsmålet om det overhode skal være sau i Finnmark, når de opplever store tap til rovdyr.

Beskjeden til de som forvalter rovvilt og regjeringen er klar:

– Det må gis flere tillatelser til å felle bjørn, og de må gis raskere, sier 46-åringen fra Sirma i Tana.

Statsforvalter: – Vi vet konsekvensene

Rasmus Kristoffer Høyning, statsforvalter for rovvilt i Finnmark, satt og lyttet til sauebøndenes beskrivelse av situasjonen.

Det er ikke alt han nikker gjenkjennende til, men han synes de har en god dialog.

Rasmus Kristoffer Høyning

MÅ VURDERE: Rasmus Kristoffer Høyning har ansvar for rovviltforvaltning i Finnmark. Han mener det er viktig å gjøre grundige vurderinger før de gir tillatelse til felling av bjørn.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

– Jeg forstår dem veldig godt. Og det gjør selvfølgelig inntrykk. Det gjør det jo også når vi sitter midt i det. Det er jo ofte sånn at når vi tar en avgjørelse, så vet vi jo hvilke konsekvenser det får for bøndene, sier han.

Bjørnen trekker nordover

Samtidig må Høyning også følge vedtak fra Stortinget. Det er der de har bestemt hvor mange rovdyr det skal være i de forskjellige rovdyrområdene i Norge.

Regelverket sier at de har tre dager på å behandle søknad om skadefelling.

Det er jo bedre at vi får tid til å gjøre vurdering, enn at vi for eksempel sier nei med en gang, før vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å få fattet et vedtak på et kunnskapsgrunnlag, og ikke på affekt, sier han.

Forskere følger også med på bøndenes utfordringer med bjørn. Det er fortsatt en god del de ikke vet om dette, men det er tydelig at det skjer endringer.

Vi ser jo at bjørnebestanden har utvidet seg nordover, og det er jo en realitet vi må forholde oss til. Enn så lenge er det ikke vi som bestemmer hva bestandsmålet skal være, eller beregner det bestandsmålet, sier Høyning.

Senest høsten 2023 kom Miljødirektoratet med en rapport, der det blir slått fast at de ikke anbefaler å redusere antall bjørner i Norge (miljodirektoratet.no).

Felt bjørn i Tana

MER AV DETTE: Sauebønder i Finnmark mener det må gis flere skadefellinger av bjørn. Bildet viser bjørn felt i Tana sommeren 2022.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Regjeringen: – Bekymret

Etter møtet med bøndene var statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad, opptatt av å presisere at det fortsatt må være sauedrift i Finnmark.

Hun er likevel bekymret over situasjonen.

– Jeg opplever en næring som er frustrert og fortvilet. Og synes det er vanskelig å motivere seg for å fortsatt drive med noe som er kanskje verdens viktigste jobb, det er å lage mat. Og det bekymrer meg, sier hun.

Kjersti Bjørnstad

GODE INNSPILL: – Det viktigste er å få høre virkelighetsbeskrivelsen av hvordan dette kjennes ut på kroppen. Og så er det mer konkrete innspill som går på dette med bestandstallet som vi opererer med, er det riktig, må vi gjøre noe med den metodikken, sier Kjersti Bjørnstad (Sp).

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

Bjørnstad er enig i at det må vurderes grundig før det gis tillatelse til felling. Samtidig må dyr som gjør skade tas ut så fort som mulig, mener hun.

Mye av frustrasjonen til bøndene går ut på at myndighetene sier deres tellinger av bjørn og andre rovdyr ikke beviser at det er blitt flere rovdyr.

Statssekretæren mener Norge har gode metoder for å kartlegge bestandene, men er åpen for å se nærmere på dette.

Jeg tror det opplevde rovdyrtrykket er reelt ut ifra den enkeltes stålsted. Norge har antageligvis et av verdens beste rovvilt-tellemetodikker og program. Men selv om ting er bra, så kan det alltid bli bedre. Det har jeg fått veldig tydelige signaler på i dag, sier hun.

Korte nyheter

  • Ny rapport viser at språket i reindrifta har blitt dårligere

    Sametinget gir ut årlig en rapport om situasjonen for samisk språk i Sverige. Hvilke tiltak som er gjort og
    hvordan språkene utvikler seg. Språkrapporten viser at reindrifta ikke lenger er den sterke språkarenaen slik den var tidligere.

    Dette bekrefter reindriftutøver og leder i Semisjaur-Njarg fjellsameby i Sverige Anders Erling Fjällås.

    – Da jeg var barn, var det mest samisk man hørte på fjellet, men nå er det svensk. Og jeg er ikke så gammel, det er nok 30-40 år som har gått. Nå prates det svensk ispedd samiske ord. Man hører enkelte ord, men ikke språket. De som snakker språket blir bare eldre og eldre. Det er noen unge som har begynt å lære seg pitesamisk. Men det er veldig få i dag som snakker pitesamisk.

    To som jobber for å bevare samiske språk, mener situasjonen er alvorlig.

    – Det er en alvorlig situasjon fordi reindriften ikke lenger er en språkbærer. De naturlige ordene fins i naturen. Det er der samisk språk lever og hvor vi bygger under det samiske. Jeg syns situasjonen er alvorlig, sier leder i Giellagáldu Per-Eric Kuoljok.

    – Det viser hvordan språksituasjonen er i det samiske samfunnet. Stadig færre kan lese, skrive og snakke samisk. Vi må finne nye arenaer, sier ordfører i svenske Sametingets språknemnd Ulla-Karin Sarri.

  • Støre: – Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål

    Regjeringen planlegger å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Den planlagte 420kw-linjen går blant
    annet gjennom Fálá reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark.

    Distriktets leder Áslat Ánte Sara sier dette vil ha store konsekvenser for dem.

    – Fálá har allerede mistet mye arealer, vi har ikke råd til å miste mer. Vi trenger land hvis vi skal overleve i fremtiden, sier Sara.

    Kraftutbyggingsplanene i Vest-Finnmark bekymrer sametingspresident Muotka. Hun frykter at det kan skje nye Fosen-lignende menneskerettighetsbrudd i reinbeitedistriktene Fálá og Fiettar.

    I går møttes statsminister Jonas Gahr Støre og sametigspresident Silje Karine Muotka i et uformelt lunsjmøte. Temaet var oppfølgingen av Fosen-saken og hvordan man i fremtiden skal unngå å bryte menneskerettighetene.

    Støre garanterte under møtet at han skal gjøre alt for å unngå at samenes menneskerettigheter brytes i fremtiden.

    – Jeg er fornøyd med at statsministeren bekrefter at man gjør alt for å forebygge menneskerettighetsbrudd. Det er veldig viktig og jeg tror at det er et stort og nødvendig skritt i kjølvannet av Fosen-saken, sier Muotka.

    Leder i Fálá reinbeitedistrikt synes Støres løftet er bra, men han tror ikke helt på det.

    – Det er jo kjempe bra hvis det holdes at det ikke vil skje flere menneskerettighetsbrudd i reindriftsområder. Det ville gi trygghet for reindrifta. Men jeg vet ikke om man skal tro på det. Man må bare vente og se hvordan det blir i fremtiden.

    Statministeren sier til NRK at det var et godt og nyttig møte.

    – Vi hadde et godt og nyttig møte der vi diskuterte flere saker. Både sametingspresidenten og jeg er opptatt av at vi må styrke tilliten mellom myndighetene og den samiske befolkningen. Jeg forsikret at jeg, og regjeringen, skal gjøre alt vi kan for å unngå framtidige menneskerettighetsbrudd. Det er viktig å ta lærdom av Fosen-saken, sier Støre.

    Og når det kommer til regjeringens kraftutbyggingsplaner er det kommet mange tiltak som skal ivareta samiske interesser, forteller han.

    – Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi inneholder mange tiltak som skal sørge for å ivareta reindriftens interesser i kraftutbyggingssaker. Når Energidepartementet eller NVE skal behandle konkrete saker om nytt kraftnett eller ny kraftproduksjon i Finnmark, vil de skaffe seg kunnskap om samiske interesser og sørge for grundige konsultasjoner. Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål ved konsesjonsbehandling i samiske reinbeiteområder, sier Støre.

  • Musikk viktig for henne da hun skulle lære seg samisk

    Lågå julevsábmáj.

    Musikk ble viktig for Kajsa Balto da hun skulle lære seg samisk. Hun tror at samisk sang i musikktimene på skolen kan få flere til å lære seg språket.

    – Samiske sangtekster er veldig lette å lære seg. Så vil jeg tro at det er bra måte å øve lyder og uttale på. Musikk har for meg vært en måte å styrke mitt eget språk, sier Balto.

    På Alstad ungdomsskole i Bodø går det mest i engelske og norske låter i undervisningen. Men de tror musikk kan være til god hjelp for å lære samisk.

    – Jeg tror det er lettere enn å lære bare ved å skrive og lese hele tiden, sier Erik Cornelius Aira Amundsen

    – Det hadde vært kult, legger han til.

    Dette får støtte fra forskerhold. Nora Bilalovic Kulset er musikkforsker ved NTNU. Hun mener sang er nyttig for å lære et nytt språk.

    – Du lurer språket inn i hjernen. For du øver deg på språk uten å vite det. Og det er tusenvis av fordeler med å synge når du skal lære deg et språk, sier Kulset.