Hopp til innhold

Staten vil møte den unge reindriftssamen i Høyesterett

Jovsset Ánte Sara (25), som har vunnet mot staten i to rettssaker, kan nå måtte møte i Høyesterett. For staten har besluttet å anke.

Jovsset Ánte Sara i rettsalen

SARA SAMMEN MED ADVOKAT: Jovsset Ánte Sara (t.h.) kan måtte møte i Høyesterett, hans forsvarsadvokat Trond P. Biti (t.v.) bekrefter overfor NRK at staten har anket saken til Høyesterett.

Foto: LIV INGER SOMBY / NRK

Den unge reindriftssamen Jovsset Ánte Sara (25), som nå fører flokken sin over Finnmarksvidda direkte på TV-sendingen «Reinflytting minutt for minutt», gikk til sak mot landbruksdepartementets krav om at han måtte redusere reinflokken sin til 75 dyr.

Sara har til nå argumentert for sin sak i to rettsinstanser. Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

I begge instansene vant han.

Forsvarsadvokat Trond P. Biti bekrefter nå at staten har besluttet å anke saken til Høyesterett.

Lagmannsretten: «Ugyldig krav»

Lagmannsretten mente at kravet fra Landbruks- og matdepartementet er ugyldig.

I dommens konklusjon la retten til grunn at det ikke ville være mulig for Sara å drive med økonomisk overskudd, dersom han skulle redusere til 75 dyr.

Det ville dermed være i strid med reindriftssamens rett til å utøve sin kultur, ifølge lagmannsretten.

Regjeringsadvokatene har argumentert for at Sara hadde posisjonert seg ved å bygge opp flokken sin, og dermed ødelagt for andre reindriftsutøvere.

Sara flytter reinflokken på direkte-TV: – Vondt inni meg

I skrivende øyeblikk er Jovsset Ánte Sara midt på Finnmarksvidda. Der han sammen med andre reineiere fører flokkene sine fra vinter- til sommerbeite, foran TV-seere i hele Norge.

Jovsset Ánte Saras flokk er nemlig en del av reinflokken som NRK følger under «Reinflytting minutt for minutt».

– Jeg har hatt vondt inni meg, å vite at de ikke ser at det ikke er rett det som skjer. 75 dyr er rett og slett et avvikslingsvedtak. Man får ikke engang en skuter av å selge 75 dyr, sier Jovsset Ante Sara når NRK snakker med han på direkten.

Ifølge Sara dreier saken hans seg om fremtiden til reindriftsnæringen og rekruttering til næringen.

Jovsset Ánte Sara intervjues av programleder Ronald Pulk under Reinflytting minutt for minutt

MINUTT FOR MINUTT: Her intervjues Jovsset Ánte Sara av programleder Ronald Pulk under Reinflytting minutt for minutt

Foto: NRK

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.