Hopp til innhold

Han stepper inn – når tolketjenesten svikter

Han har ikke formell tolkekompetanse. Likevel klarer ikke Per Klemetsen Hætta å si nei til å steppe inn, når den offentlige tolketjenesten mangler.

Per Klemetsen Hætta

Per Klemetsen Hætta stiller opp for pårørende av samisktalende sykehuspasienter, når sykehuset ikke klarer å skaffe tolk.

Foto: Privat

Han har ingen tolkeutdanning. Ei heller tilhører han et embete der tolking er en del av hans stillingsinnstruks.

Han er etter eget sigende bare en ordinær, samisktalende Tromsø-beboer.

Likevel fungerer Per Klemetsen Hætta fra tid til annen som samisk-norsk tolk, når Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) ikke selv klarer anskaffe tolk for sine samisktalende pasienter.

Samisk språklov – eller samelovens språkreglement – gir nemlig alle samisktalende rett til å bruke morsmålet, i møte med offentlige helsetjenesteetater (ekstern lenke).

Men dersom ikke etatene har samisktalende ansatte, må det anskaffes tolk.

Det er bare det, at ikke alle etater har faste tolker.

Klager ikke

Per Klemetsen Hætta ønsker ikke å klage på UNNs til tider manglende tolketilretteleggingen, fordi – som han sier – det hender ikke så ofte at han blir spurt om å steppe inn som tolk.

– Men det er ubehagelig nok, de gangene det skjer. Jeg har rett og slett ikke samvittighet til å si nei, medgir Hætta.

For det er nemlig ikke representanter fra sykehuset eller offentlige etater som henvender seg til Hætta, de gangene han blir spurt pent om han kan steppe inn som tolk.

– Det er samisktalende pasienters pårørende som kontakter meg. Man føler jo et ansvar for å hjelpe når det er behov for det, sier Tromsø-same Per Klemetsen Hætta.

Hør Per Klemetsen Hætta fortelle – her:

– Ikke riktig å skyve tolkeoppgavene på privatpersoner

Linda Kråkenes

Seksjonsleder i Helse og sosial hos Fylkesmannen i Finnmark, Linda Kråkenes.

Foto: Bjarne Riesto / www.riesto.no

Det sier seksjonsleder hos Fylkesmannen i Finnmark, Linda Kråkenes.

Fylkesmannen viser til episoder der samisktalende pasienter ikke har fått anledning til å bruke samisk i møte med helsetjenester.

– Det kan gi uheldige konsekvenser for de samisktalende pasientene, sier Kråkenes.

Blant annet på grunn av slike eksempler, så er myndighetene nå i gang med å utforme et informasjonshefte, som skal forenkle tilsynet omkring hvorvidt samisktalende pasienter blir betjent på samisk, i møte med helsevesenet.

Hør seksjonsleder hos Fylkesmannen i Finnmark, Linda Kråkenes, her:

– Tilsynet må forbedres

Avd.dir Statens Helsetilsyn Richard Knoff

Avdelingsdirektør i Statens Helsetilsyn, Richard Knoff.

Foto: Statens Helsetilsyn

Det sier avdelingsdirektør hos Statens Helsetilsyn, Richard Knoff.

Helsetilsynet holder for tiden på med å utrede i hvilken grad samisktalende pasienter får bruke sitt morsmål, i møte med helsetjenester og sykehus.

– Det er behov for å skjerpe tilsynet omkring samisk språkbruk i helseetatene, ovenfor samisktalende pasienter. Derfor holder Helsetilsynet i disse dager på med denne utredningen, bekrefter avdelingsdirektør Knoff.

Også Knoff understreker at samisk språklov gir rettigheter til å bruke samisk i møte med offentlige helsetjenester.

Hør avdelingsdirektør hos Statens Helsetilsyn, Richard Knoff, her:

– Et hvert forbedringstiltak er av det gode

Det kommenterer «nød-tolken» Per Klemetsen Hætta. Han er fornøyd med at myndighetene i disse dager holder på å utrede det samiske språktilbudet i helsetjenestene.

Har ser også positivt på at det nå skal utformes et informasjonsskriv som skal bidra til å forbedre tilsynet omkring språktilbudet i den offentlige helsesektoren, ovenfor samisktalende pasienter.

Håpet er at han da, om ikke så alt for lenge, muligens kan «avløses» en gang for alle – som samisk-norsk nød-tolk hos Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Hør Per Klemetsen Hætta kommentere tiltakene han ser positivt på – her:

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.