Hopp til innhold

Frykter at fella kollapser når pukkellaksen strømmer opp i Tanaelva

Fella som skal stoppe den fryktede pukkellaksen i Tanaelva, skal være klar om en måned. Ingen kan svare på hvor mye pukkellaks mannskapene vil klare å ta unna i døgnet.

Rune Aslaksen (innfelt) og pukkellaks

SVÆRT BEKYMRET: Rune Aslaksen savner svar på hvor mye pukkellaks som egentlig kan tas ut under den forventede invasjonen denne sommeren.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Det kan gå mot full kollaps. Det frykter tanaværingen Rune Aslaksen, som sitter i styret for Tanavassdragets Fiskeforvaltning.

Om en måned begynner oppgangen av pukkellaks for alvor. Løsningen for å fange den er ikke prøvd ut i praksis, og fella er ikke ferdig bygget.

Fagfolkene som står bak, kan heller ikke si hvor stor kapasitet den har.

For to år siden kom det opptil 7000 pukkellaks i døgnet opp i Tanaelva. Men arten øker voldsomt; i år kan det kanskje bli fem eller ti ganger så mange.

Regnestykkene er ikke oppløftende:

– Om vi ganger det med fem, blir det 35.000 laks i døgnet. Det tar bare to døgn, så har vi like mye som hele sesongen for to år siden, sier Aslaksen.

– De klarer jo ikke å si om fellene er dimensjonert for dette. Det er skremmende. Det er kjempeskremmende. Da har man plutselig pukkellaks i hele vassdraget.

Seidaholmen i Tanaelva

Her ved Seidaholmen, rett nedenfor Tana bru, skal laksefella plasseres.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Frykter for økosystemet i elva

Den fryktede pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet. Ingen vet egentlig hva som skjer om den for alvor etablerer seg i norske lakseelver.

I verste fall den kan spre sykdommer, endre hele balansen i elvene og ta maten fra villaksen.

Den store Tanaelva gir helt andre utfordringer enn i de mindre lakseelvene i Øst-Finnmark, der man har lykkes med å ta opp stor mengder pukkellaks.

Roar Sandodden fra Veterinærinstituttet er prosjektleder for fella, som fortsatt er under produksjon. På et folkemøte i Tana onsdag forklarte han hvordan den skal virke.

Roar Sandodden

Prosjektleder Roar Sandodden er ærlig om at pukkellaksfella kan ha sine begrensninger ved flom eller hetebølger.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Et 600 meter langt ledegjerde skal sluse all laks inn på den ene siden av en holme i elva. Der står det en flåte med et anlegg for å overvåke og sortere fisken. Pukkellaksen skal bedøves med strøm, tappes for blod og sendes rett til et fiskemottak.

Den ville tanalaksen – som var i krise allerede før pukkellaksen ble så tallrik – skal sendes videre.

30 personer skal jobbe med å sortere og håndtere laksen.

Åpen om utfordringene

– Kan noe gå galt? Ja, det kan det. Det skal vi være ærlige på, sa Sandodden.

Problemene kommer hvis det blir svært mye eller veldig lite vann i elva.

– Hvis fisken begynner å dø fordi elva er lav og varm, kan vi komme i en situasjon der vi må rive opp fella og la fisken gå, sa Sandodden.

– Hvis vi får en sommerflom, kan vi bli nødt til å lede hele flåten inn til land.

Sandodden fikk spørsmål om kapasiteten til fella, men måtte si at han ikke hadde noe godt svar.

– Forhåpentligvis øker den utover sommeren, når mannskapene får mer erfaring, sa han.

Sandodden skulle ønske at de var bedre forberedt før den ventede invasjonen.

– Dette er det beste vi fikk til med tiden og pengene vi har hatt, sa han på folkemøtet.

Sturla Brørs

Sturla Brørs i Miljødirektoratet legger vekt på at den atlantiske villaksen ikke må lide når man bekjemper pukkellaksen.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Tåler litt pukkellaks

Målet med fangsten er å ta ut pukkellaksen på en måte som påvirker lokal fisk minst mulig. Det understreker Sturla Brørs fra Miljødirektoratet.

– Vi skal ikke ta ut den siste pukkellaksen for enhver pris. Vi tåler noen pukkellaks i elva; dette er ikke som bekjempelse av gyro.

(Gyro eller Gyrodactylus salaris er en lakseparasitt som blir utryddet ved at all fisk i rammede vassdrag drepes med rotenon.)

Brørs mener det ikke nødvendigvis er en katastrofe om noe av pukkellaksen får passere:

– Hvis de er snakk om én dag av tjue–tretti dager med ekstremt høyt antall totalt, så er det kanskje ikke dramatisk i det store bildet.

Det skal være en plan for å fange fisk som har kommet seg forbi fella og videre opp i elva. Ifølge Brørs er det best å ha is i magen og vente til den samler seg på gytegrunnene. Der har man gode muligheter til å ta den med not, uten å få med villaks og sjøørret.

Pukkellaks i ferd med å dø

Pukkellaksen dør etter gyting, og tonnevis av råtnende pukkellaks kan bli et problem i elvene.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Bekymret for sideelvene

Et 90-tall tilhørere på folkemøtet i Tana hadde mange spørsmål og kommentarer til fagfolkene fra Veterinærinstituttet og Miljødirektoratet.

Etter møtet stusser Marit Broch Johansen fortsatt på én ting:

– Jeg lurer på hvor mye pukkellaks som går opp i de forskjellige sideelvene, sier hun til NRK.

Det er flere sideelver nedenfor fella. Bare Masjokelva får sin egen felle.

– Men Luftjokelva har ikke vært nevnt med et ord, sier Johansen.

Hege Persen

Hege Persen er mer bekymret for rømt oppdrettslaks enn for pukkellaks i Tanavassdraget.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Hege Persen er til daglig rådgiver ved Nasjonalt villakssenter i Tana. Hun er glad for at en bekjempelse i stor skala omsider er på plass.

– Jeg håper det kommer nok penger nå til følgeforskning, og at vi får nok overvåking både av vannkvalitet og de andre artene som lever i elva.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark