Hopp til innhold

Mer penger til lokal språksatsing

Samiske språksentrene er budsjettvinnerne. De største partiene på Sametinget vil gi mer penger til sentrene. Hvordan disse skal gis er det imidlertid uenighet om.

Sametinget

Sametinget behandlet neste års budsjett i dag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samiske språksentre

Språksentrene i Norge.

Foto: Norut-Alta

– Sentrene er de beste samarbeidspartene i utvikling av de samiske språkene. Derfor gir vi dem nå muligheten til å få mer ut av pengene, sa Ragnhild Melleby Aslaksen (Ap) under behandlingen av neste års sametingsbudsjett torsdag ettermiddag.

Og hun fikk støtte av NSRs gruppeleder Aili Keskitalo.

– Språksentrene har gitt klare beskjed om det er driftstilskuddet som må økes, og det er der vi følger opp, sa hun i debatten.

Det er her enigheten opphører:

Her er forskjellen

Arbeiderpartiet og sametingsrådet går inn for å øke grunntilskuddet fra 584.000 kr til 602.000 kroner til hvert senter. I tillegg setter posisjonen av tre millioner kroner til utviklingstilskudd.

Vibeke Larsen avviser at språksentrene må søke om utviklingstilskudd. Sametingsrådet har foreslått tre millioner kroner til et slikt tilskudd. Hun sier at Sametinget skal starte dialog med sentrene.

– Vi skal ha vekk en del av den søknadsbaserte ordningen. Sentrene bruker masse ressurser på søknadene, og Sametinget bruker masse ressurser på å behandle disse. Vi vil gå i dialog med sentrene og lage samarbeidsavtaler, og at disse forplikter seg til å kjøre aktiviteter som de selv ønsker, sier hun til NRK.

Økningen fra 2012 til neste år er på tilsammen 68,5 prosent; fra 6,4 millioner kroner til 10,8 millioner kr.

Opposisjonen med NSR i spissen foreslår en økning fra 584.000 kr til 800.000 kr for hvert språksenter. Ifølge deres alternative budsjettforslag er den totale økningen på 74,4 prosent; fra 6,4 millioner kr til 11,4 mill. kr.

– Med vårt forslag slipper sentrene å bruke tid på å søke om tilskudd. Målet vårt er styrke arbeidet lokale krefter gjør for blant annet språkutvikling, sier Aili Keskitalo.

Arbeiderpartiet og NSR er enige om at den søkerbaserte potten som sentrene kan søke om penger til ulike prosjekter, skal være på 7,6 millioner kr.

Suksesshistorie

Under budsjettbehandlingen på Sametinget torsdag ettermiddag, viste flere representanter til den positive innvirkningen språksentrene har hatt for samiske språk.

Jane Juuso

Jane Juuso er leder ved Isak Saba Giellaguovddáš i Nesseby.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En evalueringsrapport konkluderte tidligere i år med at disse har vært viktige for å styrke bruken og kompetansen i samisk språk, samt øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur i sine virkeområder.

Det er tilsammen elleve språksentre rundt om i Norge. Overfor NRK ga lederne for et av sentrene, Isak Saba språksenter i Nesseby, uttrykk for at hun var lei politikernes festtaler . Jane Juuso mente Sametinget i årevis hadde sulteforet sentrene.

– Det er greit å ta fram språket ved fine anledninger og skryte av det. Når hverdagen kommer får vi derimot høre at det nesten ikke er penger til prosjekter. Vi får avslag på avslag, og det er veldig skuffende, sa Juuso til NRK.

Torsdag kveld fikk språksentrene svar fra Sametinget: Det blir bedre tider. Det var sametingsrådets budsjettforslag som fikk tilslutning av flertallet på Sametinget.

NSR tenker på valget

Regjeringen har bevilget 404 millioner kroner til Sametinget neste år over statsbudsjettet.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

287,9 millioner kroner går til virkemidler. Språk og kultur utgjør de største postene her. Driftskostnadene er på tilsammen 120 millioner kr.

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap) har hatt hovedansvaret for utformingen av budsjettet.

– Vi sitter i posisjon, og må ta ansvar for mange ting, mens opposisjonen kan kjøre på sine hjertesaker. Vi kan ikke støtte så store endringer som NSR foreslår, sier hun.

Aili Keskitalo legger ikke skjul på at NSR tenker på neste års valg når de fremmer et eget budsjettforslag.

– Da får det bli opp til oss å overbevise velgerne om hvorfor det er viktig å gi sin støtte til oss. Vi er klar over at vi er i mindretall i denne salen. Dessuten er vi blitt vant til at våre forslag ikke får tilslutning uansett hvor gode de måtte være, men det er jo en del av demokratiet, sier hun.

Korte nyheter

  • Albbas válddii bussá

    Návuotnalaš Jim Magne Hansen čilge ahte kámera filbme juste go albbas guoddá sin bussá eret stobu luhtte.

    Hansen muitala ahte dat lea guhkit áiggi juo leamaš váttisvuohtan.

    – Mii oaidnit dávjá albasa. Muhto maŋimuš viđa jagi leat oaidnán dávjjit, ja dat leat leamaš lagabui stobu go mii rievtti mielde háliidat.

    Nubbi návuotnalaš, Jan Roar Karlsen, vásihii ahte su bussá maid váldui albasis vahkku maŋŋel. Son gávnnai dušše guolgabázahusaid sihke bussás ja albasis.

    Birasdirektoráhta dieđuid mielde lea Romssa ja Finnmárkku (boraspireguovlu 8) albbasnáli ulbmil 10 jahkásaš bearašjoavkku, rehkenastojuvvon gaskamearrin maŋemus golmma jagis.

    Dán jagi lea guovllu gaskamearri 8,7.

    – Danne ii leat áigeguovdil geahpedit náli dáppe, dadjá Birasdirektoráhta fuođđosekšuvnna seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Liikká goddojuvvojit muhtun albasat jahkásaččat, bohccuid ja sávzzaid vahágiid geažil.

    – Sii geat leat balus bussáid váras, sáhttet doallat daid siste oanehis áiggi ovddasguvlui. Dat sáhttá leat doarvái ahte albbas guođđá guovllu ja fokusere eará bivddáhasaide, dadjá Braa.

    Gaupe i Kvænangen

    Nærgående gaupe tok med seg katten: – Ble tatt bare noen meter fra kattedøra

    Katten Nila (14) ble tatt av en gaupe. Så skal det samme ha skjedd med katten Bixit (3).

  • Equinor dinii 83 miljárdda ruvnno

    Equinor boađus nuppi njealjádasjagi 2024:s lei 7,48 miljárdda amerihkálaš dollára, dahje lahka 83 miljárdda norgga ruvnno.

    Equinor máksá 78 proseantta vearu badjebáhcagis.

    Vearu maŋŋá sii dinejedje 2,15 miljárdda dollára, dahje lahka 24 miljárdda norgga ruvnnu, dieđiha fitnodat.

    – Mii leat rehkenastán ahte mii máksit 210 miljárdda ruvnno vearu oljofondii. Dasa lassin eaiggáduššá stáhta stuorra oasi mis, mii dagaha ahte mii maiddái máksit vuoittu. Dát šaddá 315 miljárdda ruvnno stáhtii, namalassii oljofondii, čilge Equinor konseardnahoavda Anders Opedal.

    Johan Sverdrup-feltet

    Equinor tjente mindre enn forrige kvartal: Fremdeles sterke resultater

    Equinors resultat for andre kvartal i 2024 var på 7,48 milliarder amerikanske dollar, eller nesten 83 milliarder norske kroner.

  • Rundt 5000 fritidsbåter dumpes ulovlig på havet hvert år

    En undersøkelse fra Kongelig norsk båtforbund (KNBF) estimerer at rundt 5000 fritidsbåter senkes ulovlig hvert år i Norge.

    De fleste båtene som ender opp som søppel på havbunnen er det ingen som vet hvem eier, skriver TV 2. Det er nemlig ikke påkrevd å registrere eller å tegne forsikring når man kjøper små fritidsbåter.

    Fritidsbåter kan inneholde farlige stoffer som kvikksølv og fluorholdige kjemikalier. Ifølge Økokrim fører båtene både til akutt og langvarig forurensing på havbunnen.

    (NTB)