Hopp til innhold

Til kamp mot gjedda for å redde laksen

Forskere utelukker ikke at all lakseyngel havner i magene på gjedda. Nå betales det dusør for rovfisken.

Benn Larsen

BETALER DUSØR: Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) betaler 125 kr pr. gjedde. Benn Larsen i TF mener gjeddebestanden må reduseres.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

En stor del av smolten kan være spist opp av gjedder i den øverste delen av Tanavassdraget. Også sjøørreten utgjør en fare for laksen.

Dette framkommer i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapporten om fiskearter som spiser lakseunger, er ennå ikke publisert, men NRK har fått tilgang til den.

– Predasjon fra disse to artene utgjør en betydelig dødelighetsfaktor for store lakseunger i deler av vassdraget, skriver NINA-forskerne.

Gjedde

ROVFISK: 637 gjedder ble fanget i Tanavassdraget i 2018 og 2019 i forbindelse med forskningsprosjektet. Hvor stor den totale gjeddebestanden er i vassdraget, er ukjent.

Foto: Getty Images/iStockphoto

Benn Larsen fra Tana er laksefisker. Han er også nestleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF). Forskernes funn er veldig dramatiske, mener han.

– Hvis vi ikke gjør noe nå, så blir laksebestanden enda dårligere, sier han.

Oppgangen av laks har falt svært mye de tre siste årene. Omtrent hvert år har utviklingen blitt betegnet som katastrofal.

Alt kan ha havnet i gjeddemagene

Tanavassdraget har vært det viktigste gyteområdet for nordatlanterhavslaksen, og som har sikret laksestammen.

Spesielt i Iešjohka og Kárášjohka som er viktig for Tana-laksen, er trusselen fra gjedda og sjøørreten stor ifølge rapporten.

Ut ifra antall laks som gyter i disse elvene, beregnes hvor mye smolt som overlever. I perioden 2012 til 2019 anslår NINA-forskerne den årlige produksjonen til 35 000 smolt.

– Dette innebærer at selv om vi setter tettheten av gjedde til bare 4–5 kg/ha i Iešjohka, tilsvarende 1500 gjedder, kan likevel hele eller store deler av smoltproduksjonen i disse årene endt opp i magene til gjedda, heter det i rapporten.

Forskerne skriver videre at eldre lakseunger og laksesmolt er særdeles enkle å fange for gjedda.

Laksebestanden halvert på to år

Laks som svømmer til gyteområdene i løpet av sommeren, er mer enn halvert i løpet av bare to år.

23. juli 2018 hadde det totalt gått opp 23 722 laks i løpet av den sommeren. Samme dato i år har 11 863 laks svømt forbi tellestasjonen.

De fire siste årene er både stang- og garnfisket redusert betraktelig. Nestlederen i TF viser til at garnfisket er redusert med 70 prosent fra 1980 til 2010, og at det senere er kuttet ytterligere ned.

– Når det da ikke gir utslag på laksebestanden så må man se etter andre årsaker, sier Benn Larsen.

Han forteller at TF betaler 125 kroner i dusør for hver gjedde som leveres. Larsen mener det må settes i gang et større uttak av gjedde og sjøørret.

– Det er ikke noen grunn til å vente. Dette er tiltak som man kan sette i gang uten fare for laksebestanden, sier han.

NRK har vært i kontakt med NINA-forsker Martin-A. Svenning, men han vil ikke uttale seg før rapporten er publisert 17. august.

Korte nyheter

  • Ávžžuhit olbmuid molsut dálvedeahkaide ovdalgo muohttá

    Les på norsk.

    Stáhta geaidnodoaimmahat ávžžuha biilavuddjiid davvin leahkit earenoamáš várrogasat dál maŋŋit čakčat.

    Vaikko leat lieggagrádat, de sáhttá geainnu alde leat minusgrádat. Lávttadagas sáhttá čáhci jikŋot ja geaidnu sáhttá šaddat hui gálja, nu čállá Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas.

    Otná beaivvi rájes lea lohpi vuodjit biikadeahkain golbma davimus fylkkain.

    Stáhta geaidnodoaimmahat čállá ahte dálvi lahkona dál, iige leat viera vuordit deahkaid molsuma. Dalle go muohttágoahtá, soaitá leat jo beare maŋŋit.

    En vei med snø på siden
    Foto: Johan Isak Niska / NRK
  • Sámediggi: Ođđa dievasčoahkkima jođihangoddi válljejuvvon

    Les på norsk.

    Sandra Márjá West NSRas válljejuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Dasa lassin válljejuvvojedje čuovvovaš áirrasat: Knut Wingstad (Nkf), Gry Warth (Nkf), Tor Gunnar Nystad (NSR) ja Kristin Sara (NSR).


    Bearjadaga ovdal dievasčoahkkima dieđihuvvui ahte eanetlogubellodagat NSR, Johttisápmelaččaid Listu ja Sámeálbmot Bellodat háliidit dán virggi ja West evttohuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Ovdal lea opposišuvdna ožžon dán posišuvnna.

    West jođihišgoahtá dál čoahkkimiid Tom Sottinena sajis, guhte lea maŋimuš gávcci jagi jođihan dievasčoahkkimiid. Dievasčoahkkima jođiheaddji lea ollesáiggevirgi Samedikkis.

    Fem sametingsrepresentanter oppstil i plenumssalen til Sametinget. Disse er valgt i plenumsledelsen.
    Foto: Mona Solbakk / NRK
  • Finnmárkkus leat báhčán 576 ealgga

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhčon 576 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat Deanu gielddas báhčán 121 ealgga maŋŋel go bivdu álggii čakčamánu 25. beaivvi. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Kárášjogas leat báhčán nubbin eanemus ealggaid. Dán rádjai leat gielddas báhčán 109 ealgga, ja gieldda ollislaš earri lea 168 ealgga.

    Sihke Bearalvágis ja Báhcavuonas lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat goappáge gielddas báhčán 9 ealgga.

    Oktiibuot Finnmárkkus lea lohpi báhčit 840 ealgga.

    et esel som står i en blomsteråker
    Foto: Paul Kleiven / NTB