Loga sámegillii
– Det er veldig hyggelig at han har tatt turen hit. Han er naturlig nok veldig opptatt av denne saken, sier Carsten Smith Elgesem.
Oslo-advokatens morfar Carsten Smith er ikke noen hvem som helst når det gjelder samerett, eller norsk rett for den saks skyld.
Advokatbladet beskriver i en artikkel (ekstern lenke) Carsten Smith som sameparagrafens «far». Denne grunnlovsparagrafen er grunnlaget for etableringen av Sametinget.
Han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991–2002. Høyesterettsjustitiarius er den dommeren som leder Norges Høyesterett.
– Jeg tror at han også syns at det er stas at jeg får være med og bidra. Han er fortsatt veldig opptatt av disse spørsmålene. Han er en fin støtte å ha i rettssalen
Carsten Smith vil selv ikke bli med på intervju. Han sier til NRK at det er interessant å følge Karasjok-saken.
– Opptatt av samiske rettigheter
Carsten Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år.
Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980–85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.
– Jeg har på langt nær jobbet like mye som ham med samiske rettigheter. I min oppvekst så jeg at han var veldig opptatt av disse sakene. Jeg har blant annet reist sammen med morfar til Kautokeino. Derfor regner jeg meg som veldig heldig som får være med i denne viktige saken, sier Elgesem.
Elgesem har siden 2023 jobbet som advokat i Advokatfirmaet Lund & Co DA.
Det er disse advokatene som fremmer Kárášjoga Sámiid Searvi - Karasjok sameforenings og Karasjok kommunes synspunkter i Høyesterett.
– Vi er et team på tre advokater. Jeg var prosessfullmektig og prosederte denne saken i Utmarksdomstolen. Nå er vi i Høyesteretts storkammer. Der er det litt større restriksjoner for hvem som kan fremstille seg til prøve. Særlig når det er i storkammer, opplyser Elgesem.
Elgesems oppgave er å bistå og komme med innspill til advokatene Caroline Lund og Lasse Gommerud Våg.
Både morfar Carsten og mormor Lucy Caroline Smith (1934-2013) var jurister. Mormor var jurist, professor og rektor ved Universitetet i Oslo.
– Både morfar og mormor var viktige i mitt karrierevalg. I tillegg har jeg andre i familien som også er jurister. Jeg har lagt merke til at de har det gøy som jurister. De driver med morsomme og viktige oppgaver. Dette er en stor inspirasjon for meg, forklarer Elgesem.
– Folk bryr seg om saken
Sametingets første president, Ole Henrik Magga (76), er glad for at Sametingets «far» følger Karasjok-saken i Høyesterett.
– Det viser at folk bryr seg om saken. Spesielt når han bryr seg, som har jobbet så mye med rettighetssaker, sier Magga.
Den tidligere sametingspresidenten minner om at Carsten Smith ikke bare har jobbet med urfolksrett i Norge. Han var også medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker.
– Han har veldig bred erfaring. Det at han viser sin interesse varmer mitt hjerte, sier Magga.
– Vi møtes ofte. Da minnes vi ting som skjedde i gamle dager. Vi snakker; husker du da vi var der? Og hva vi tenkte da? sier Magga.
– Jeg husker da Carsten Smith var ferdig med første utkast av Samerettsutvalgets utredning. Han spurte om jeg ville lese den. Jeg svarte ja. Etter at jeg hadde lest dokumentet spurte han hva jeg syntes. Da svarte jeg at det var så bra som om den hadde blitt skrevet av oss samer, minnes Magga.
Elgesem sier han gjerne jobber mer med samiske rettigheter når denne saken er over.
– Ja, det håper jeg at jeg kan gjøre. Jeg syns det er veldig givende og jeg er stolt over å kunne jobbe med denne saken.