Hopp til innhold

Ja til lovfestet fiskerett

– En milepæl er oppnådd, sa sametingspresident Egil Olli rett etter at Sametinget og regjeringen på overtid langt på vei ble enige om en lovfestet fiskerett for fjord- og kystbefolkningen i den nordligste landsdelen.

Sametingspresident Egil Olli og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen

BETENKT: – Milepæl, sa Olli. Men kroppsspråket var ikke like entusiastisk.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Men smilet satt langt unna. Det er fortsatt uenighet om befolkningen i de sjøsamiske områder har "historiske rettigheter".

– På dette punktet er vi enige om at vi er uenige, sa fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen på pressekonferansen rett etter konsultasjonene i Nesseby.

På forhånd hadde Olli tilkjennegitt at Sametinget vanskelig kan kompromisse bort kravet om "historiske rettigheter" i lovteksten.

– Vi hadde selvsagt sett at resultatet hadde blitt enda bedre enn det vi oppnådde, fremholdt Egil Olli.

Fra pressekonferansen i Nesseby

F.v: Marianne Balto, Aili Keskitalo, Laila Susanne Vars, Egil Olli og Lisbeth Berg-Hansen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametinget og regjeringen har en ulik forståelse om hvor langt de folkerettslige forpliktelser strekker seg i fiskerispørsmål.

– Denne uenigheten vil bli synliggjort i dokumentet som regjeringen legger frem for Stortinget, lovet fiskeriministeren.

– Det aller viktigste for meg er å gi et innhold med tiltak som gir samer og folk i kystområdene mulighet til å få inntekt som gjør at de ivaretar samisk kultur og språk, sa fiskeriministeren.

Utvidet virkeområde

Forslagene til tiltak er i hovedsak at det lovfestes en rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap i åpen gruppe.

Publikum ventet spent på resultatet

STOR INTERESSE: Publikum ventet spent på resultatet fra konsultasjonsmøtet mellom Sametinget og fiskeriministeren.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Dette gjelder for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Unntaket er deler av Tromsø kommune.

Denne delen av enigheten innebærer at virkeområdet blir utvidet i forhold til det hva Kystfiskeutvalget hadde foreslått. Utvalget hadde gått inn for en lovbeskyttet fiskerett kun i Finnmark og Nord-Troms.

Sametingets og regjeringens forutsetning om lovfestet fiskerett, innebærer at man har et merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrert i fiskermanntallet.

Samisk bruk skal vedlegges

Havressursloven får videre en ny bestemmelse om at det skal legges vekt på samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter.
Det er først og fremst denne delen av teksten som sametingspresidenten kaller for en milepæl.

– Og jeg er sikker på at virkemidlene som vi nå er blitte enige om, vil sikre fremtiden for lokalbefolkningen i virkeområdet, sa Olli.

Det settes av en tilleggskvote på 3000 tonn til åpen gruppe i virkeområdet.

Uenighet om myndighet

Videre er det foreslått å opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland som vil kunne bli en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter.

Men Sametinget og regjeringen er uenige om hvilken myndighet dette organet skal ha.

Olli mener at nemnda skal ha bestemmende myndighet, blant annet til å vedta fartøy- og redskapsreguleringer i virkeområdet. Regjeringen har vært skeptisk og vil ikke gi mer enn rådgivende myndighet til nyskapningen.

Men på dagens møte ble partene enige om at det skal med en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner.

– Fjordfiskenemndas arbeidsområder, samt hvilken betydning uttalelser fra nemnda skal ha, vil bli vurdert i dette arbeidet, forklarte fiskeriministeren.

Store båter kastes ut

For å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser er det foreslått å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak.

Også her har det vært en dragkamp, og Sametinget har måttet fire sitt krav at fartøysgrenen ikke må overstige 13 meter.

Rett til fiskeplasser

Til sist er det foreslått at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser som i dag kan framsettes for domstolene, nå skal kunne framsettes for Finnmarkskommisjonen.

Om dette er aktuelt for områdene utenfor Finnmark vil måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalget II.

Sluttbehandles i Stortinget

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen håper på at Stortinget vil kunne behandle lovforslaget i inneværende periode. Men hun ønsker ikke å sette noen tidsfrist.

– Regjeringa vil fram saken for Stortinget når Sametinget har fullført sin behandling av saken.

Korte nyheter

  • Unjárggas ođđa namma: Uuniemi

    Les på norsk.

    Unjárgga gielddastivra lea ovttajienalaččat mearridan kveana báikenamaid. Unjárgga almmolaš namma šaddá Uuniemi kveanagillii.

    – Mu mielas lea hirbmat somá go Unjárgga gielda lea mearridan almmolaš kveanagielat namaid 7 giliide ja doaivvun ahte dat sáhttá leat mielde seailluheame, nanneme ja ealáskahttime kveana giela. Dat lea okta dain eanemus uhkiduvvon gielain Eurohpás, dadjá várresátnejođiheaddji Martin Vel`ký (SV/SG) NRK Kveenii.

    Unjárgga kveana báikenamat:

    Gieldda namma: Uuniemen komuuni dahje Uuniemen kunta

    Karlebotn/Stuorravuonna: Isovuono

    Gandvik/Juvravuonna: Juuriperä

    Byluft/Builuovta: Puilahti

    Mortensnes/Ceavccageađgi: Morttinen

    Bergeby/Boaresárku: Pärkepyy

    Nesseby/Unjárga: Uuniemi

    Nyelv/Ođđajohka: Uusijoki

    Martin Vel´ký
    Foto: Privat
  • Almmolaš suohkanluohti mearriduvvon

    Les på norsk.

    Gáivuona suohkanstivra mearridii geassemánu 20. b ahte luohti «Gáivuotna - Kåfjord» man Herman Rundberg lea bidjan galgá leat suohkana almmolaš luohti.

    Svein Leiros, gii buvttii evttohusa almmolaš luođi birra, dadjá ahte dát lea hirbmat stuorra ášši.

    – Dat ahte mii oažžut almmolaš Gáivuonluođi lea mielde loktemin ja čalmmustahttimin sámi kultuvrra, lea maid hui buorre go mis leat dakkár ambassadevrat nu go Herman Rundberg, dadjá Leiros NRKii.

    Luohtebiddji Herman Rundberg lea ilus go luohti lea mearriduvvon suohkanluohtin.

    – Ii leat čiegus ášši ahte Gáivuonas lea leamaš guhkes ja muhtin muddui hástaleaddji mátki min mearrasámi identitehtain, mátki mas mun leamaš oassin 90-logu rájes. Historjjálaš perspektiivvas de mearkkaša dát issoras olu midjiide. Dát lea dohkkeheapmi álbmogis. Ja dovdo dego ahte leat lávken máŋga lávkki ovddasguvlui, dadjá Rundberg NRKii.

    Ovdalaččas lea almmolaš suohkanluođi evttohus bohciidahttán garra digaštallamiid Gáivuonas (ášši dárogillii.)

    Herman Rundberg
    Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde
  • Kåfjord kommune med ofisiell kommunejoik

    Loga sámegillii.

    «Gáivuotna - Kåfjord» av Herman Rundberg er Kåfjord kommunes offisielle joik. Det bestemte kommunestyret torsdag 20. juni.

    Svein Leiros, som står bak forslaget om offisiell kommunejoik, syns det er fantastisk stort.

    – Det å få en offisiell Kåfjordjoik er med på å løfte og synliggjøre den samiske kulturen, også er det utrolig stort at vi har sånne ambassadører som Herman Rundberg i lag med oss, sier Leiros til NRK.

    Joikens komponist Herman Rundberg er rørt og glad for at joiken er vedtatt som kommunejoik.

    – Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en lang og til dels utfordrende reise med vår sjøsamiske identitet i Gáivuotna-Kåfjord, en reise jeg har vært en del av siden starten av 90-tallet. Så i historisk perspektiv betyr dette så enormt mye for oss. Det er en anerkjennelse i folket. Og det føles som vi har kommet mange steg lengre, sier Rundberg til NRK.

    Tidligere har forslaget om offisiell kommunejoik skapt heftig debatt i Kåfjord.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK