Vil eie hjemkommunen: – Karasjok har åpnet veien for oss

Fredag kom dommen som sa at innbyggerne i Karasjok eier grunnen i kommunen, med unntak av noen mindre arealer som er i privat eie.

Hvis dommen blir stående, blir innbyggerne dermed Norges tredje største grunneier. Men det trenger ikke vare lenge:

Kautokeino kommune er langt større. Snaut 2900 innbyggere deler et område på 9700 kvadratkilometer.

Og de vil ha samme rettigheter som naboene i Karasjok.

– Per dag er det jo andre som bestemmer over disse arealene. Får befolkningen vår som vi ønsker det, kommer vi til å være herre i eget hus, sier ordfører Hans Isak Olsen.

– Karasjok har åpnet veien for oss. Det er veldig mye avklaringer som er kommet. Det har gjort det enklere for oss å kjøre vår sak.

Kartlegger alt

I dag er nesten hele Finnmark eid av finnmarkingenes eget grunneierorgan, Finnmarkseiendommen eller FeFo. Samtidig er det en omfattende prosess for å kartlegge om det egentlig er andre som har retten til å eie arealene.

I flere av kommunene øst i Finnmark er prosessen over, uten at det har skjedd noen store endringer.

I de samiske kjerneområdene i Indre Finnmark er det mye som er annerledes.

Allerede i 2019 sendte Kautokeino inn sitt krav om at innbyggerne i fellesskap eier grunnen innenfor kommunegrensa.

Ordfører Olsen sier at kravet kommer først og fremst fordi det er satt i gang en prosess der alle rettighetene skal kartlegges. Da gjelder det å være på banen og ikke bli skviset ut.

– Vi har aldri hatt noe behov for eierskap. Men når rettighetene skal avklares, er det riktig av oss å kreve eierskap på vegne av lokalbefolkningen. Det kan jo være andre som krever eiendomsrett, sier Olsen til NRK.

Han vil helst ikke ha en oppsplitting av kommunen.

– Det vil ikke si at vi skal utestenge noen fra vår kommune. Det er ikke det som er planen vår.

Alta er skeptisk

I Kautokeinos nabokommune Alta er ordfører skeptisk til om en oppsplitting av FeFo er veien å gå.

Ordfører Monica Nielsen (Ap) mener det er uheldig med ulike regler mellom kommunene.

– Jeg tror vi er veldig tjent med å ha noenlunde lik praksis mellom kommunene, og ikke at vi skal ha Finnmarkseiendommen på den ene siden og ulike regimer i andre kommuner, sier Nielsen.

– Det må ikke være en mellomløsning. Enten eier vi det i lag, eller så eier vi hvert vårt.

Kan bli anket

Dommen om Karasjok kan bli anket. Det avgjøres i styret i FeFo 8. mai. Styret har tidligere valgt å ta flere viktige saker til Høyesterett, men har vært splittet.

Olsen mener det ikke er nødvendig med flere rettssaker dersom Karasjok-dommen blir stående.

– Hvis dommen også får medhold der, synes jeg det er unødvendig å kjøre flere rettssaker. For det vil jo ende med samme resultat.

Samtidig tror han at det kan gå mot slutten for FeFo hvis Karasjok og Kautokeino – Norges to største kommuner – går ut.

– Hvis vi to kommunene faller utenfor, tror jeg nok at det begynner å bli litt tynt med arealer å forvalte. Så jeg tror nok at det må komme endringer der også. Jeg vet at andre kommuner også er på trappene til å sette frem krav om eierskap.