2018 var det verste fiskeåret i Tanavassdragets historie – mye tyder på at 2019 blir verre

Nye tall viser at nedgangen fortsetter i Europas viktigste laksevassdrag, Tanavassdraget. Forskere kaller det en krise og lokale fiskere er bekymret.

Brødrene Per Østby og Øyvind Østby fisker

STANGFISKE: Brødrene Per Østby og Øyvind Østby i deres tradisjonelle elvebåt i Karasjok. Elven blir blant flere eksperter ansett som Europas viktigste laksevassdrag. Her fisker både lokale og turister fra hele landet.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– For meg virker det som om de øverste sideelvene kommer til å ende opp tomme. Anárjohka, Iešjohka er tom og Kárášjohka ser ut til å ende opp slik, sier Øyvind.

Brødrene Øyvind Østby og Per Østby har fisket i elven siden de var små. De mener årets lakseoppgang gir sterk grunn til bekymring.

Øyvind Østby og Per Østby

BEKYMRET: Brødrene Øyvind Østby og Per Østby ved elvekanten. Det ble ikke noe laks denne turen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det har vært mange bomturer i år, men man kan ikke gi opp, sier Øyvind.

I 2018 ble det tatt mindre laks enn noen gang tidligere. Nå erfarer fiskere at denne sesongen ser betydelig dårligere ut.

– Det er en stor forskjell fra i fjor, det er lite laks i elva nå, men en liten smakebit har vi heldigvis fått. I fjor fikk vi syv laks på en dag, da var det betydelig bedre, mener Øyvind.

NINA-forsker: – Krise

Forsker for Norsk institutt for naturforskning(NINA) Karl Øystein Gjelland, sier at det fortsatt er stor grunn til bekymring og at det er en bestandskrise i elva.

Forsker ved NINA Karl Øystein Gjelland

FORSKER VED NINA: Karl Øystein Gjelland avbildet her i den øverste delen av vassdraget.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det har vært en lav oppgang, men vi håper og tror på en bedre utvikling i antall laks oppe i vassdraget nå på slutten av sommeren, sier Gjelland.

Han understreker at det også er vanlig med en varianse i laksebestanden fra år til år.

– Vi vet fra før at laksebestanden er lav, men det har også en tendens til å gå i svingninger. Vi ligget langt under bestandsmålene vi har satt for vassdraget, fastslår Gjelland.

Han foreslår også løsninger for fiskerne for å øke bestanden:

Karl Øystein Gjelland kontrollerer målestasjonen

KONTROLL: Karl Øystein Gjelland kontrollerer målestasjonen ved Heastanjarga i Karasjok.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Å holde en god gytebestand er viktig. Derfor er det å beholde hunlaksen i elva er utrolig viktig, så det burde fiskere vurdere å sette ut dersom man får en på kroken. Ellers pågår det et predatorprosjekt for å finne ut hvor stor påvirkningen predatorer har på smålt i elven, sier han.

– Et forsiktig fiske er viktig for elva, avslutter han.

Krisetallene

Morten Falkegård

FORSKER VED NINA: Et av de fremste ekspertene på Tanavassdraget, Morten Falkegård.

Foto: Norsk Institutt for Naturforskning

Tanavassdraget omtales ofte som det viktigste og det største laksevassdraget i Norge og Finland, og et av verdens mest produktive laksevassdrag.

Laksen starter sin vandring fra havet tidlig i juni og vil i slutten av august være fremme ved gyteplassene sine oppe i vassdraget. Her fisker både lokale og det blir solgt 22 000 fiskekort til turister.

Forsker ved Norsk institutt for naturforskning(NINA), Morten Falkegård, anslår at fleste av vassdragets områder burde hatt betydelig mer laks enn nå.

  • I Polmak har det nå passert 13000 laks, ideelt skulle det passert 65000 laks i løpet av en sesong

Polmak er stasjonen nede i vassdraget som gir den beste indikasjonen på vassdragets helhet. Det ble i fjor telt 32500 laks totalt, som betyr at det skulle vært dobbelt så mange laks, ifølge NINA sine estimater.

De ideelle tallene er regnet ut ifra hvor stor gytekapasitet vassdraget har og tar også til betraktning at laksen blir fisket.

Fiskesesongen varer i utgangspunktet fra 1. juni frem til slutten av august. Dette varierer veldig fra hvilket redskaper en fisker med og hvor i vassdraget.

Tallene gjort av forskerne ved kalahavainnot.fi viser at oppgangen så langt i år har vært betydelig lavere sammenlignet med 2018 og tidligere år. Målingene er gjort ved målestasjonen i Polmak.

LAKSETELLING: Oppgangstall for 2018 og 2019

LAKSETELLING: Oppgangstall for 2018 og 2019. Grafen viser forskjellen ved målestasjonen i Polmak. Den røde streken er oppgangen i 2018 og den blåe oppgangen i 2018.

Foto: kalahavainnot.fi

På samme tidspunkt i 2018 gikk det opp rundt 17300 laks, i 2019 gikk det opp 12800 laks, noe som nesten tilsvarer en 26 prosent nedgang. Det er vanskelig å anslå hvordan utviklingen vil bli fremover, men det er en trend at antallet øker betraktelig utover sommeren, slik grafen viser.

Vassdragsforvaltningen: – Enda usikkert

Rådgiver for Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Narve Stubbraaten Johansen, sier at deres helhetlige inntrykk er at det er sen oppgang i år.

– Det virker som det vært et tregt fiskeår, det er mitt inntrykk. Det er ut ifra vår data og hvor mye fisk vi hører folk har fått, sier Stubbraaten.

Han mener det er vanskelig å kunne fastslå om det er et dårligere lakseår enn tidligere år på dette tidspunktet.

– Det blir ikke tatt så mye laks enda. På oppgangssiden har det vært seinere enn i fjor, sier han.