Hopp til innhold

Mangel på samiske tolker

Ofte ren «bingo» om samiske sykehuspasienter får kommunisere med legen på eget morsmål.

Samisk pasient hos lege (illustrasjonsbilde)

Illustrasjon: Mange eldre samer har problemer med å forstå en norsktalende lege og har behov for en samisk tolk. Men det er det ikke alltid lett å få tak i ved sykehusene.

Foto: Sametinget

Marit Einejord

Samisktolk Marit Einejord har ikke alltid anledning til å tolke. Da må sykehuset forsøke å finne en ny tolk.

Foto: Norske Samers Riksforbund pressebilde

– Ofte er det bare tilfeldig om man får tak i tolk. Da må man bare ringe rundt til de store tolkeselskapene, men flere ganger får vi beskjed om at de ikke har samiske tolker.

– Hva gjør man da?

– Man leter i Gule Sider, forsøker Tolkeportalen, men det er vanskelig å finne samiske tolker. Det er ikke akseptabelt at det skal være slik på sykehus, sier Marit Einejord.

Hun er den eneste faste samiske tolken på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), som skal tilby befolkningen i den nordligste landsdelen medisinsk hjelp.

Mange av pasientene som kommer hit, er samisktalende.

Samisk språklov gir alle samisktalende rett til å bruke morsmålet i møte med offentlige helsetjenesteetater. Men dersom ikke etatene har samisktalende ansatte, må det anskaffes tolk.

Les også om «nødtolkeren» Per Klemetsen Hætta som av samvittighetsårsaker stepper inn når sykehuset i Tromsø mangler samisk tolk .

Ensom og tung jobb

Samisktolk Marit Einejord sier at det finnes mange flinke samiske tolker og oversettere i regionen, men at de færreste av dem er på jobb på sykehuset. Det kan det være flere årsaker til tror hun.

– Det er gjerne kortvarig engasjement og et arbeid som kan være tungt dersom man må formilde vanskelige beskjeder. Du er alene om jobben. Sykepleiere har kollegaer som man kan snakke med, men tolken går hjem når jobben er gjort. Der må man alene bearbeide det som kan være vanskelig.

Marit Einejord tror at det er en av årsakene til at mange slutter med tolking på sykehus, i tillegg til at de samiske tolkene foretrekker oppdrag på konferanser og seminarer. Det er mer sosialt og bedre betalt, sier hun.

Les flere sterke historier samiske pasienters møte med helse-Norge:

Etterlyser nasjonalt register

Det finnes per i dag ikke et eget nasjonalt register over samiske tolker eller tolkekompetanse i Norge. Samisktolk Marit Einejord etterlyser nettopp en slik oversikt over samiske tolker og deres kompetanse. I det registeret kunne man også hatt informasjon om vedkommende er villig til å tolke over telefon dersom det skulle være et nødstilfelle.

Den rød-grønne regjeringen har allerede i stortingsmeldingen fra 2007-2008 lovet å forbedre tolketjenesten i helse-Norge, men det er lite som er gjort med dette hittil.

Vi har forsøkt å få en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet, men ingen har svart på våre henvendelser i forbindelse med denne saken.

Tolk via video

Sametinget og Helse Finnmark fikk for to år siden ansvar av departementet om å gjennomføre et tolkeprosjekt med mål å forbedre den samiske tolketjenesten. Departementet pålegger Helse Finnmark å etablere en tolketjeneste for den samiske befolkningen.

Ann Karin Furskognes

Ann Karin Furskognes leder et tolkeprosjekt i Helse Finnmark.

Foto: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Men det er først nå man setter man i gang med en kartlegging.

– Vi skal utrede og kartlegge muligheten for å etablere en døgnkontinuerlig tolketjeneste til befolkningen i Finnmark. Vi ser for oss en desentralisert tjeneste, der pasienten kan befinne seg i Hammerfest og motta tolkning fra Kautokeino ved hjelp av lyd- og bildeoverføring, sier prosjektleder Ann Karin Furskognes.

Pasientbehandling ved hjelp av lyd- og bilde er allerede noe som gjennomføres i Nord-Norge, blant annet i psykiatrien. Teknologien er både rimelig og tilgjengelig, og Helse Finnmark samarbeider nå med blant annet Samisk Høgskole for å utdanne flere samiske tolker.

– Er dere lovlig sent ute med dette?

– Man kan si at vi burde gjort dette i går, men vi er i gang med dette nå. Og det må vi være fornøyd med, altså, sier Ann Karin Furskognes til NRK.

Statens Helsetilsyn utreder også nå i hvilken grad samisktalende pasienter får bruke sitt morsmål i møte med helsetjenester og sykehus.

Korte nyheter

  • Ođđa militeara korridora sámi guovlluin

    Duorastaga almmuhii stáhtaministtar Jonas Gahr Støre (Bb) ahte Norga, Ruoŧŧa ja Suopma leat soahpan ásahit militeara fievrráduskorriduvrra daid golbma ránnjáriikkaid rastá.

    Korridora šaddá E12 geainnus, Rana, Umeå ja Vaasa gaskkal.

    Ulbmil lea jođánit sirdit militearabargoveaga Norgga hámmaniin Ruoŧa ja Suoma bokte.

    (NTB)

    Støre møter Kristersson og Stubb i Bodø
    Foto: Jan Langhaug / NTB
  • Søker samisk og kvensk religiøs musikk

    Det nyetablerte Norsk kirkemusikkarkiv tar imot kirkemusikalsk materiale fra hele landet, og leter nå etter musikk i samisk og kvensk tradisjon. Det melder de i en pressemelding.

    Arkivet oppfordrer alle som kan ha en salmetekst eller noteark i skuffen om å ta kontakt. Arkivet er interessert i all religiøs musikk: norske, samiske og kvenske salmer.

    – Vi ønsker oss rett og slett et raust mangfold av kirkemusikalsk materiale fra hele Kristen-Norge, står det i pressemeldingen.

    Den nåværende lederen i Norske kveners forbund, Kristin Mellem, var tidligere prosjektleder i arkivet.

    Høytid og glede i Tromsø i fjor høst da Samisk kirkeråd overrakte nordsamisk spillebok som historiens første notegave til Norsk kirkemusikkarkiv.
    Foto: Peter Vang
  • TF-direktør sier opp

    Loga sámegillii.

    Direktøren i Tanavassdragets Fiskeforvaltning Hans-Erik Varsi slutter. Varsi sendte oppsigelsen i dag, 21. juni.

    I oppsigelsesbrevet skriver han at de første 12 årene har vært lærerike, men at han nå slutter på grunn av arbeidsforholdene.

    Varsi har vært direktør i TF siden 2011.

    Direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Hans-Erik Varsi
    Foto: Hanne Wilhelms