– Det er klart jeg er spent og det er jo vemodig å tenke på at jeg fredag kveld har min siste premiere for Beaivváš, sier Gunnarsson, som opprinnelig er fra Island.
I til sammen 15 år har 66-åringen ledet Det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino.
- Les også:
Spøkelser fra Varanger og Japan
Forestillingen Skoavdnji er hans siste instruktørjobb som sittende teatersjef.
Det er også et stykket som han selv var med å forme i sin første periode som teatersjef i Beaivváš.
– Jeg fikk et godt samarbeid med barnebokforfatter og dikter Inger Margrethe Olsen og utfordret henne til å skrive dette teaterstykket, jeg kom med ideer fra et japansk kabuki-stykke, en spøkelseshistorie, mens Inger Margrethe hadde en spøkelseshistorie fra Varanger, og regien ble født samtidig som teksten, kan man si, forteller Gunnarsson.
- Les også:
– Fått Beaivváš ut i verden
Etter 15 år i tjeneste for samisk scenekunst har han mange gode minner.
Det er vanskelig å trekke fram enkelte hendelser eller teaterstykker som har festet seg spesielt.
Teatersamarbeidet med andre urfolk har betydd mye for ham personlig.
– For meg som har vært opptatt av å kommunisere med urfolk andre steder i verden har noe av det morsomste for meg vært å få Beaivváš ut i verden, og ikke minst var det spesielt å opptre i Japan, sier Haukur Gunnarsson.
Han studerte selv i Japan og føler at landet har formet ham mest når det gjelder teater.
– Japan er jo på en måte mitt åndelige hjem, sier Gunnarsson.
- Les også:
– Mye å glede seg over, men...
En velkjent sak som har fulgt 66-åringen som et mareritt er mangelen på et egnet teaterbygg i Kautokeino.
På tross av
, er dette bygget fortsatt ikke realisert. Avtroppende teatersjef har utallige ganger gitt uttrykk for at han mener dette er en skam.– Det jeg ikke har lykkes med er å få på plass et eget teaterbygg, men vi er da noen skritt på veg i riktig retning, sier han.
Gunnarsson mener likevel at han har mye å glede seg over etter 15 år i Beaivváš.
– Jeg er glad for at teateret har videreutviklet profesjonaliteten og at kvaliteten på teaterets forestillinger øker, dessuten er det grunn til å glede seg over ny samisk dramatikk, sier han.
- Les også:
- Les også:
– Viktig å lære samisk
I 1996 tok islendingen over som teatersjef for Hålogaland teater og først ti år senere, i 2007, tok han fatt på sin andre periode som teatersjef for Beaivváš.
Allerede da han kom til Kautokeino første gang, bestemte han seg for å lære samisk.
– Det er klart når jeg kommer til et samfunn der 90 prosent snakker samisk så må jeg selvfølgelig sette meg inn i språket og kulturen , sier han.
Interessen for å lære mer om den samiske kulturen var også grunnen til at han på begynnelsen av 1990-tallet reiste til Indre-Finnmark for å jobbe med samisk teater.
– Jeg synes at det er fantastisk at man har i Norge i dag en så sterk minoritetskultur som den samiske, og jeg er veldig stolt av å ha fått være med på å styrke kulturen, sier Gunnarsson.
Han har ikke tenkt å pensjonere seg riktig ennå, og skal jobbe som frilanser innen teaterkunst.
- Les også: