Hopp til innhold

Til kamp mot gjedda for å redde laksen

Forskere utelukker ikke at all lakseyngel havner i magene på gjedda. Nå betales det dusør for rovfisken.

Benn Larsen

BETALER DUSØR: Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) betaler 125 kr pr. gjedde. Benn Larsen i TF mener gjeddebestanden må reduseres.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

En stor del av smolten kan være spist opp av gjedder i den øverste delen av Tanavassdraget. Også sjøørreten utgjør en fare for laksen.

Dette framkommer i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapporten om fiskearter som spiser lakseunger, er ennå ikke publisert, men NRK har fått tilgang til den.

– Predasjon fra disse to artene utgjør en betydelig dødelighetsfaktor for store lakseunger i deler av vassdraget, skriver NINA-forskerne.

Gjedde

ROVFISK: 637 gjedder ble fanget i Tanavassdraget i 2018 og 2019 i forbindelse med forskningsprosjektet. Hvor stor den totale gjeddebestanden er i vassdraget, er ukjent.

Foto: Getty Images/iStockphoto

Benn Larsen fra Tana er laksefisker. Han er også nestleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF). Forskernes funn er veldig dramatiske, mener han.

– Hvis vi ikke gjør noe nå, så blir laksebestanden enda dårligere, sier han.

Oppgangen av laks har falt svært mye de tre siste årene. Omtrent hvert år har utviklingen blitt betegnet som katastrofal.

Alt kan ha havnet i gjeddemagene

Tanavassdraget har vært det viktigste gyteområdet for nordatlanterhavslaksen, og som har sikret laksestammen.

Spesielt i Iešjohka og Kárášjohka som er viktig for Tana-laksen, er trusselen fra gjedda og sjøørreten stor ifølge rapporten.

Ut ifra antall laks som gyter i disse elvene, beregnes hvor mye smolt som overlever. I perioden 2012 til 2019 anslår NINA-forskerne den årlige produksjonen til 35 000 smolt.

– Dette innebærer at selv om vi setter tettheten av gjedde til bare 4–5 kg/ha i Iešjohka, tilsvarende 1500 gjedder, kan likevel hele eller store deler av smoltproduksjonen i disse årene endt opp i magene til gjedda, heter det i rapporten.

Forskerne skriver videre at eldre lakseunger og laksesmolt er særdeles enkle å fange for gjedda.

Laksebestanden halvert på to år

Laks som svømmer til gyteområdene i løpet av sommeren, er mer enn halvert i løpet av bare to år.

23. juli 2018 hadde det totalt gått opp 23 722 laks i løpet av den sommeren. Samme dato i år har 11 863 laks svømt forbi tellestasjonen.

De fire siste årene er både stang- og garnfisket redusert betraktelig. Nestlederen i TF viser til at garnfisket er redusert med 70 prosent fra 1980 til 2010, og at det senere er kuttet ytterligere ned.

– Når det da ikke gir utslag på laksebestanden så må man se etter andre årsaker, sier Benn Larsen.

Han forteller at TF betaler 125 kroner i dusør for hver gjedde som leveres. Larsen mener det må settes i gang et større uttak av gjedde og sjøørret.

– Det er ikke noen grunn til å vente. Dette er tiltak som man kan sette i gang uten fare for laksebestanden, sier han.

NRK har vært i kontakt med NINA-forsker Martin-A. Svenning, men han vil ikke uttale seg før rapporten er publisert 17. august.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK