Brev fra staten hisser opp folk i Karasjok

– Saken er prinsipiell og spesiell, skriver regjeringsadvokat Henrik Vaaler i et brev fra staten som ble sendt til Høyesterett mandag denne uken.

Spørsmålet er om innbyggerne i Karasjok kommune eier utmarka. Arealet er på om lag 5361 kvadratkilometer og utgjør 1,66 prosent av Norge.

I april i fjor vant folk i samekommunen i Finnmark fram med et krav som ingen andre innbyggere i norske kommuner har: Eiendomsrett til sine arealer.

Fra 29. februar og fram til 11. mars skal dommerne i Høyesterett sitte sammen og bestemme seg for om folk i Karasjok har en slik unik rett.

Selv om staten ikke er part i saken, har Regjeringsadvokaten på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet sendt et skriftlig innlegg til Høyesterett.

– Utfallet av saken kan få betydelige samfunnsmessige konsekvenser, skriver advokat Vaaler i innlegget NRK har fått tilgang til.

Forskrekket

I brevet står det blant annet at det kan innføres forskjellsbehandling av folk basert på hvor de bor.

Talsperson for lokalbefolkningen i Karasjok, Rune Fjellheim, sier han er forskrekket over utspillene i brevet.

– Dette viser at vi har en regjering som tar i bruk uakseptable metoder i forhold til rettsprinsipper i Norge for å motarbeide samiske saker, sier Fjellheim.

Norges nest største

Karasjok er den nest største kommunen i Norge. I utstrekning er bare nabokommunen Kautokeino større.

Gjennom mangeårige historiske- og rettslige kartlegginger, ble det i fjor slått fast av domstolen at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av arealene.

– Eiendomsretten ligger til alle som til enhver tid har registrert bostedsadresse i Karasjok, konkluderte et flertall på tre dommer i Utmarksdomstolen for Finnmark.

Befolkningen hadde gjennom sin langvarige bruk ervervet seg eiendomsrett, mente flertallet.

Et mindretall på to dommere mente derimot at lokalbefolkningen ikke har opptrådt som en kollektiv eier av området.

Avgjørelsen innebærer at Finnmarkseiendommen (FeFo) ikke har retten til grunnen og naturressursene i Karasjok.

FeFo anket dommen til Høyesterett.

– Kan innføres forskjellsbehandling

Det er lokalbefolkningens eventuelle framtidige eiendomsrett som bekymrer regjeringen mest, framgår det av Justisdepartementets skriftlige innlegg til Høyesterett.

«Dersom Utmarksdomstolens dom stadfestes, vil de særlige rettighetene som Finnmarksloven gir innbyggerne i Finnmark fylke og allmennheten for øvrig bortfalle.»

I brevet står det videre at innbyggerne i Karasjok selvfølgelig kan beslutte at personer bosatt utenfor kommunen, kan løse jakt- og fiskekort.

Men en privat eiendomsrett kan også gi andre konsekvenser, mener advokaten:

«At grunnen er privat, innebærer imidlertid at det kan innføres tydeligere forskjellsbehandling basert på bosted i form av differensiering i pris og begrensninger i tilgang av hensyn til bestandsutvikling mv. ...»

I brevet vises det også til at personer bosatt i Karasjok kommune fortsatt vil kunne utnytte utmarksressursene i fylkets øvrige kommuner:

– Dette vil særlig ha betydning for innbyggerne i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark, skriver Vaaler på vegne av staten.

– Frykter at samene vinner

Rune Fjellheim er koordinator for Karasjok kommune og grupperingene som vant fram i Utmarksdomstolen.

Han mener dette er et rent politisk innspill fra regjeringen.

– Når det er snakk om samiske rettigheter, så har vi en regjering som ikke tar hensyn til prosessene i rettssystemet. Slik jeg leser innlegget, kommer det fram en frykt for at samer vinner saken.

Rune Fjellheim reagerer kraftig på påstanden om forskjellsbehandling.

– Dette er mistillit overfor befolkningen i Karasjok. Hvis innbyggerne vinner fram, så antydes det at de vil utelukke andre fra å bruke området til jakt og fiske. Hvor har de hentet disse påstandene fra, spør han.

Talspersonen mener innlegget er med på å undergrave rettssystemet i Norge ved at regjeringen blander seg inn i en pågående sak.

– Nå advarer regjeringen mot at innbyggerne skal ha eiendomsrett. Det skjer før saken skal avgjøres av Høyesterett, sier Fjellheim.

Vil gi et best mulig beslutningsgrunnlag

I en e-post til NRK forklarer advokat Henrik Vaaler at formålet med innlegget er å «gi Høyesterett et best mulig beslutningsgrunnlag».

– Det er noe som er i alles interesse, mener han.

Vaaler svarer på vegne av Justisdepartementet heter det i e-posten fra Regjeringsadvokaten.

– Staten er ikke part i denne saken, men den er både prinsipiell og viktig for dem den gjelder. Derfor har staten benyttet den generelle muligheten til å gi et skriftlig innlegg. Vi uttaler oss ikke om utfallet av saken, skriver advokaten.

Regjeringsadvokaten opplyser at dette svaret også er et svar på uttalelsene til Rune Fjellheim.

– En ny type

Advokat Vaaler viser på vegne av staten at dette er første gang befolkningen i en kommune, i egenskap av å være innbyggere, anses som eiere av utmarka.

Staten lister opp en rekke spørsmål til dette:

• Hvilke prinsipper skal gjelde for styringen av «Karasjokeiendommen»?
• Hvilke plikter medlemskap i en slik eiendom eventuelt medfører?
• Hvordan skal bruk koordineres og avpasses?
• Hvordan og av hvem skal flertallsvedtak fattes?
• Hvem kan saksøke og saksøkes om forhold som gjelder utmarka i kommunen?

I det skriftlige innlegget heter det at man samlet sett står overfor en ny type rettighetsforhold hvor det ikke foreligger passende reguleringer i dag.

Dette blir konsekvensen dersom Høyesterett forkaster anken til FeFo, mener staten.

Kommunens og grupperingenes koordinator mener regjeringen nå ikke følger det Stortinget sa i 2005.

Han viser til at Stortinget tydelig sa at staten ikke skal spille en rolle i prosessene om eiendomsforholdene i Finnmark.

– Her sa flertallet i Justiskomitéen at staten derfor ikke lenger har en direkte interesse i utfallet av kartleggingen, sier Fjellheim.