Hopp til innhold

Tilrår at de samiske videregående skolene overføres til fylkeskommunen

«Staten ved Kunnskapsdepartementet har et særskilt ansvar å støtte samisk språk og kultur. Dette ansvaret kan ivaretas uten at staten eier og driver de samiske skolene.» Det kommer fram i ny rapport om bedre styring i kunnskapssektoren.

Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino

Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino er en av to samiske skoler som staten eier og driver.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til Kunnskapsdepartementet og departementets underliggende organer.

Gruppen har bestått av Svein Gjedrem og Sven Ole Fagernæs, og de overleverte sin rapport til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 6. januar 2016. Rapporten gir råd som vil legge til rette for forenkling, bedre styring og mer effektiv ressursbruk i kunnskapssektoren.

«Underlagt staten av historiske årsaker»

I rapporten skriver de blant annet dette:

«Staten ved Kunnskapsdepartementet har et særskilt ansvar å støtte samisk språk og kultur. Dette ansvaret kan ivaretas uten at staten eier og driver de tre samiske skolene. Vi tilrår derfor at de samiske videregående skolene overføres til fylkeskommunene de ligger i.»

Utdanningsdirektoratet er delegert styringen av de tre statlige samiske skolene. Det er Sameskolen i Midt-Norge i Hattfjelldal, Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk skole og reindriftsskole i Kautokeino. Skolen i Hattfjelldal har eget styre, mens de to skolene i Finnmark har felles styre. Ansvar for de tre samiske skolene ligger til departementet av historiske årsaker, skrives det i rapporten.

«Ikke statlig ansvar»

I rapporten skrives det også at eierskap og drift av skoler i utgangspunktet ikke er et statlig ansvar, og at det er et brudd med den alminnelige strukturen at departementet eier disse.

«Departementets ansvar for skolene bryter med den alminnelige ansvarsfordelingen. Grunnskoler er et kommunalt ansvar, og videregående skoler er et fylkeskommunalt ansvar. De fleste offentlig eide fagskolene er også fylkeskommunale. Ansvarsfordelingen innebærer at departementet bruker unødvendige ressurser på å forvalte eierskapet av skolene, og skolene har en uerfaren eier. I motsetning til staten er kommuner og fylkeskommuner erfarne skoleeiere. Skolene vil kunne ha nytte av å ha erfarne og kompetente eiere og være en del av et større skolefellesskap.»

NRK Sápmi har ikke fått tak i styreleder for de samiske videregående skolene Anton Dahl for en kommentar.

Sametinget har tidligere krevd at det er staten, og ikke fylkeskommunen, som skal styre de to samiske videregående skolene i Finnmark .

Samisk videregående skole i Karasjok

Samisk videregående skole i Karasjok

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby