Mangel på samiske tolker

– Ofte er det bare tilfeldig om man får tak i tolk. Da må man bare ringe rundt til de store tolkeselskapene, men flere ganger får vi beskjed om at de ikke har samiske tolker.

– Hva gjør man da?

– Man leter i Gule Sider, forsøker Tolkeportalen, men det er vanskelig å finne samiske tolker. Det er ikke akseptabelt at det skal være slik på sykehus, sier Marit Einejord.

Hun er den eneste faste samiske tolken på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), som skal tilby befolkningen i den nordligste landsdelen medisinsk hjelp.

Mange av pasientene som kommer hit, er samisktalende.

Samisk språklov gir alle samisktalende rett til å bruke morsmålet i møte med offentlige helsetjenesteetater. Men dersom ikke etatene har samisktalende ansatte, må det anskaffes tolk.

Les også om «nødtolkeren» Per Klemetsen Hætta som av samvittighetsårsaker stepper inn når sykehuset i Tromsø mangler samisk tolk .

Ensom og tung jobb

Samisktolk Marit Einejord sier at det finnes mange flinke samiske tolker og oversettere i regionen, men at de færreste av dem er på jobb på sykehuset. Det kan det være flere årsaker til tror hun.

– Det er gjerne kortvarig engasjement og et arbeid som kan være tungt dersom man må formilde vanskelige beskjeder. Du er alene om jobben. Sykepleiere har kollegaer som man kan snakke med, men tolken går hjem når jobben er gjort. Der må man alene bearbeide det som kan være vanskelig.

• Les også: Vanskelig å få tolk på kveldstid

Marit Einejord tror at det er en av årsakene til at mange slutter med tolking på sykehus, i tillegg til at de samiske tolkene foretrekker oppdrag på konferanser og seminarer. Det er mer sosialt og bedre betalt, sier hun.

Les flere sterke historier samiske pasienters møte med helse-Norge:

• Forstår ikke legene - frykter feilbehandling
• – Personellmangel grunn til omsorgsvikt
• – Mulig å kommunisere uten ord
• – Direkte livsfarlig

Etterlyser nasjonalt register

Det finnes per i dag ikke et eget nasjonalt register over samiske tolker eller tolkekompetanse i Norge. Samisktolk Marit Einejord etterlyser nettopp en slik oversikt over samiske tolker og deres kompetanse. I det registeret kunne man også hatt informasjon om vedkommende er villig til å tolke over telefon dersom det skulle være et nødstilfelle.

• Les også: – Klag på sykehus uten tolk
• Les også: - Burde hatt tolk for samer

Den rød-grønne regjeringen har allerede i stortingsmeldingen fra 2007-2008 lovet å forbedre tolketjenesten i helse-Norge, men det er lite som er gjort med dette hittil.

Vi har forsøkt å få en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet, men ingen har svart på våre henvendelser i forbindelse med denne saken.

• Les også: – Nå må samiske politikere våkne

Tolk via video

Sametinget og Helse Finnmark fikk for to år siden ansvar av departementet om å gjennomføre et tolkeprosjekt med mål å forbedre den samiske tolketjenesten. Departementet pålegger Helse Finnmark å etablere en tolketjeneste for den samiske befolkningen.

Men det er først nå man setter man i gang med en kartlegging.

– Vi skal utrede og kartlegge muligheten for å etablere en døgnkontinuerlig tolketjeneste til befolkningen i Finnmark. Vi ser for oss en desentralisert tjeneste, der pasienten kan befinne seg i Hammerfest og motta tolkning fra Kautokeino ved hjelp av lyd- og bildeoverføring, sier prosjektleder Ann Karin Furskognes.

Pasientbehandling ved hjelp av lyd- og bilde er allerede noe som gjennomføres i Nord-Norge, blant annet i psykiatrien. Teknologien er både rimelig og tilgjengelig, og Helse Finnmark samarbeider nå med blant annet Samisk Høgskole for å utdanne flere samiske tolker.

– Er dere lovlig sent ute med dette?

– Man kan si at vi burde gjort dette i går, men vi er i gang med dette nå. Og det må vi være fornøyd med, altså, sier Ann Karin Furskognes til NRK.

Statens Helsetilsyn utreder også nå i hvilken grad samisktalende pasienter får bruke sitt morsmål i møte med helsetjenester og sykehus.

• Les også: – Vil høre om samiske utfordringer
• Les også: Blir syke av diskriminering