– Det kom en nordmann i veien for planene mine, og tok meg med fra Sápmi og til Telemark, forteller Heidi.
Nå bor sveitseren i Skien sammen med mannen sin. De store planene hennes om å skrive en hovedoppgave om samisk kultur og historie ble bare med tanken, men bøkene hun gikk til innkjøp av har hun ennå.
Ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet fordypet Heidi seg i temaet samer. Det var også grunnen til at hun etterhvert lærte seg samisk, og senere flyttet til Máze i Finnmark. Nå har hun ikke vært der på nesten 40 år.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Heidi Mustvedt Plüss traff Per Simon Mustvedt før hun reiste til Máze i Finnmárk, men returnerte til Skien igjen året etter da kjærligheten trakk henne sørover.
Foto: Privat-Nei, jeg har nok dessverre ikke vært tilbake. Jeg jobbet en kort periode som guide, og reiste nordover med turistbusser mellom Oslo og Nordkapp. Da fikk jeg selvfølgelig fortalt turistene om samer og den samiske kulturen. Men jeg har aldri tatt med tid til å besøke Máze og Sápmi igjen.
80 år gamle bøker
De samiske ordbøkene Heidi har hjemme i Skien, ser hun seg nødt til å gi bort på grunn av plassmangel. Nå tilbyr hun dem til Sametinget og Samisk spesialbibliotek, og det er ikke hva som helst hun gir bort.
– Bøkene er som en bibel fylt med historie om samisk språk og kultur, og forteller sin historie om utviklingen av den samiske skrivemåten og rettskrivingen fra den tiden frem til i dag, sier Mustvedt-Plüss.
Ordbøkene er utgitt av Konrad Nielsen og Asbjørn Nesheim i perioden 1932 til 1938. Nesheim var forøvrig Heidi sin professor i Oslo, og en av drivmotorene bak sveitserens samiskkunnskaper.
Dette er samlingen av samiske bøker som Heidi nå ønsker å gi bort.
Foto: Heaika Skum / NRKHun lærte seg det samiske språket, og har senere også praktisert samisk både i Masi og i Skien i Telemark.
Les om Eirik (20) fra Haugesund som lærte seg samisk via fjernundervisning.
Samisk innlegg
Til tross for sosialantropologistudiet med samisk fordypning, ble det ingen jobb hvor Heidi Mustvedt-Plüss kunne nyttiggjøre seg sine studiekunnskaper i Sør-Norge.
–Jeg prøvde å få startet et samiskkurs gjennom friundervisningen, men det var kun én som var interessert.
– Hvis du hadde fått invitasjon til å reise opp til Sápmi, hadde du takket ja?
–Uten tvil ville jeg nok reist tilbake og besøkt Máze og Sápmi, sier hun.
Her kan du lese saken på samisk.
