Dommen fra Utmarksdomstolen falt i dag. Med knappest mulig flertall – tre mot to dommere – kom den frem til at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen.
Dermed blir innbyggerne Norges tredje største grunneier, med 5361 kvadratkilometer.
Det omstridte området er i dag eid av finnmarkingenes felles grunneierorgan Finnmarkseiendommen (FeFo).
Dommen bygger på urfolksrettighetene, som gir Norge plikt til å peke ut de områdene som tradisjonelt har blitt brukt av samer.
- Loga sámegillii: Duopmu: Kárášjoga álbmot oamasta Kárášjoga
Det har vært flere rettssaker om rettigheter i Finnmark, helt opp til Høyesterett, men dette var den første som handlet om et stort samisk kjerneområde.
Dommen vil få stor betydning for andre områder i fylket, særlig Kautokeino og deler av Tana.
I begge kommuner har det allerede kommet krav om kollektivt eierskap for lokalbefolkningen.
Les hele dommen her:
Vurderer anke
Grunneier FeFo er ikke overrasket over at dommen gikk dem imot, sier direktør Jan Olli.
Han viser til at det er dissens blant dommerne.
Mindretallet i Utmarksdomstolen mener folk i Karasjok først og fremst har brukt sine nærområder, ikke hele kommunen. Reindrifta har brukt store arealer på tvers av kommunegrensene.
De samme dommerne påpeker at staten har vært til stede som eier og latt folk forpakte grunn. Alt dette betyr at folket ikke har opparbeidet eiendomsrett til hele kommunen, mener mindretallet.
Olli tolker det slik:
– Det tyder veldig sterkt på at dette er kompliserte saker hvor man kan ha ulike syn. Vi må gå nærmere inn i dommen for å vurdere hvorvidt jeg skal innstille på anke eller ikke, sier Olli.
Det er styret i Finnmarkseiendommen som til slutt bestemmer om de skal godta dommen eller bringe den inn for Høyesterett. Styret består av seks medlemmer som Sametinget og fylkestinget har valgt.
FeFo-direktør Jan Olli under rettssaken i Karasjok.
Foto: STIAN STROM / NRKOlli mener sakene om rettigheter i Finnmark er svært viktige.
– Vi har et stort ansvar å følge dem opp, sånn at når den saken og rettighetskartleggingen en gang tar slutt, så er vi alle fornøyd og de resultatene står seg over tid.
– Viktig dom
Ordfører Svein Atle Somby er glad for dommen. Han håper han slipper en ny runde i Høyesterett.
– Det betyr mye for Karasjoks befolkning å få eie sine egne områder. Vi er de beste til å forvalte egne områder, sier han.
– Dette er en viktig dom i norsk rettshistorie og en seier for lokalbefolkningen og for urfolks rettigheter, sier saksøkernes advokat Caroline Lund.
– Saken har blitt meget grundig behandlet. Vi håper at FeFo vil akseptere Utmarksdomstolens dom, slik at vi kan komme i gang med en lokal forvaltning av utmarken i Karasjok.
Gravde i historien
Rettssaken gikk over tre uker i januar. Advokatene gikk dypt og detaljert inn i historien for å finne ut hvem som hadde brukt ressursene i Karasjok og styrt over dem.
Den lange rettssaken hadde også omfattende forberedelser. Bare sakskostnader til partene kommer på 24,35 millioner kroner. Staten dekker alt.
Grunnen i det aller meste av Karasjok ble overført fra Statskog til finnmarkingenes eget grunneierselskap Finnmarkseiendommen (FeFo) i 2006.
Men fortsatt kunne lokale grupper kreve eiendomsrett til sine nærområder. Det har skjedd flere steder.
I Karasjok var det også en gruppe som krevde eiendomsrett kun på vegne av den samiske delen av befolkningen, men de nådde ikke frem.
Thoralf Henriksen og hans advokat Andreas Brønner hevdet at bare samer skulle eie Karasjok, men fikk ikke medhold.
Foto: Stian Strøm / NRKJeger og fisk imot
Folk i Karasjok har blant annet ønsket seg kontroll på jakt og fiske. Som grunneiere kan de selv avgjøre hvem som skal utnytte ressursene. Da kan de sikre at kommunens egne innbyggere får en større del av kaka, og ikke blir fortrengt av tilreisende.
Samtidig har karasjokværingene rettigheter til å bruke naturen i hele resten av fylket. Det er de sikret gjennom Finnmarksloven. Seieren i denne rettssaken gir dem dobbelt opp: Enerett hjemme og rettigheter i de andre kommunene.
Norges jeger- og fiskerforbund har vært blant dem som mente løsningen var urimelig, og har stilt seg på FeFos side under rettssaken.
Linda Heitmann er leder i NJFF Finnmark.
– Vi må dessverre konstatere at det ikke gikk den veien vi ønsket, sier hun.
– Vi jobber for å sikre allmennheten i Finnmark sin tilgang til utmarksressursene, og vi samarbeider tett med Norges jeger- og fiskerforbund om denne saken.
Ordfører Svein Atle Somby avviser helt at de skal bruke grunneiermakten til å holde tilreisende ute fra naturressursene.
– Vi er en liten kommune og jobber daglig med å få folk til å komme til oss og besøke oss. Vi kommer ikke til å hermetisk lukke Karasjok kommune, selv om vi har vunnet fram.
– Hva med rettighetene til dem som vil komme hit og jakte og fiske?
– Jeg tror ikke det blir de store forskjellene; jeg det heller blir bare bedre, sier Somby.
Innbyggerne vil eie det aller meste av Karasjok. Private eiendommer utgjør en ørliten del, synlig som en rød stripe.
Illustrasjon: FinnmarkskommisjonenSkeptiske reineiere
Striden om Karasjok har blitt fremstilt som en samisk kamp mot gammelt statlig kolonivelde. Men samiske krefter har slett ikke vært samlet om kravet.
Blant annet har en gruppe reineiere protestert mot lokalt eierskap. Gruppen har vinterbeiter i Karasjok og sommerbeiter i Nordkapp, og mener fjellområdene først og fremst er flyttsamenes område, ikke de fastboende i kommunen.
I likhet med NJFF har denne gruppen, Máhkarávju siida, stått på FeFos side i saken som såkalt partshjelper.
* Rettelse: En tidlig versjon av saken brakte feil sum for sakskostnadene.
