– Dette er det nødt til å bli problemer av

Han har så visst fått med seg at Stortinget nå mener at den enkelte fjordfisker må gå til Finnmarkskommisjonen, for å få avklart sine historiske rettigheter til fiske i Finnmark.

Arne Pedersen er en tidligere Arbeiderparti-«slugger» i Finnmark – og nåværende leder i Norges Kystfiskarlag (ekstern lenke).

Han omtales ofte gjerne som en mangeårig «guru» innad kystefiskedebatten. Han er godt kjent for de fleste som har en eller annen slags befatning med kyst- og fjordfisket i Finnmark – og gjerne landet for øvrig.

Han er en smule oppgitt over at Stortinget avviste Finnmarks-fiskernes «historiske rettigheter».

– Jeg synes det er trist at kyst- og fjordbefolkningen i det her landet ikke skal ha førsterett til norske ressurser.

Hør hele intervjuet med Arne Pedersen her:

• Les også: Carsten Smith: – Stortinget er ikke innenfor folkeretten

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Uforståelig med enerett til fiskeplasser

Finnmarkskommisjonen «(...) skal (...) utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en avklaring krever det.» (ekstern lenke).

Det heter det fra Stortingets nylige vedtak.

Og Kystfiskarlagsleder Arne Pedersen er sterkt kritisk.

– Ja, for det blir jo om mulig enda mer uforståelig. Du skal få – gjennom en sånn kommisjonsbehandling – anledning til å få enerett til fiskeplasser, kommenterer Pedersen.

Han mener dette er et brudd med en god tradisjon man har hatt i Norge.

– Jeg synes det er veldig rart og spesielt at man skal gi enerett til fiskeplasser og ikke gi fortrinnsrett til fiskeressursen. Det er jo ressursen som er interessant. Jeg ser for meg at hvis det der blir gjennomført i både Finnmark, og i kommuner i Troms og Nordland, så styrer man mot konflikter vi ikke vil ha.

Arne Pedersen mener at man skal ta vare på ressursene ute ved kysten og inne i fjordene, gjennom redskapsregulering.

– Og hvis man ønsker at kyst- og fjordbefolkningen skal ha adgang, så gir man en rett til ressursen – og ikke eierskap til en fiskeplass, Pedersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Dette kommer til å skape masse problemer

– Arne Pedersen – hva slags konflikter frykter du fremover?

– Slik ordningen er i dag, så er det må en måte førsteretten som gjelder – den som kommer først til en fiskeplass har rett til å ha redskapen sin stående der. Og hvis den ordningen nå blir endret inne på fjordene og ved kysten, så er det en veldig spesiell ordning.

– Jeg mener det må være mye bedre å verne fjordene og kysten gjennom redskapsregulering, og innrømme norsk kyst- og fjordbefolkning førsteretten til ressursen. Så lar man fiskeplassene få være åpen for alle med de samme reglene for redskapsbruk.

– Kan du beskrive en slik konflikt?

– Du kan jo se for deg en fiskeplass som «alle» har brukt, men så har det vært en spesiell plass hvor noen har brukt den mer enn andre over lang tid, også skal den fiskeplassen være forbeholdt noen spesielle, og det blir feil. Det kommer til å skape masse problemer.

– Hvordan?

– Det er klart at det alltid har vært en konkurranse om å komme først til de beste fiskeplassene, det er noe som alle kjenner til. Dersom det blir fiskeplasser som blir forbeholdt noen spesielle, så er det nødt til å avstedkomme problemer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nytt «Trollfjordslag»?

– Frykter du for at Stortingets henvisning til Finnmarkskommisjonenen, kan føre til et «lappeteppe» av forskjellige fiskerettigheter?

– Det er litt vanskelig å spå hvordan dette vil bli seende ut. Men det er det prinsippielle omkring dette. Jeg mener det på sett og vis er litt meningsløst å gi fiskerett til fiskeplasser fremfor å gi forrang til fiskeressursen, sier Pedersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Frykter du nye «Trollfjordslag» nå, Pedersen?

– Ja, det var jo det første forsøket hvor man prøvde å lage seg sine egne private havteiger. Og det ble jo slått kraftig tilbake i det slaget. Det slaget blir jo brukt som symbolikk på at private havteiger er noe man ikke ønsker i dette landet.

• Les om Trollfjordslaget i Nordland fylkesleksikon (ekstern lenke)

– Den som bør få trøkken er Stortinget – ikke fiskerne

– Hva er galt med private teiger, Arne Pedersen?

– På samme måte som at de viltlevende ressurser tilhører det norske folk i felleskap, så må det også være sånn at fiskeplasser også tilhører det norske folk i felleskap.

– Frykter du krigstilstander på fjorden fremover?

– Hvis dette blir utviklet og dette blir en «modell», så tror jeg at det er de som får det privilegium å ha et forrang eller nærmest eie fiskeplassen, som får trøkken. Og det er trist, for den som bør få trøkken – det er Stortinget.

Skuffet fjordfisker

Den mangeårige fjordfiskeren Reidar Larsen er fra samme bygd og fjordbotten som nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen.

Vestertana-fisker Reidar Larsen mener det hadde vært svært viktig å – en gang for alle – få fastslått de kollektive «historiske rettigheter» til kyst- og fjordfisket.

– Vi er skuffet. Smith-utvalget var jo et tungtveiende utvalg bestående av kloke folk, og regjeringen forkastet jo deres innstilling.

– I dag er det mer usikkerhet

– Hvorfor hadde det vært viktig å fått anerkjent de historiske rettighetene?

– Det hadde jo vært en fastslåing, eller dokumentasjon for folk, at det er historiske rettigheter i de områder som alltid er brukt av dem. Og de som starter opp i fiskerinæringen vet med sikkerhet at de har rettigheter til det. Det er jo mulig å starte med fiske i dag, selvfølgelig, men det er knyttet atskillig flere usikkerhetsmomenter til det i dag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Men nå er det jo gitt anledning til Finnmarkskommisjonen å utrede om dere har historiske rettigheter til spesielle fiskeplasser?

– Ja, det er jo for så vidt det, og det er jo en mulighet. Det er kanskje «den siste utvei» riktig nok. Men det er likevel noe usikkerhet omkring den måten å gjøre det på. Hva hvis Finnmarkskommisjonen fastslår rettigheter – kan regjeringen bare avvise det da?

– Er dette den siste og eneste muligheten for dere nå, å få fastslått at dere har historiske rettigheter?

– Ja, slik er det nå, og da vil usikkerheten fortsette for vår del.

Fremmer ikke krav overfor Finnmarkskommisjonen

– Personlig skal jeg ikke gjøre det, men dersom noen av oss velger å henvende seg til kommisjonen med krav om kollektive rettigheter, så blir jeg selvfølgelig med på det. Det kan være med på å forhindre konflikter enkeltpersoner i mellom – det at man går sammen og ønsker fiskerettigheter fastslått, forteller fisker Reidar Larsen.

– Hvorfor blir du ikke å gjøre det som enkeltperson?

– Fordi når den avklaringen overfor meg som enkeltperson kommer i forhold til min fiskeplass, så har jo ikke jeg behov for å fiske mer.

– Hvordan tror du dette kan medbringe konflikter?

– Det er helt klart at hvis enkeltpersoner søker enerett i et område, så vil det medføre konflikter. Eller hvis kommuner gjør det. Slik som Tanafjorden, som er delt av tre kommuner. Da bør i så tilfelle de tre kommunene gå sammen for å søke i lag, på vegne av kommunenes befolkning.

Kunne blitt enklere å gå mot oppdrett

– En fastslåing av kollektive historiske rettigheter ville helt klart gjort det enklere å forsøke å stoppe oppdrettsanlegg. Man tillater jo ikke vanligvis oppdrettsanlegg i fiskeområder, for de ødelegger fjordene med forurensing, mener Reidar Larsen fra Vestertana.

– Men her i Tanafjorden fisker jo også fiskere fra eksempelvis nabokommunen Nesseby. Ville ikke en fastslåing av kollektive rettigheter til Tanafjord-fiskere, kunne skape konflikt med andre fiskere – slik som de som kommer til Tanafjorden fra Nesseby, for å fiske?

– Nei, det tror og håper jeg ikke. Nesseby-fiskere kan like gjerne komme hit å fiske, på samme måte som at vi kan fære til Varangerfjorden å fiske der. Det har med redskapen man fisker med å gjøre. Og man må jo fære dit fisken er.

– Og rettighetene skulle jo eventuelt ikke brukes på den måten. Smith-utvalget sa jo at vi har kollektive rettigheter i hele Finnmark, uavhengig om man er fra Nesseby eller Tana.

Hør Vestertana-fisker Reidar Larsen her (på samisk):