Hopp til innhold

Forskere med nytt våpen mot gjeddeinvasjon

Gjedda tar seg til rette i stadig flere norske vann. Den har utryddet ørreten flere steder i landet, men nå kan en helt ny metode hjelpe forskerne i kampen mot Nordens krokodille.

Gjedde

GLUPSK ROVFISK: Forskere mener spredningen av fremmede arter i norske vann er både utfordrende og dramatisk.

Foto: Getty Images/iStockphoto

I de siste tiårene har den glupske rovfisken dukket opp i flere norske vann der den ikke hører hjemme.

– Får man gjedde i en innsjø med mye ørret, så krasjer ørretbestanden veldig raskt, sier forsker Frode Fossøy, ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Problemet til forskerne har vært å oppdage de fremmede artene, som gjedda, tidlig nok. I mange områder er kampen allerede tapt.

– Malvikområdet utenfor Trondheim er et slikt eksempel. Her er det veldig lite ørret igjen, sier Fossøy.

Gjedda er en rovfisk som lever hovedsakelig av fisk. Ørretbestanden i et vann kan fort bli historie når gjedda tar seg til rette.

Garnfiske har vært den eneste metoden vi har hatt til å oppdage gjeddene og de fremmede artene på. Men, nå har forskerne endelig fått et nytt verktøy som de mener vil revolusjonere overvåkingen av de uønskede fiskene.

Frode Fossøy

BEDRE RUSTET: Den nye metoden gjør det mulig å få stanset spredninga før det er for sent, forteller Frode Fossøy. Metoden er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Foto: Trygve Hesthagen / NINA

Verdifulle dråper

Metoden kalles miljø-DNA. Fisk legger hele tida fra seg DNA i miljøet rundt seg. Gjennom en vannprøve kan forskerne nå identifisere DNA-et til de som lever der og oppdage de fremmede artene mye tidligere enn før. Det gjør det mulig å gjøre tiltak før skaden er blitt for stor.

– En slik metode vil hjelpe oss å kunne bevare ørret og andre arter som egentlig hører hjemme der. Den vil også kunne bidra til å forhindre spredning av fisk som er uheldig for vannkvaliteten, som arten mort, sier Fossøy.

Han står selv bak utviklinga av en båt, kalt "MS Edna", som gjør prøvetakingen lettere og mer effektivt.

MS EDNA

VERDIFULLE DÅPER: Vannprøvene "MS Edna" henter opp fra innsjøen kan identifisere DNA fra 10 ulike fremmed fiskearter.

Foto: Tor Atle Moe / NINA

Biodiversitet på frys

Gjennom analyser av DNA-et i vannprøvene får forskerne et godt bilde av hvilke organismer som lever i vannet. Ikke bare fisk, men også insekter og bunndyr.

– Når vi har tatt en slik vannprøve, så tar vi ut alt av DNA i den og legger på frys.

Slik kan prøvene også fungere som tidskapsler. Informasjonen om livet i et vann kan på denne måten lagres for fremtida.

Vi vet at klimaendringer og menneskelig påvirkning kan endre mangfoldet og sammensetning av arter. De nedfryste prøvene kan bli verdifulle for å fortelle hvordan livet i innsjøene våre har vært.

Les også Kampen mot gjeddemafiaen.