– Folk har trodd at rettighetene deres var sikret gjennom loven

– Finnmark kan bli endret for all framtid og delt i det som kan oppfattes som samisk og ikke-samisk land.

Slik advarte direktør Jan Olli da styremøtet i Finnmarkseiendommen (FeFo) startet i dag. FeFo eier nesten hele Finnmark, Karasjok medregnet. Men en dom fra Utmarksdomstolen i april sier at det er innbyggerne i kommunen som er de rettmessige grunneierne.

Dommen ble mottatt som det første virkelig store gjennombruddet for samiske rettighetskrav. Dermed var den både bejublet og omstridt. Nå blir den anket til Høyesterett.

– Mister rettigheter

Styremedlem Jo Inge Hesjevik mente det var FeFos jobb å forsvare rettighetene til alle finnmarkinger, også dem som bor utenfor Karasjok.

– Dersom vi ikke anker, tror jeg det er mange som kan miste rettigheter som ikke er ivaretatt, sa Hesjevik.

I dag har alle som bor i Finnmark, rett til å jakte, fiske og høste av andre naturressurser over hele området. Denne retten er sikret gjennom Finnmarksloven, som kom i 2005.

Men loven gjelder kun det området som Finnmarkseiendommen eier. Rettighetene vil falle bort om eiendomsretten kommer på lokale hender.

Hesjevik viste til at folk fra nabokommunene Alta, Porsanger og Tana til alle tider har krysset kommunegrensene og høstet av naturen også i Karasjok.

Folk har stolt på at de allerede er beskyttet av loven. Det har ikke vært noe poeng for dem å kreve noe ekstra i den prosessen som har skjedd med å kartlegge rettighetene, hevdet Hesjevik.

Dermed er rettighetene deres heller ikke satt på papiret, sa han.

– Det er vår plikt å sørge for at de blir ivaretatt, sa Hesjevik.

Som argument for å anke viste han til at Utmarksdomstolen har tatt feil før: En dom fra Nesseby ble endret i Høyesterett, som slo fast at bygdelaget ikke hadde rett til å forvalte nærområdet selv.

Redd for å miste jakt og fiske

Styremedlem Geir Thrane mente at folk fra andre kommuner risikerte å miste viktig tilgang til jakt og fiske i Karasjok.

– Jakt- og fiskerett er grunneiers privilegium. De kan skalte og valte etter eget ønske. Alle vet det. Det er en stor ting som resten av Finnmark er redd for å miste, sa Thrane.

Karasjoks ordfører uttalte rett etter dommen at en lokal eier ikke ville stenge noen ute.

Thrane var ikke beroliget:

– Det kan sies mye pent om at andre skal ha tilgang. Men det er ingen som besitter en slik makt i dag at de kan love det for all fremtid. Det er enhver sittende grunneiers rett å avgjøre.

Støttet lokalt eierskap

Flertallet på fire i styret stemte for å anke dommen, men fikk motbør fra to representanter – Line Kalak og Nils Utsi, begge jurister.

Line Kalak sa at staten urettmessig hadde overtatt eiendommen til et urfolk.

En nedlatende holdning til samene som folk var grunnen til at det ikke allerede var private eiendommer i Indre Finnmark, slik det er lenger sør i landet, mente hun.

Hun reagerte på at Geir Thrane ville sette de andre finnmarkingenes rett til jakt og fiske foran det samiske folkets rettigheter til egne områder og naturressurser.

– Dette er utredet grundig i to instanser. Utmarksdomstolen kom til samme resultat som Finnmarkskommisjonen, påpekte hun.

Kalak mente avgjørelsen var solid, selv om begge de to organene var splittet omtrent på midten: Det var 3–2 i favør av Karasjok i begge.

Kalak mente Utmarksdomstolen hadde vurdert godt hvordan folk fra nabokommunene brukte naturen i Karasjok.

– Karasjok-befolkningens bruk er likevel tilstrekkelig eksklusiv (for å oppnå eiendomsrett), sa Kalak.

Ankesak uansett

I tillegg til FeFo og Karasjok kommune var det en tredje gruppe som var part i rettssaken. Den såkalte Guttorm-gruppen krevde eiendomsrett til hele kommunen for den samiske delen av lokalbefolkningen, og altså ikke for alle innbyggerne.

Denne gruppen gikk umiddelbart ut i mediene og sa at de ville anke dommen til Høyesterett.

– Da vil FeFo være part i saken uansett, sa selskapets jurist Håvard Aagesen som argument for å anke.

I årene fremover skal rettighetene i resten av Finnmark kartlegges. Mange av spørsmålene fra Karasjok-saken vil dukke opp andre steder, som i Kautokeino, sa Aagesen.

Derfor mente han det var fornuftig å få en prinsippavgjørelse som kunne brukes i det videre arbeidet.

– Det er et stort behov for å få en så viktig sak avgjort i rikets høyeste domstol, sa Aagesen til styret.

* * *

Vil du se all argumentene? Her er FeFo-direktørens innstilling og mindretallets forslag:

FeFo-direktørens innstilling om å anke Karasjok-dommen Forslag til vedtak om Karasjok-saken fra Line Kalak og Nils Utsi