Hopp til innhold

To ord kan stoppe avtalen

Ordene «historiske rettigheter» kan skape trøbbel for sametingspresidenten og hans råd. Avtalen med regjeringen om 3.000 tonn torsk står i fare.

Fiske på Varangerfjorden med båten "Jim Håvard"

Fisk kan gå over bord på grunn av to ord (illustrasjonsfoto).

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi vet godt at sjøsamene ikke lenger har tid til å vente. Nå er tiden inne for å finne løsninger og lovbeskyttelse for disse, sier visepresident Laila Susanne Vars til NRK.

Sammen med sametingsrådet kjemper hun for at Sametingets plenum skal akseptere avtalen som ble gjort 9. mai i år . Den gir folk i de sjøsamiske kyst- og fjordområdene 3.000 tonn torsk.

Vil prøve saken for folkeretten

Norske Samers Riksforbund (NSR) sier nei til avtalen , og vil ha prøvd hele saken for folkeretten.

– Den fremforhandlede avtalen er så langt fra kystfiskeutvalget innstilling at den på ingen måte sikrer sjøsamenes historiske rettigheter til fisket. Avtalen gir ingen garanti for en eneste hyse i framtida, sier nestleder i NSRs sametingsgruppe, Geir Tommy Pedersen til NRK.

HVA MENER DU? Gi din stemme i boksene nederst i artikkelen.

Visepresidenten mener Sametinget har mulighet til å bringe alle type saker inn for internasjonale organer, men dette vil ta tid.

– Dette betyr alle må vente ennå lenger på løsninger, og det er ikke vi innstilt på nå, sier Vars.

– En god sak

1. amanuensis ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, Ande Somby, mener en av mulighetene for Sametinget er å prøve saken for de nasjonale domstolene.

Ande Somby

Ande Somby.

Foto: NRK

– Denne prosessen må gjennomføres før den eventuelt kan prøves for de internasjonale domstolene. Dermed kan det ta minst fem år før saken kan reises internasjonalt, sier han til NRK.

Somby mener Sametinget ville hatt en god sak.

– Kystfiskeutvalget har i sin innstillingen dokumentert både de faktiske og juridiske sidene på en god måte, sier han.

Han vil ikke si noe om Sametinget bør gå til sak mot staten.

– I alle fall foreligger det et godt grunnlag til å gjøre det, sier han.

– Har ikke tid til å vente

Laila Susanne Vars som selv er jurist, er enig at grunnlaget for å anmelde staten Norge er tilstede. Hun mener imidlertid at Sametinget kan klage Norge inn for FN fordi staten ikke har akseptert samenes historiske rettigheter til fisket.

– På vegne av folket i de sjøsamiske områdene ønsker vi handling nå. De har ikke tid til å vente lenger ettersom mange allerede er kastet på land. Avtalen vi har fått i stand er et steg i riktig retning. Som samepolitikere har vi et ansvar å hjelpe folket nå, sier Vars.

Hun mener avtalen sikrer folket kvoter, og ikke minst at større båter ikke slipper inn i fjordene hvor småbåtene henter sine fangster.

– Nå ønsker vi å gjøre noe konkret framfor å avvise alt sammen. Vi frykter at det kan gå lang tid før det blir en avklaring dersom vi avviser avtalen nå.

Visepresidenten understreker at Sametinget vil arbeide videre med spørsmålet om en anerkjennelse av de historiske rettighetene.

– Meningsløst

Professor Ottar Brox mener det ikke er noen tvil om at kystfolket har kollektive rettigheter.

– Derfor er det helt meningsløst at en fiskeriminister med et pennestrøk skal ta i fra dem disse rettighetene. Det er helt opplagt at kystbefolkningen har historiske rettigheter, og det er et overgrep at disse er privatisert, sier Brox til NRK.

Hva mener du?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.

  • Utmarksdomstolen avsluttet Karasjoksaken

    Etter tre uker avsluttet Utmarksdomstolen Karasjoksaken i dag.

    Når dom i saken faller er ikke klart, men ingen tror at den vil komme før påske.

    To grupper har krevd eierrettigheter til land og vann i Karasjok, etter at flertallet i Finnmarkskommisjonen i 2019 konkluderte med at Karasjok tilhører lokalbefolkningen. Dette var ikke Finnmarkseiendommen enig i.

    Over 15.000 sider med dokumentasjon er lagt frem i saken i løpet av disse tre ukene. Om en av partene anker dommen fra Utmarksdomstolen, går saken til behandling i Høyesterett.

    – Staten har spurt samene om hvem de mener at Karasjok tilhører og nå har de fått svar på spørsmålet, sier Karasjokordfører Svein Atle Somby. Karasjok kommune og Karasjok Sameforening er en av partene i saken mot Finnmarkseiendommen.

  • Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui 

    Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui, ovdalgo 2023/2024 boazodoallošiehtadallamat leat álgán, čállá IFinnmark. Das lea 8 miljovnna lassáneapmi otnáš šiehtadusa ektui.

    Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvvi (NBR) gáibádus boazodoallošiehtadussii bođii árabut dán mánu. Šiehtadusa sturrodat lea 260 miljovnna kruvnna, 80 miljovnna kruvnna eanet go dálá šiehtadus.

    Stáhta ja NBR šiehtadallaba juohke jagi ođđa boazodoallošiehtadusa.

    Šiehtadallamat gaskal stáhta ja NBR:a álget guovvamánu 7.beaivve ja loahpahuvvojit maŋimuštá njukčamánu 1.beaivve

    Inge Even Danielsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK