Brenna: – Å få flere barn til å velge samisk er prioritert oppgave

– Det å rekruttere flere til å bruke språket og at det går an å bruke det i skolen, det er noe av det viktigste, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

På besøk hos samiske elever på Nedre Bekkelaget skole tar hun frem det hun selv har lært av samiske uttrykk.

– Bures, mu namma lea Tonje.

Barna smiler og nikker ivrig og svarer med å fortelle på samisk hva de heter.

Det er neppe tilfeldig at statsråden trår til på samisk. Hun vet nå at dette er en oppgave som krever stort engasjement og hardt arbeid.

Alvoret i situasjonen for foreldre som forsøker å videreføre språket til neste generasjon har både Riksrevisjonen, Sametinget og foreldrene selv forsøkt å gi beskjed om i flere år.

I tillegg til at det er stor rift om de få samisklærerne som finnes, er det også mangel på samiske læremidler. Varierende tilbud i fjernundervisningen gjør også sitt til at mange elever ikke synes at det er så kult med samisk lenger.

Innrømmer manglende tilbud

Fredag kommer regjeringen med den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv, der de nettopp fremhever at det skal satses for å styrke samisk i hele utdanningsløpet.

Og for første gang så er Sametinget og regjeringen enig i hva som er situasjonen for mange samiske barn i dag.

Brenna bekrefter at regjeringen i meldingen anerkjenner utfordringene med å innfri samiske barns rettigheter til opplæring i samisk.

– Vi har en beskrivelse av virkeligheten som jeg opplever at Sametinget og regjeringen er enige om, sier hun.

– Forventer ordentlig oppfølging

Sametingspresident Silje Karine Muotka har også tatt turen til Oslo samiske skole.

Hun har registrert at skiftende regjeringer har levert meldinger om samisk språk og kultur, uten at det har gjort det enklere for alle samiske foreldre å få samiskundervisning til sine barn.

For første gang på lenge ser hun litt mer optimistisk på situasjonen.

– Den nye meldingen belyser for første gang hvor hardt samiske foreldre må kjempe for samisk undervisning i hele Norge, og mange samiske barn får ikke undervisning i samisk, slik de har krav på, sier Muotka.

Meldingen kartlegger nå svært mange av de utfordringene som Sametinget og mange andre i det samiske samfunnet har visst om lenge.

– Derfor har jeg store forventninger til at det blir en ordentlig oppfølging.
Målet fra Sametingets side er at foreldre og elever ikke skal kjempe hvert år, dag for dag, for å sikre det de har krav på, ifølge opplæringsloven. Nemlig god nok samisk undervisning, sier hun.

Gaute (9 år): – Vil bli advokat eller samisklærer

På besøk hos 4.-klassingene ved Oslo samiske skole var både statsråden og sametingspresidenten nysgjerrig på elevenes fremtidsplaner.

Gaute, som har slekt i Sør-Varanger, var klar for å ta sin del av samfunnsansvaret.

– Jeg har lyst til å bli enten advokat eller samisklærer. Det er viktig å ha flere samisklærere, slik at flere kan lære seg samisk, sier Gaute.

Også kameraten Ivar (9) har tenkt det samme.

– Jeg har lyst til å bli koder, men hvis det ikke går så har jeg lyst til å bli samisklærer sier han.

Statsråden lot seg imponere over elevene.

– Jeg holder på Gaute og alle andre som er entusiastiske samisk-brukere. Det mener jeg er veldig viktig. Hvis han velger å bli samisklærer så tror jeg at vi trenger sånne som Gaute, som er entusiastiske for språket og som har lyst til å jobbe i skolen, sier Brenna.

Fikses ikke med pennestrøk

Både Brenna og Muotka er tydelig på at meldingen i seg selv ikke løser problemer med mangel på samisklærere i Norge.

– Denne meldingen er først og fremst en situasjonsbeskrivelse, et oppdrag vi gir oss selv for å ta tak i dette, sier Brenna.

Sammen med Sametinget skal regjeringen konkretisere tiltak. Muotka er tydelig på at det blant annet må bety økonomisk styrking av samiske utdanningsinstitusjoner.

Det skal nå jobbes med at kommuner, skoler og andre offentlige institusjoner blir mer bevisst ansvaret de har for å sikre undervisning i samisk.

– Ingen tror at dette blir enkelt eller bare kan fikses med et pennestrøk eller et vedtak. Det hadde vi gjort for lengst. Men det å jobbe systematisk med disse tingene over tid tror jeg kan ha effekt, sier Brenna.

Geahča ášši sámegillii: