Hopp til innhold

Linnéa (20) vil bli lulesamisk lærer: – Det er et veldig sikkert valg

Mens færre ønsker å bli lærere i landet, øker søkertallene til de samiske lærerutdanningene.

Linnéa Knutsen fra Drag, samisk veiviser.

HJERTESAK: Linnéa håper at lulesamisk skal bli et mer dagligdags språk.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Loga sámegillii.

Det gleder Linnéa Knutsen fra Drag som har søkt på det lulesamiske lærerstudiet i Bodø.

Hun sier at Sametingets stipendordninger har vært en faktor for å velge studiet.

Sametinget deler nemlig ut 50 000 til samisk barnehage- og lærerutdanninger, og Statens Lånekasse sletter 50 000 av studielånet årlig.

– Man får en ganske sikker studietid og kan fokusere på studiet, i motsetning til andre studenter som må jobbe for å kunne leve. I tillegg er det jo et veldig sikkert valg. Man er sikret jobb, sier hun.

Sámi ofelaččat/ samiske veivisere
Benedikte Eriksen
Mathis Eira
Linnéa Knutsen
Ole-Christer Hætta

VEIVISER: I år har Linnéa jobbet som samisk veiviser og holdt presentasjoner om samer ved videregående skoler i Norge.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Likevel er det også noe annet som motiverer 20-åringen.

Drag er et kjerneområde for det lulesamiske språket i Norge. Selv der opplever de at det er for få lulesamiske lærere. Det kan hende at mine småsøsken ikke får like bra språkopplæring som jeg gjorde. Derfor vil jeg bli lærer, sier hun.

Trenden snur

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp), presenterte en stor nedgang i søkertallene til lærerutdanningene ved årets opptak.

Samtidig ser både Nord Universitet og Samisk høgskole en økning i søkertallet til samiske lærerutdanninger.

Tor Dybdal-Holthe

ØKNING: Kommunikasjonsleder ved Nord Universitet, Tor Dybdal-Holthe, er fornøyd med søkertallene til de samiske lærerutdanningene.

Foto: Tor Dybdal-Holthe / Nord Universitet

Det er 6 søkere til lulesamisk grunnskolelærerutdanning i Bodø, og 4 søkere til sørsamiske lærerutdanningen i Levanger.

Denne økningen er universitetet fornøyde med.

Dette studiet er svært viktig. Vi kommer til å gjennomføre studiet selv om det bare er en eller to studenter, forteller kommunikasjonsleder ved Nord Universitet Tor Dybdal-Holthe.

Les også Samordna opptak viser krise for lærerutdanningene

Mattetime

Dobbelt så mange søkere

Rektor ved Samisk høgskole, Laila Susanne Vars, forteller at stor markedsføring har gitt gode resultater.

– Vi har markedsført på Facebook og delt informasjon om disse studiene på alle de stedene der det er mulig å spre informasjon, sier Vars.

Rektoren gleder seg stort over resultatet.

– Vi vet at det er vanskelig å rekruttere til lærerutdanningene, også ved større universiteter. Vi er veldig fornøyde, sier hun.

Laila Susanne Vars

FORNØYD: Rektor ved Samisk høgskole, Laila Susanne Vars, er veldig fornøyd med årets søkertall.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Fra høsten starter en ny utdanning av førskolelærere ved Høgskolen.

Hele 10 søkere har dette som førstevalg.

– Nå begynner arbeidet med å beholde søkerne, slik at de ikke velger andre universiteter og studier, sier Vars.

«Gratis» utdanning

I vår rekrutterte Sametinget tre lærerstudenter til å verve andre studenter til samiske lærerutdanninger for å øke søkertallene.

Amalie Urheim, Dan-Jonas Sparrok ja Anne Ragnhild Porsanger leat prošeaktabargit Sámedikki rekrutterenprošeavttas. 
Amalie Urheim, Dan-Jonas Sparrok og Anne Ragnhild Porsanger er prosjektmedarbeidere i Sametingets rekrutteringsprosjekt.

Amalie Urheim, Dan-Jonas Sparrok og Anne Ragnhild Porsanger dekker hvert sitt samiske språkområde.

Foto: Privat

Amalie, Dan-Jonas og Anne Ragnhild har delt informasjon om Sametinget og Statens Lånekasse sine stipendordninger blant annet på TikTok.

Jobber for Sametinget og bruker TikTok til å verve flere samiske lærerstudenter.

Anne Ragnhild deler informasjon på TikTok for å lokke flere studenter til samisk lærerutdanning.

Foto: TikTok

Nå ser det ut som at kampanjen kan ha fungert.

– Summen av tiltak utgjør en tilnærmet gratis utdanning, og det er viktig at vi informerer om den, slik at flest mulig unge kan benytte seg av denne muligheten, sier Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen synes tallene er veldig gledelige.

Foto: Vaino Rensberg / Sametinget

Nå ser Mikkelsen på årets søkertall med entusiasme:

Hvis Sametingets tiltak har bidratt til gode søkertall blir jeg glad. Det er mange aktører som har jobbet aktivt med rekruttering og med å spre informasjon om utdanningstilbudene. Disse søkere kan vente seg mange jobbtilbud, lover han.

Diehtosiida

KAN SØKE I SOMMER: Et tiltak som både Samisk høgskole (bildet) og Nord Universitet vil benytte seg av er å åpne for flere søkere i sommer, selv om søknadsfristen nå er over.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Les også Desperat etterspørsel på lærere med samiskkompetanse

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

Les også Brenna: – Å få flere barn til å velge samisk er prioritert oppgave

Tonje Brenna (Ap)

Susanne byttet studieretning da hun så tilstanden til det samiske språket

Korte nyheter

  • Erke lea ohcan gielddadirektevravirggi

    Guđas dáhtošedje bargat gielddadirektevran Deanus.

    Okta dain lea Guovddášbellodaga sámediggejoavkku parlamentáralaš jođiheaddji Elisabeth Erke. Son lea maid Deanu musea jođiheaddji.

    Rune Seim, guhte dál doaibmá gielddadirektevran, lea maid ohcan virggi.

    Ávisa ifinnmark dat lea almmuhan ohcciid listtu (dárbbašat čoavddasáni).

    Deanu ovddeš gielddadirektevra, Inger Eline Fjellgren Eriksen heittii 2023:s.

    Elisabeth Erke
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Seks ønsker å bli sjef i Tana

    Seks personer har søkt på den ledige stillingen som kommunedirektør i Tana kommune. Det skriver ifinnmark.
    Stillingen står ledig etter at Inger Eline Eriksen Fjellgren sluttet for å bli ny sjef for Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Tana bru
    Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK
  • FeFo ferdig med sitt innlegg i Karasjok-saken: – Vi har fortalt det vi mener er rett

    Finnmarkseiendommen (FeFo) avsluttet i dag sin redegjørelse under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken.

    Máhkarávju siida, en gruppe reineiere fra Karasjok, som har sommerbeite på Magerøya i Finnmark, er partshjelp for FeFo i Høyesterett. Siidaens advokat, Brynjar Østgård, har også redegjort for siidaens syn. De mener det kan bli utfordrende for reindrifta å forholde seg til flere grunneiere, dersom lokalbefolkningen i Karasjok skulle få kollektiv eiendomsrett til grunnen i hele Karasjok kommune. De mener det beste er at FeFo fortsatt eier og forvalter grunnen i hele Finnmark.

    FeFo-direktør Jan Olli er fornøyd med innsatsen til FeFos advokat, Frode Innjord, som i nesten tre dager har redegjort for FeFo:s syn i saken. FeFo mener som kjent at de etter finnmarkslovens opprettelse fikk overført all usolgt grunn i Finnmark fra staten.

    Til den samiske avisa Ávvir uttaler Olli at de nå har redegjort godt for hvorfor de mener FeFo eier grunnen i Finnmark.

    – Advokaten har sagt alt det vi hadde forberedt av informasjon om denne saken og han har forklart saken grundig og godt. Jeg synes det har gått bra, så er det jo opp til domstolen å ta en avgjørelse. Vi har fortalt det vi mener er rett, sier han.

    I morgen er det advokat Caroline Lund som starter med sitt innlegg på vegne av Karasjok kommune, Karasjok sameforening og enkelte lag og foreninger i Karasjok.

    Dette er den gruppen som vant fram med sitt syn i Utmarksdomstolen.

    Domstolen avsa dom i saken i april 2023 under dissens. 3 av fem dommere mente at eiendomsretten tilhører lokalbefolkningen i Karasjok. Mindretallet mente at FeFo har eiendomsretten.

    FeFo-direktør Jan Olli samen med Mathis Somby i Høyesterett
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK