Hopp til innhold

Blir syke av diskriminering

Pasienter som opplever diskriminering i møte med helsevesenet, får ofte andre plager i tillegg til de de allerede har. Forskning viser at samiske pasienter ikke er like tilfreds med de offentlige helse- og sosialtjenestene som befolkningen forøvrig.

Samisk pasient hos lege (illustrasjonsbilde)
Foto: Sametinget

Likestillings- og diskrimineringsombudet hadde mandag kveld invitert til idedugnad i Karasjok. Piera Somby er leder for samisk legeforening. Han forteller om sin mor som var innlagt på sykehuset med en lungesykdom.

– Medisinene hun fikk der hjalp ikke mot sykdommen, og hun kunne ikke fortelle legen om hvilke medisiner hun hadde fått tidligere. Jeg mener hun døde på grunn av kommunikasjonssvikten.

Piera Somby mener det bør legges bedre til rette for samiske pasienter.

Piera Somby

Piera Somby mener helsetjenestene for samer må styrkes.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Det er et skrikende behov for samiskspråklige helsepersonell, pasienter føler seg også tryggere når de får kommunisere på sitt eget språk, sier Somby.

Opplever diskriminering

Ketil Lennert Hansen har forsket på samiske pasienters møte med det norske helsevesenet. Han forteller at samer som opplever å bli diskriminert rapporterer om dårligere helse.

Ketil Lennert Hansen

Ketil Lennert Hansen har forsket på diskriminering i helsevesenet.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– De samene, spesiellt kvinner, som bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk rapporterer mest diskriminering. Årsakene må vi se nærmere på.

Hansen forteller at samer som har sterk identitet forteller om litt bedre helse til tross for diskriminering.

Hør hele intervjuet her:

Tar opplysningene alvorlig

Sunniva Ørstavik er likestillings og diskrimineringsombud. Hun fikk høre mange historier i Karasjok. Dette er en del av arbeidet med å kartlegge folks erfaringer med kommunale helsetjenester. Målet er likeverdige helsetjenester for befolkningen.

– For meg er det viktig å sørge for at folks historier kommer til de som sitter med makta, og slik får frem resultater, sier Ørstavik.

Sunniva Ørstavik

Likestillings og diskrimineringsombudet møtte samiske pasienter i Karasjok.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Dårlig kommunikasjon er et problem som går igjen i hele landet. I det samiske området er dette spesiellt merkbart fordi man snakker ulikt språk og har ulik kulturforståelse.

– En lokal utdanning hvor språk og kulturforståelse er en viktig del er kostbart, men noe vi må ta oss råd til, fordi ulikeverdige tjenester er mye dyrere, poengterer Ørstavik.

  • Hør hele intervjuet her:
  • Les også: Vil høre om samiske utfordringer

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK