Hopp til innhold

Tsælloeminie dah tjaetsiefaamoe beetnegi bijre

Noerhte-Trøøndelaagen tjïelth ov-sïemes, guktie edtjieh tjaetsiefaamoe beetnegidie juekedh.

NTE

Ov-siemes guktie edtjieh NTE n,10 milljard kr juekedh.

Foto: Stein Roar Leite/NRK

Guktie edtjieh 10 miljard kr juekedh. Tjïelth Noerhte-Trøøndelaagesne tsælloeminie guktie edtjieh daejtie faamoe beetnegidie Noerhte-Trøøndelaagen Elektrisitetsverkesne (NTE) juekedh. Dah nieljie tjielteåejvieh, dah støøremes tjieltine, sijhtieh daejtie faamoebeetnegidie juekedh deej årrojealmetji mietie, dah 13 smaave tjieltiej dam vøøstelieh. Vielie maahta daaroen gïelesne lohkedh. Kjemper om ti milliarder kraftkroner

Daelie Noerhte Trøøndelaagen fylhketjïeltie dam elektrisitetsverkem eakede. Jis dah Trøøndelaagen fylhketjïelth stoerre fylhketjealtan ektiede, dellie dah tjïelth elektrisitetsverken eakere sjædta. Eah leah ennje dah 23 tjïelth seamadamme guktie edtjieh daejtie faamoe beetnegidie juekedh.

Dah nielje støøremes tjïelth jeenemes årrojealmetji gujmie, Skierde, Stientje, Lievange jih Verdaelien tjïelth sijhtieh daejtie beetnegidie årrojealmetji mietie juekedh.

Luhkie milljard kr.

NTE gaaksede støøremes faamoe sïelske Nøørjesne jih daan beetnehbonkesne lea 10 milljard kr.

Fylhkedigkie edjta minngiegeatjan daan bijre nænnoestidh.

Støøremes tjoepere lea, daate tjaetsiefaamoe båata dah unnebe vaerietjïeltijste gusnie vaenie årrojealmetjh. Jijnjesh tuhtjie ov-riektes sjædta jis edtjieh beetnegidie årrojealmetji mietie juekedh.

Dah Njåamesjen tjïlth moenehtsem veeljeme mij edtja barkedh jih buektiehtidh jeatjah-laakan beetnegidie juekedh. Ij leah dihte rovnegs, gåessie dihte tjaetsie faamoe båata mijjien smaave tjïeltijste, dihte tjïeltenåejvie Namskogansne Stian Brekkvassmoe jeahta.

– Tjoeveribie eensi laakan ussjedidh olles tsijreme sjidth. Tjoeveribie gaskems raarastalledh jih maam hijven buektiehtidh, Brekkvassmoe NRK se jeahta.

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen