Hopp til innhold

Kysten samles til kamp

Vardø og Mehamn finner seg ikke lenger i at leveringsplikten ikke overholdes. På folkemøtet i Vardø kom det fram at kysten i Nord-Norge samles i kampen for å få tilbake fisken.

Vardø

Det var allerede begynt å bli skjømt i Vardø etter folkemøtet. Mørkere enn dette kan det bli for fiskesamfunnene i Nord-Norge dersom fisken ikke leveres der den hører hjemme.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Det startet i Mehamn i Gamvik kommune for en uke siden. Et lite fiskevær ytterst på Finnmarkskysten. På lørdag fortsatte det i Vardø – en gang en av de største fiskerbyene i Finnmark.

Opprøret.

Opprøret mot storkapitalens makt til å unngå å levere fisken trålerne deres fanger i Nordishavet. Nærmere bestemt Barentshavet utenfor Finnmark.

Taler for folket

Kystfinnmark sitt opprør sprer seg. På folkemøtet i Vardø kom det fram at det vil være markeringer og folkemøter mange flere steder. Lakselv og Hammerfest i Finnmark, Stamsund, Melbu, og Bodø i Nordland – vil alle markere det som betegnes som et ran fra kystbefolkningen i nord.

Vi skal ha en kyst som er slagkraftig, og hvor folk kan bo, og vite at dem har en framtid å se i møte.

Roger Hansen

På tvers av politisk ståsted. På tross av tidligere uenigheter. Mange mener at dette er en kamp kysten i Nord-Norge ikke har råd til å tape.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demonstrasjon i Mehamn

Gamvik-ordfører Inga Mandal (tv) var fremst i fakkeltoget i Mehamn forrige lørdag. Lignende demonstrasjoner er i emning flere plasser langs den nordnorske kysten.

Foto: Solveig Kåberg



– Det handler ikke om politikk. Det handler om at folket i Finnmark må stå samlet, sa fungerende ordfører i Vardø, Birger Knudsen (Kystpartiet).

I anledningen hadde han tatt på ordførerkjedet. Vanligvis ville han ikke hatt den på seg.

Han bruker det som et symbol.

Den symboliserer at han på lørdag ikke taler politikk, men som ordfører taler han folkets sak.

– Vi vet jo fra tidligere tider at når det gjelder politikk i Finnmark, så har dem klart å spille oss ut på sidelinja med at dem har begynt å diskutere politikk. Skitkasting og diverse har det vært. Den her gangen så mener jeg at det handler ikke om politikk. Det handler om at folket i Finnmark må stå samlet, sier ordføreren til NRK.

– Denne saken er hellig

Tidligere ordfører i Gamvik, Roger Hansen (Ap), var klar i sin tale.

– Denne saken er hellig, formanet han fra talerstolen.

Han ønsker at denne saken skal avpolitiseres, og antydet at det er sterke krefter som med skittent spill jobber for at fiskemottakene i kystkommunene ikke får ta imot fisken som fiskes opp utenfor kysten ved stuedøra.

De konsesjonene hadde jo aldri vært gitt til noen trålere hvis det ikke hadde vært for at de skulle stimulere industrien på de forskjellige plassene rundt omkring.

Jens Stensen

Han håper at resultatet av folkeaksjonen blir at folket langs Norges kyst står samlet i denne saken.
– Og unngår for ettertid at vi havner i situasjoner hvor vi stoler på dem som har påtatt seg til og med skriftlige avtaler med kommuner om levering, og så bryr dem seg ikke om det i det hele og det store. Vi kan ikke ha det på den måten. Vi skal behandles som mennesker, og vi skal også kunne levere tilbake dersom dem står ved de lovnadene dem har gjort.

Arne Pedersen og Roger Hansen

Leder for Kystfiskarlaget Arne Pedersen (i bakgrunnen) og tidligere Gamvik ordfører Roger Hansen har et sterkt ønske – at kystbefolkningen også i fremtiden skal kunne leve av fisken som er i havet utenfor stuedøra.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


Han sikter til Norway Seafoods – tidligere Aker Seafoods – som ikke har overholdt sin leveringsplikt.

1000 årsverk tapt

Leveringsplikten til regjeringen pålegger alle fartøy som er eid av industribedrifter, og som fisker nord for breddegrad 62, å levere 80 prosent av fartøyets torskefangst og 60 prosent av hysefangsten nord for breddegrad 62.

Denne leveringsplikten kunne Hansen vise til at ikke har blitt overholdt. I 2009 ble kun 10 prosent av hysa, og 26 prosent av torsken levert dit den var pliktig.

Altså kun en brøkdel av det regjeringen har lagt opp til.

– Det er dokumentert at mangelen på leveransen til fiskebrukene utgjør tusen årsverk i Finnmark, forteller Hansen, og legger til: – Det er ganske alvorlig.

Norway Seafoods har foreløpig ikke gitt intervjuer etter at folkeaksjonen kom i gang. I en e-post tidligere denne uken skrev Norway Seafoods følgende i en mail til NRK:

«Vårt mål er å skape vekst, lønnsomhet og trygge helårs arbeidsplasser»

Folkemøte i Vardø

Lokalet på Vardø hotell var fullt under folkemøtet. Stemningen var enstemmig – noe må gjøres for at leveringsplikten overholdes.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Oppfordrer LO og Norges Fiskarlag

De oppmøtte på folkemøtet ønsker likevel ikke å skylde på det Kjell Inge Røkke eide konsernet, men i stedet for norske myndigheter som ikke godt nok har sikret leveringsplikten.

Vi kan ikke ha det på den måten. Vi skal behandles som mennesker, og vi skal også kunne levere tilbake dersom dem står ved de lovnadene dem har gjort.

Roger Hansen

Leder for Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen foreslo at fisken bør reguleres via lover og forskrifter som sikrer fiskeressursene for dem som lever og bor der fisken tas i land.

Kystfiskarlaget støtter aksjonen, men oppfordrer også de store organisasjonene til å støtte den.

– Det handler om leveringsplikt og bearbeidingsplikt, og vi oppfordrer Fiskarlaget, LO, og som sagt andre organisasjoner som jobber for kystens ve og vel, å støtte den her aksjonen. Da tror jeg den kan føre frem, sier Pedersen.

– En sak som opptar veldig mange

Fisker Jens Stensen hadde møtt opp på folkemøtet for å vise solidaritet med folket i Mehamn og Vardø. Han tror at denne saken vil være med på å samle kysten.

– Ja det er en sak som opptar veldig mange, og det er samme problemstilling lenger vest. Det er ikke bare her i Finnmark, men i Troms og Nordland og.

Han mener det er på grensen til ran av fiskeressursene i nord.

– De konsesjonene hadde jo aldri vært gitt til noen trålere hvis det ikke hadde vært for at de skulle stimulere industrien på de forskjellige plassene rundt omkring, sier Stensen.

– Viktig for hele Nord-Norge

Beaska Niillas

Fisker og Sametingsrepresentant Beaska Niillas kjøpte fiskebåten sin i Vardø. Han vil at fiskeressursene skal komme de som bor langs kysten til gode.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Fisker og sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR), Beaska Niillas, var også på folkemøtet for å vise NSR sin støtte til aksjonen.

– Denne saken er først og fremst viktig for folket på kysten, men også for hele Nord-Norges befolkning.

Han ønsker at aksjonen vil bidra til å sikre rettighetene til ressursene til de som bor der ressursene er.

Gir seg ikke uten kamp

Roger Hansen påpekte avslutningsvis hvor viktig det er at de politiske partiene og folket må stå samlet.

– Vi vil ikke ha det sånn som det er nå. Vi skal ha en kyst som er slagkraftig, og hvor folk kan bo, og vite at dem har en framtid å se i møte.

Det er ikke første gang det er opprør i Mehamn. I 1903 var det også opprør, den gang var det hvalfangst som startet opprøret. Torsken kom ikke til kysten på grunn av Norges umåteholdne hvalfangst.

De oppmøtte og initiativtakerne til opprøret tør ikke spå resultatet av aksjonen, men en ting er sikkert – de gir seg ikke uten kamp.

Ishavet

I havgapet på en øy ble byen Vardø grunnlagt i 1789. Folketallet var på det meste over 4000. I 2013 var det ifølge SSB 2125 innbyggere i Vardø.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK