Samordna opptak viser krise for lærerutdanningene

Det var direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som la frem de harde fakta på NTNU mandag:

135.980 personer har søkt høyere utdanning i år. Det er drøye 1000 flere enn i fjor. Flest har NTNU som sitt førstevalg – 23.981 søkere er en økning på 1,9 prosent.

• Se alle tall og tendenser her

Til stede i Trondheim var også høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

– Vi aldri har tilbudt flere studieplasser flere steder. Dette vil være det året der flest blir tatt opp på studiet de ønsker seg. Det er veldig bra. Det som er bekymringsfullt er at vi innenfor deler av lærerutdanningene våre har flere studieplasser enn vi har søkere.

Borten Moe sier det offentlige ordskiftet knyttet til skole og læreryrket i Norge med fordel kunne vært mer nyansert enn det tidvis har vært.

– Det kan handle om hvordan vi setter opp og organiserer lærerutdanningene våre. Kanskje må vi også se på de økonomiske ordningene for lærerstudentene, om det viser seg å være en flaskehals.

Kraftig nedgang for lærerutdanningene

Søkertallene til lærerutdanningene i landet går nemlig med 21,8 prosent. Nedgangen rammer både grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Ved NTNU er nedgangen på 17,1 prosent.

– Det er svært bekymringsfullt at vi har en kraftig nedgang av søkere til lærerutdanningene. Dette er først og fremst et nasjonalt problem, men det berører også NTNU i stort omfang, sier NTNUs prorektor for utdanning Marit Reitan.

– Dette var det vi var redde for, og tallene bekrefter at nedgangen er stor både i distriktene og i de større studiebyene. Vår innsats for å rekruttere, utdanne og beholde lærere må forsterkes, sier Lise Selnes, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning.

Leder i organisasjonen Pedagogstudentene Lars Strande Syrrist har en krassere tone:

«Dette er de dårligste søkertallene vi har sett i manns minne og Borten Moe tør ikke å si at dette må det gjøres noe med. Det viser at regjeringen ikke ønsker, eller er i stand til, å gjøre noe med problemet.»

Pedagogstudentene er landets største lærerstudentorganisasjon med over 20.000 medlemmer fra alle lærerutdanningene over hele landet.

Litt mer positivt i Volda

Ved Høgskulen i Volda er det også færre som vil bli lærere, selv om nedgangen ikke er like stor som ellers i landet. Det sier rektor Johann Roppen.

– I Volda er det også færre søkere enn vi skulle ønske oss, men det er litt trøst i at det ikke er så ille som i resten av landet, når man ser på utviklingen fra i fjor. Så det er vi glade for, men det er generelt trist lesing.

Ved høgskolen har det delvis vært en økning på lærerutdanning for trinn 1–7. I Volda har det heller ikke gått like mye tilbake på lærerutdanning 5.–10. trinn som ellers i landet.

– Dette er noe alle vi som er opptatt av utdanning i skolen har snakket om i mange år. Lærerutdanningen er viktig i alle regioner. Men jeg tror man må se på årsaker som ligger utenfor lærerutdanningen om en skal lete etter forklaringen. Altså hvordan det er i skolen og samfunnet, sier Roppen.

– En alvorlig situasjon for landet

Også helsefagene opplever nedgang i år, med 7,5 prosent færre søkere på landsbasis. Dette skjer samtidig som mangelen på helsepersonell er vedvarende høy.

Den nasjonale nedgangen i søkningen til lærer, barnehagelærer- og sykepleieryrket er også merkbar på Vestlandet. På Høgskulen på Vestlandet har det vært nær en halvering i søkere med disse fagene som førstevalg.

– Det er en alvorlig situasjon for landet. Vi har sett nedgang over noen år nå, og her må det handles raskt fremover. Vi har ikke råd til å vente, sier prorektor Anne-Grethe Naustdal.

Hun påpeker at utfordringen er sammensatt.

– Her må også myndigheter og arbeidslivet på banen. Vi må se helheten i dette.

Om sykepleierutdanningen sier høyere utdanningsminister Borten Moe at det enn så lenge er god søking på studiet.

– Det er mange flere som søker enn det er plasser, og målet er at vi fyller opp plassene med motiverte og kvalifiserte søkere som gjennomfører og kan bidra ut i samfunnet. Målet er ikke å ha to eller tre ganger flere søkere enn studieplasser.

Skjev kjønnsfordeling

I år er andelen menn som søker høyere utdanning under 40 prosent.

Blant søkerne til studiene i psykologi profesjon, medisin, veterinær og tannlege utgjør menn et stort mindretall. For eksempel er det kun 29 prosent menn blant søkerne til medisinstudiet.

– Kjønnsubalansen forplanter seg i arbeidslivet og vi er bekymret for at denne skjevheten på lang sikt vil gå utover tilbudet og tjenestene til helsesektoren, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Akademikerne har støttet å innføre kjønnskvoter.

– Vi står i fare for at skyhøye karakterkrav skremmer bort gutter fra å søke. Da går vi glipp av mange dyktige mannlige psykologer, leger og jurister, men som har hårfint lavere karakterer enn jentene på videregående. Derfor er det viktig å innføre tiltak som kan gjøre at flere gutter søker seg til studier med høyt snitt.

Randeberg ser imidlertid positivt på at kvinneandelen øker innenfor de mannsdominerte studiene innen realfag og teknologi.

– Det er gledelig å se at andelen kvinner som søker seg til realfag og teknologi fortsetter å øke. Mangfold bidrar positivt til innovasjon og utvikling.

NHH mest populær

135.980 personer har søkt på et rekordstort studietilbud: 65.590 studieplasser fordelt på 27 universiteter og høyskoler i hele landet.

Og det er Norges Handelshøyskole i Bergen som er landets mest populære studieprogram – for fjerde år på rad.

– Vi tilbyr en bunnsolid utdanning for framtidens arbeidsliv. Med en grad fra NHH, får de fleste bransjer og en ettertraktet kompetanse, sier rektor Øystein Thøgersen.

Positivt for fagskolene

Også fagskolene har en oppsving: 13.453 personer søkt en fagskoleutdanning – en oppgang på rundt 10 prosent. Og aldri før har det vært tilbudt flere studieplasser.

– Vi ønsker at fagskolesektoren skal vokse i takt med arbeidslivets økte kompetansebehov og at høyere yrkesfaglig utdanning skal være et likeverdig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning, sier Arbeiderpartiets Lise Selnes.

Ola Borten Moe er enig.

– Regjeringen satser stort på fagskoler, og det er positivt at enda flere får opp øynene for mulighetene en fagskoleutdanning gir. Her utdannes kandidater som det er stor etterspørsel etter i næringslivet.