Hopp til innhold

Tusenvis av turister fra hele verden besøker Laila Inga

Samisk reiselivsbedrift i Sortland går så det suser. Nå oppfordrer eieren andre til å satse.

Laila Inga

Gjestene til Laila Inga får oppleve reinen på nært hold.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Jeg anbefaler andre til å starte opp en reiselivsbedrift, for det er plass til så mange flere med den økningen som vi ser i turistmarkedet, sier eier av reiselivsbedriften Inga Sámi Siida, Laila Inga.

Inga Sámi Siida er bedriften til hennes familie, som driver med rein og samisk kultur i Sortland i Vesterålen.

– Jeg er så fornøyd med at jeg har klart å lage min egen arbeidsplass. For det tror jeg er alles drøm. Det er et fritt liv, sier den stolte driveren.

Inga Laila

Laila Inga tar gjestene med inn i lavvoen for en fortellerstund.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Gjestene skal få fryse litt

Noen kilometer utenfor byen Sortland dukker skiltet opp. Reindeer farm and sami culture. En god beskrivelse av hva gjestene har i vente.

Rundt bålet i lavvoen sitter 20-talls gjester og lytter til historien om reindrifta i området, men også om den vanskelige tiden samer har gått gjennom i fornorskningstiden. Denne gang en busslast med gårdsdrivere fra Vestfold.

Det gjestene får oppleve er ekte samisk reindrift.

– Jeg vil kalle dette for en ganske autentisk samisk plass som skal illustrere livet vårt på fjellet. Her får de åpent bål, gå på utedo, mat som tilberedes på bålet, de får vaske seg i elva og fryse litt, beskriver Laila Inga.

Inga Sami Siida

Dagens servering er kjøttsuppe av rein.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Og det er akkurat det gårdsdrivene fra Vestfold nå får oppleve denne kjølige sommerdagen.

På utsiden av lavvoen er reingjerdet. Et kort og kraftig rop fra Laila er det som skal til før reinene strømmer til. De vet tydeligvis godt at hennes høye røst betyr tid for mat.

Så tam er reinen at de spiser rett fra hendene til gjestene, mens andre benytter muligheten til å stryke litt på dyrene.

Gjester fra andre siden av jorda

Inga Sami Siida

Bål og bållukt er en del av opplevelsen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Men slik har det ikke alltid vært. For åtte år siden var livet på gården slik som hos reindriftsfamilier flest.

Ikke visste Inga hva hun hadde i vente.

– Det startet med at vi tok rein hjem til fôring vinteren 2008 til 2009. Da strømmet folk til for å se på reinen og hadde lyst til å lære mer. Da skjønte jeg at det kan være et potensiale for å iallfall tjene penger til reinfôr.

Reinfôret er for lenge siden finansiert og siden har det bare eskalert.

– Etter et par år begynte skoleklasser, barnehager, bedrifter, lag og foreninger å komme. Vi har til og med hatt tre brylluper her.

Inga Sami Siida

Noen hundre meter over gården har familiebedriften bygd lavvoer og andre bygg som skal illustrere livet på fjellet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Men det stoppet ikke der, forteller Laila Inga.

– De siste årene har turistene overtatt, og står nå for 80 prosent. Det blir bare mer og mer av de, og fra 2015 til 2016 har det vært en fordobling. Så nå har vi tusenvis av besøkende i løpet av et år.

– Akkurat nå har meg mange søreuropeere fra Frankrike, Spania, Italia, Tyskland, Belgia og England. Og de siste to årene har det kommet folk fra Østen, særlig Singapore og Japan. Bare i sommer kommer tusentalls gjester fra Singapore.

Godt betalende gjester

I løpet av året har bedriften to høysesonger.

– Fra januar til april kan jeg telle fridagene mine på én hånd. Og så har vi høysesong fra juni til august, nevner Laila.

Men antallet gjester bryr hun seg ikke så mye om, og mener at det viktigere å fokusere på antall kroner fremfor antall hoder.

– Det beste er å få tak i de gjestene som betaler mer. Færre gjester som du får mye nærmere kontakt med. Det er de jeg er på jakt etter, de som betaler godt.

Laila Inga

Gjestene får servert mat som er tilberedt på ekte samisk vis.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Og godt betalende gjester er spesielt viktig siden det er begrenset hvor mange gjester man kan ta imot, understreker hun, for å skape en økonomisk lønnsom bedrift.

For å kunne vokse videre, krever det flere folk i arbeid. Akkurat nå klarer hun å drive bedriften uten ansetter, men vurderer det allerede fra neste sesong.

– Men det er veldig viktig for meg at de som kommer hit får den ordentlige, usminkede historien om samisk kultur.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK