Hopp til innhold

Carsten (29) går i morfar Carstens (91) fotspor

Carsten Smith regnes som Sametingets «far». Nå er det barnebarnet Carsten som fører slektstradisjonene videre med å forsvare samiske rettigheter.

Carsten Smith Elgesem og Carsten Smith

SAMMEN I HØYESTERETT: Carsten Smith Elgesem er veldig stolt over det bestefar Carsten har oppnådd som jurist. I forbindelse med behandlingen av Karasjok-saken har de møttes i Høyesterett.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Loga sámegillii

– Det er veldig hyggelig at han har tatt turen hit. Han er naturlig nok veldig opptatt av denne saken, sier Carsten Smith Elgesem.

Oslo-advokatens morfar Carsten Smith er ikke noen hvem som helst når det gjelder samerett, eller norsk rett for den saks skyld.

Advokatbladet beskriver i en artikkel (ekstern lenke) Carsten Smith som sameparagrafens «far». Denne grunnlovsparagrafen er grunnlaget for etableringen av Sametinget.

Han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991–2002. Høyesterettsjustitiarius er den dommeren som leder Norges Høyesterett.

Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett

FØLGER MED: Carsten Smith var til stede i Høyesterett torsdag i forrige uka da Finnmarkseiendommen (FeFo) holdt sitt åpningsforedrag. Tirsdag var han også i Høyesterett da motparten hadde sitt åpningsforedrag.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg tror at han også syns at det er stas at jeg får være med og bidra. Han er fortsatt veldig opptatt av disse spørsmålene. Han er en fin støtte å ha i rettssalen

Carsten Smith vil selv ikke bli med på intervju. Han sier til NRK at det er interessant å følge Karasjok-saken.

– Opptatt av samiske rettigheter

Carsten Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år.

Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980–85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.

Smith ledet også Kystfiskeutvalget, som avga sin enstemmige innstilling i februar 2008. Han var dypt skuffet over at fiskeriminister Helga Pedersen avviste utvalgets innstilling.

– Jeg har på langt nær jobbet like mye som ham med samiske rettigheter. I min oppvekst så jeg at han var veldig opptatt av disse sakene. Jeg har blant annet reist sammen med morfar til Kautokeino. Derfor regner jeg meg som veldig heldig som får være med i denne viktige saken, sier Elgesem.

Carsten Smith Elgesem

SPENNENDE: Advokat Carsten Smith Elgesem syns det er både spennende og interessant å jobbe med Karasjok-saken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Carsten Smith rådet for to år siden de som ønsker å sikre sjøsamenes rett til å fiske i havet nord for Finnmark om å prøve en sak for domstolen.

Elgesem har siden 2023 jobbet som advokat i Advokatfirmaet Lund & Co DA.

Det er disse advokatene som fremmer Kárášjoga Sámiid Searvi - Karasjok sameforenings og Karasjok kommunes synspunkter i Høyesterett.

– Vi er et team på tre advokater. Jeg var prosessfullmektig og prosederte denne saken i Utmarksdomstolen. Nå er vi i Høyesteretts storkammer. Der er det litt større restriksjoner for hvem som kan fremstille seg til prøve. Særlig når det er i storkammer, opplyser Elgesem.

Elgesems oppgave er å bistå og komme med innspill til advokatene Caroline Lund og Lasse Gommerud Våg.

Både morfar Carsten og mormor Lucy Caroline Smith (1934-2013) var jurister. Mormor var jurist, professor og rektor ved Universitetet i Oslo.

– Både morfar og mormor var viktige i mitt karrierevalg. I tillegg har jeg andre i familien som også er jurister. Jeg har lagt merke til at de har det gøy som jurister. De driver med morsomme og viktige oppgaver. Dette er en stor inspirasjon for meg, forklarer Elgesem.

Les også Historisk kamp om Karasjok – slik taler de sin sak i Høyesterett

Landskapsbilde av Karasjok mot Karigasniemi, Finland. en himmel farget i blått, lilla, rosa og hvitt.

– Folk bryr seg om saken

Sametingets første president, Ole Henrik Magga (76), er glad for at Sametingets «far» følger Karasjok-saken i Høyesterett.

– Det viser at folk bryr seg om saken. Spesielt når han bryr seg, som har jobbet så mye med rettighetssaker, sier Magga.

Ole Henrik Magga og Carsten Smith

LANGVARIG VENNSKAP: Ole Henrik Magga og Carsten Smith har kjent hverandre i mange tiår.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den tidligere sametingspresidenten minner om at Carsten Smith ikke bare har jobbet med urfolksrett i Norge. Han var også medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker.

– Han har veldig bred erfaring. Det at han viser sin interesse varmer mitt hjerte, sier Magga.

Carsten Smiths uttalte i 2014 at hans store drøm er at det en gang i fremtiden etableres et fellesnordisk Sameting.

– Vi møtes ofte. Da minnes vi ting som skjedde i gamle dager. Vi snakker; husker du da vi var der? Og hva vi tenkte da? sier Magga.

– Jeg husker da Carsten Smith var ferdig med første utkast av Samerettsutvalgets utredning. Han spurte om jeg ville lese den. Jeg svarte ja. Etter at jeg hadde lest dokumentet spurte han hva jeg syntes. Da svarte jeg at det var så bra som om den hadde blitt skrevet av oss samer, minnes Magga.

Elgesem sier han gjerne jobber mer med samiske rettigheter når denne saken er over.

– Ja, det håper jeg at jeg kan gjøre. Jeg syns det er veldig givende og jeg er stolt over å kunne jobbe med denne saken.

Les også Disse skal dømme Karasjok­saken i Høyesterett

Toril Marie Øie

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK