Hopp til innhold

To ord kan stoppe avtalen

Ordene «historiske rettigheter» kan skape trøbbel for sametingspresidenten og hans råd. Avtalen med regjeringen om 3.000 tonn torsk står i fare.

Fiske på Varangerfjorden med båten "Jim Håvard"

Fisk kan gå over bord på grunn av to ord (illustrasjonsfoto).

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi vet godt at sjøsamene ikke lenger har tid til å vente. Nå er tiden inne for å finne løsninger og lovbeskyttelse for disse, sier visepresident Laila Susanne Vars til NRK.

Sammen med sametingsrådet kjemper hun for at Sametingets plenum skal akseptere avtalen som ble gjort 9. mai i år . Den gir folk i de sjøsamiske kyst- og fjordområdene 3.000 tonn torsk.

Vil prøve saken for folkeretten

Norske Samers Riksforbund (NSR) sier nei til avtalen , og vil ha prøvd hele saken for folkeretten.

– Den fremforhandlede avtalen er så langt fra kystfiskeutvalget innstilling at den på ingen måte sikrer sjøsamenes historiske rettigheter til fisket. Avtalen gir ingen garanti for en eneste hyse i framtida, sier nestleder i NSRs sametingsgruppe, Geir Tommy Pedersen til NRK.

HVA MENER DU? Gi din stemme i boksene nederst i artikkelen.

Visepresidenten mener Sametinget har mulighet til å bringe alle type saker inn for internasjonale organer, men dette vil ta tid.

– Dette betyr alle må vente ennå lenger på løsninger, og det er ikke vi innstilt på nå, sier Vars.

– En god sak

1. amanuensis ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, Ande Somby, mener en av mulighetene for Sametinget er å prøve saken for de nasjonale domstolene.

Ande Somby

Ande Somby.

Foto: NRK

– Denne prosessen må gjennomføres før den eventuelt kan prøves for de internasjonale domstolene. Dermed kan det ta minst fem år før saken kan reises internasjonalt, sier han til NRK.

Somby mener Sametinget ville hatt en god sak.

– Kystfiskeutvalget har i sin innstillingen dokumentert både de faktiske og juridiske sidene på en god måte, sier han.

Han vil ikke si noe om Sametinget bør gå til sak mot staten.

– I alle fall foreligger det et godt grunnlag til å gjøre det, sier han.

– Har ikke tid til å vente

Laila Susanne Vars som selv er jurist, er enig at grunnlaget for å anmelde staten Norge er tilstede. Hun mener imidlertid at Sametinget kan klage Norge inn for FN fordi staten ikke har akseptert samenes historiske rettigheter til fisket.

– På vegne av folket i de sjøsamiske områdene ønsker vi handling nå. De har ikke tid til å vente lenger ettersom mange allerede er kastet på land. Avtalen vi har fått i stand er et steg i riktig retning. Som samepolitikere har vi et ansvar å hjelpe folket nå, sier Vars.

Hun mener avtalen sikrer folket kvoter, og ikke minst at større båter ikke slipper inn i fjordene hvor småbåtene henter sine fangster.

– Nå ønsker vi å gjøre noe konkret framfor å avvise alt sammen. Vi frykter at det kan gå lang tid før det blir en avklaring dersom vi avviser avtalen nå.

Visepresidenten understreker at Sametinget vil arbeide videre med spørsmålet om en anerkjennelse av de historiske rettighetene.

– Meningsløst

Professor Ottar Brox mener det ikke er noen tvil om at kystfolket har kollektive rettigheter.

– Derfor er det helt meningsløst at en fiskeriminister med et pennestrøk skal ta i fra dem disse rettighetene. Det er helt opplagt at kystbefolkningen har historiske rettigheter, og det er et overgrep at disse er privatisert, sier Brox til NRK.

Hva mener du?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK