Hopp til innhold

Sultne bjørner herjer i reinflokk og i et populært rekreasjonsområde

Reineier i Karasjok opplyser at en bjørn drepte minst seks rein i flokken hans. Et annet sted ble en elg drept av bjørn.

Elg drept av bjørn i Karasjok

Den drepte elgen ligger på en liten barflekk like ved ski- og skutersporet.

Foto: Arne Johannes Haugli / Privat

– De første skrottene fant jeg i Ráiteguolban eller Ráitemuotki. Sporene viste at det er bjørnen som har våknet fra vinterdvale, sier reineieren Nils Lars Nilsen Eira til NRK Sápmi.

Disse stedene ligger oppe i Karasjokdalen i Karasjok kommune i Finnmark, 35 kilometer sør for sentrum av bygda.

– Vi mangler fortsatt en del rein og nå undersøker vi om bjørnen kan ha tatt disse også, sier Eira.

Bjørn har drept rein i Karasjok

Det er ikke mye som har blitt igjen av reinen etter at den sultne bjørnen har forsynt seg. Bjella henger fortsatt rundt halsen.

Foto: Nils Lars Nilsen Eira / Privat

Drepte elg i populært rekreasjonsområde

En bjørn har også vært på ferde ved den lille bebodde grenda Bieskkenjárga, to mil sør for Karasjok sentrum.

Stedet ligger i et populært utfartsområde, der mange skiløpere og skuterfolk ferdes. Rett på andre siden av elva ligger hytteområdet Buollánnjárga.

Karasjokingen Arne Johannes Haugli har fotografert sporene etter bamsens festmåltid. Han mener elgen ble drept lørdag kveld.

Elg drept av bjørn i Karasjok

Det er blodspor i snøen over et forholdsvis stort område, opplyser Arne Johannes Haugli.

Foto: Arne Johannes Haugli / Privat

– Da jeg lørdag ettermiddag kjørte med skuter forbi stedet, hadde det ikke skjedd noe der. På søndag morgen var det fullt av blodspor like ved ski- og skutersporet. Der lå den døde elgen, som bjørnen hadde trukket ut på en liten barflekk. Bjørnen hadde spist hodet på elgen og latt resten av kroppen ligge igjen, opplyser Haugli til NRK Sápmi.

Arne Johannes Haugli

Arne Johannes Haugli er et friluftsmenneske, som liker å drive både med jakt og fiske.

Foto: Privat

Haugli forteller at bjørnen har drept flere elger og en del rein oppe på vidda.

– Jeg tror det må være flere bjørner. For disse er det enkelt å drepe elg nå, da det fortsatt er ganske dyp og temmelig fuktig snø og det er vanskelig å ferdes i terrenget, forklarer Haugli.

Han har et råd til alle som ferdes i et område hvor det kan være bjørn.

– Lag mest mulig lyd slik av bjørnen hører deg. Da vil nå å stikke av før du kommer.

– Bjørnen gjør stor skade

Reindrifta sliter med at rovdyr tar av det som skal være livsgrunnlaget deres. Både jerv, gaupe og ørn dreper rein.

I Karasjok-området seiler bjørnen opp denne vårvinteren som den største plagen.

– I vanlige år pleier vi ikke å merke bjørnen noe særlig, fordi vi har nådd å flytte reinen bort før bjørnen våkner. Men i begynnelsen av april regnet det litt og de som forstår seg på dette sier at bjørnen våkner når hiet blir fuktig. Da tror den at det allerede er vår. Når det er en reinflokk i nærheten, så gjør bjørnen stor skade, opplyser Eira.

Bjørnespor i snøen

Store dype spor i snøen viser at her har bamsefar vært på ferde.

Foto: Nils Lars Nilsen Eira / Privat

Reieieren mener at Statens naturoppsyn (SNO) nå må gjøre noe med problemet.

– De må få fjernet bjørnene som herjer i reinflokkene, anmoder Eira.

Reineieren får full støtte av Arne Johannes Haugli.

– Det er ikke bra at bjørnen herjer i nærheten av der folk bor og i reinflokkene. Derfor må SNO få flyttet disse bjørnene, sier Haugli.

Bjørnespor i snøen i Karasjok

Her kan du sammenligne bjørnesporet med en vanlig arbeidshanske.

Foto: Nils Lars Nilsen Eira / Privat

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK