Hopp til innhold

Brenna: – Å få flere barn til å velge samisk er prioritert oppgave

Det er stor mangel på samisklærer i Norge og mange samiske barn gir opp samiskundervisningen. Nå lover regjeringen å rette på dette.

Tonje Brenna (Ap)

STOR OPPGAVE: Kunnskapsminister Tonje Brenna er opptatt av at flere samiske ungdommer fullfører videregående skole med samisk. Da kan de nemlig også gå videre og utdanne seg til lærere.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det å rekruttere flere til å bruke språket og at det går an å bruke det i skolen, det er noe av det viktigste, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

På besøk hos samiske elever på Nedre Bekkelaget skole tar hun frem det hun selv har lært av samiske uttrykk.

– Bures, mu namma lea Tonje.

Barna smiler og nikker ivrig og svarer med å fortelle på samisk hva de heter.

Statsråd Tonje Brenna på besøk hos elever ved Oslo samiske skole på Nedre Bekkelaget.

PÅ BESØK: Kunnskapsminister Tonje Brenna besøkte de samiske elevene ved Nedre Bekkelaget skole.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det er neppe tilfeldig at statsråden trår til på samisk. Hun vet nå at dette er en oppgave som krever stort engasjement og hardt arbeid.

Alvoret i situasjonen for foreldre som forsøker å videreføre språket til neste generasjon har både Riksrevisjonen, Sametinget og foreldrene selv forsøkt å gi beskjed om i flere år.

I tillegg til at det er stor rift om de få samisklærerne som finnes, er det også mangel på samiske læremidler. Varierende tilbud i fjernundervisningen gjør også sitt til at mange elever ikke synes at det er så kult med samisk lenger.

Les også Hver tredje elev slutter på samiskundervisningen i grunnskolen

Innrømmer manglende tilbud

Fredag kommer regjeringen med den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv, der de nettopp fremhever at det skal satses for å styrke samisk i hele utdanningsløpet.

Og for første gang så er Sametinget og regjeringen enig i hva som er situasjonen for mange samiske barn i dag.

Sametingspresident Silje Karine Muotka og kunnskapsminister Tonje Brenna besøker Oslo samiske skole.

STOLTE ELEVER: Elever ved Nedre Bekkelaget skole er stolt over at akkurat deres skole har samiskundervisning i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Brenna bekrefter at regjeringen i meldingen anerkjenner utfordringene med å innfri samiske barns rettigheter til opplæring i samisk.

Vi har en beskrivelse av virkeligheten som jeg opplever at Sametinget og regjeringen er enige om, sier hun.

Les også Vivian (49) kjemper for å videreføre et av verdens mest truede språk

Vivian Aira, Kaija og Erik

– Forventer ordentlig oppfølging

Sametingspresident Silje Karine Muotka har også tatt turen til Oslo samiske skole.

Hun har registrert at skiftende regjeringer har levert meldinger om samisk språk og kultur, uten at det har gjort det enklere for alle samiske foreldre å få samiskundervisning til sine barn.

For første gang på lenge ser hun litt mer optimistisk på situasjonen.

– Den nye meldingen belyser for første gang hvor hardt samiske foreldre må kjempe for samisk undervisning i hele Norge, og mange samiske barn får ikke undervisning i samisk, slik de har krav på, sier Muotka.

Samiske elever og lærer på Oslo samiske skole

OSLO SAMISKE SKOLE: Fra venstre: Ivar Hauge Bakkland, Ragna Bruvik Skavdal og Gaute Levy Randa. Bak står lærer Máre Helander.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Meldingen kartlegger nå svært mange av de utfordringene som Sametinget og mange andre i det samiske samfunnet har visst om lenge.

– Derfor har jeg store forventninger til at det blir en ordentlig oppfølging.
Målet fra Sametingets side er at foreldre og elever ikke skal kjempe hvert år, dag for dag, for å sikre det de har krav på, ifølge opplæringsloven. Nemlig god nok samisk undervisning, sier hun.

Les også Sarah Marie reiser 3400 km for å snakke samisk – foreldrene må betale

Sarah Marie Nedregotten Gaup

Gaute (9 år): – Vil bli advokat eller samisklærer

På besøk hos 4.-klassingene ved Oslo samiske skole var både statsråden og sametingspresidenten nysgjerrig på elevenes fremtidsplaner.

Gaute, som har slekt i Sør-Varanger, var klar for å ta sin del av samfunnsansvaret.

– Jeg har lyst til å bli enten advokat eller samisklærer. Det er viktig å ha flere samisklærere, slik at flere kan lære seg samisk, sier Gaute.

Gaute (9)

POTENSIELLE KARRIERER: Gaute (9) vil enten bli advokat eller samisklærer i fremtiden.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Også kameraten Ivar (9) har tenkt det samme.

– Jeg har lyst til å bli koder, men hvis det ikke går så har jeg lyst til å bli samisklærer sier han.

Statsråden lot seg imponere over elevene.

– Jeg holder på Gaute og alle andre som er entusiastiske samisk-brukere. Det mener jeg er veldig viktig. Hvis han velger å bli samisklærer så tror jeg at vi trenger sånne som Gaute, som er entusiastiske for språket og som har lyst til å jobbe i skolen, sier Brenna.

Les også Susanne byttet studieretning da hun så tilstanden til det samiske språket

Susanne Næss Guttorm foran OsloMet

Fikses ikke med pennestrøk

Både Brenna og Muotka er tydelig på at meldingen i seg selv ikke løser problemer med mangel på samisklærere i Norge.

Denne meldingen er først og fremst en situasjonsbeskrivelse, et oppdrag vi gir oss selv for å ta tak i dette, sier Brenna.

Sammen med Sametinget skal regjeringen konkretisere tiltak. Muotka er tydelig på at det blant annet må bety økonomisk styrking av samiske utdanningsinstitusjoner.

Silje Karine Muotka (NSR) og Tonje Brenna (Ap)

GODE KUNNSKAPER I SAMISK: Muotka og Brenna er opptatt av at flere samiske elever må motiveres til å holde på det samiske språket gjennom hele utdanningsløpet.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det skal nå jobbes med at kommuner, skoler og andre offentlige institusjoner blir mer bevisst ansvaret de har for å sikre undervisning i samisk.

Ingen tror at dette blir enkelt eller bare kan fikses med et pennestrøk eller et vedtak. Det hadde vi gjort for lengst. Men det å jobbe systematisk med disse tingene over tid tror jeg kan ha effekt, sier Brenna.

Geahča ášši sámegillii:

Korte nyheter

  • Daelie jienebh maehtieh elbïjlem noerhtesne nuhtjedh

    75 prosenth jienebh spaajhtelaaderh Romsesne dan jaepien båateme. Daelie maahtah elbïjlem 212 ovmessie sijjine laadedh. Lea 121 jienebh goh snjaltjen dæjman.

    Finnmarksne laadesïjjieh 37 prosentine læssanamme, menh annje tjïelte mij vaenemes stasjovnh utnieh. Sisdajven tjïelte 1334 stasjovnh åtna.

    – Stoerre ulmie åtna. Almetjh mij elbïjle vuejieh Noerhte-Nöörjesne buerie nuepie åadtjoeh, juktie maehtieh elbïjle goh sïejhme bïjlem nuhtjedh, gaskesadtemeåejvie Elbïjleforenigsne, Unni Berge jeahta.

    Ladestasjon Sommarøy

    Stor økning av elbilladere i nord: – Kan bruke elbilen som en helt vanlig bil

    Ingen fylker har større økning av nye hurtigladestasjoner enn Troms.

  • DSB øker beredskapen for skogbrann i Nord-Norge

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har besluttet å sette ekstra skogbrannhelikopter i Tromsø fra tirsdag til torsdag.

    Statens skogbrannhelikopter er normalt i beredskap fra 15. april og til 15. august, skriver DSB på sin nettside.

    I perioden 16.- til 18. juli har DSB besluttet å sette ekstra beredskap utover den faste beredskapen med skogbrannhelikopteret som er plassert på Torp.

    Skogbrannhelikopter kan tilkalles til branner som er kritiske, og har stort potensial for spredning. DSB oppfordrer brann- og redningsvesenet om å være oppmerksom på faren for skog-, lyng- og krattbrann, og be om støtte fra skogbrannhelikopter tidlig i et brannforløp.

    (©NTB)

  • Baernie vuajahtalleme bïjleste

    Les på norsk.

    12 jaepien båeries baernie skïemtjegåetesne mænngan vuajahtalleme bïjleste tjïektjede-sygkelisnie, Singsakerisnie, Tråantesne.

    Baernie sov fuelhkine vööji gosse vuajahtalleme bïjleste. Dïhte rööpses ålmesne vööji.

    Dïhte eevre laarhkeni, jïh daelie St. Olavs hospitaalesne sov fuelhkine.

    Henslengte sparkesykler i Oslo.
    Foto: Vegar Erstad / NRK