– Dette har jeg aldri gjort før. Jeg har heller ikke lagt fram en sak på samisk før i kveld. Nå er jeg bare glad for å ha gjort det. Det har vært en høy terskel å komme over, sier Ellinor Marita Jåma til NRK.
SE
ansvar for språksaker på Sametinget. Onsdag kveld la 33-åringen fra Grong i Nord-Trøndelag fram sametingsmelding om samiske språk.
– Naturlig fordi det handlet om språk
Her redegjøres det hva Sametinget skal gjøre for å bevare, utvikle og styrke de samiske språkene i årene som kommer.
- Les også:
– At den første saken jeg la fram på sørsamisk handlet om nettopp språk, gjorde det hele så naturlig, sier Jåma.
Hun representerer lista Åarjel-Saemiej Gïelh fra den sørsamiske valgkretsen. Lista er et av de små samarbeidspartiene til Arbeiderpartiet på Sametinget. Etter valget i 2009 ble Jåma sametingsråd.
I likhet med mange sørsamer har hun brukt norsk fra Sametintgets talerstol, men torsdag kveld gjorde hun det på sørsamisk for aller første gang. Ettersom sørsamisk er ulik nordsamisk, måtte fremleggelsen tolkes til nordsamisk og norsk.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Opplevdes som feil
Det skjedde ikke uten utfordringer. Sametinget har nemlig ikke hatt tolker som kan oversette fra sørsamisk. Takket være en ansatt på Sametinget kunne Ellinor Marita Jåma snakke sørsamisk.
– Det oppleves veldig feil. Jeg mener at dagen i dag viser at det virkelig trengs å ha tolker som behersker sørsamisk og lulesamisk på Sametinget. Jeg er overbevist om at flere ville ha brukt både lule- og sørsamisk hvis man hadde tatt tolker. Jeg håper dette var gjennombruddet for å få slike tolker på Sametinget, og at dette var siste gang jeg må be min egen administrasjon om å tolke meg, sier Ellinor Marita Jåma til NRK.
I en annen sak som ble behandlet før språkmeldingen, måtte Ap-representanten John Kappfjell tolke seg selv. Han snakket sørsamisk fra talerstolen, og ettersom tolkene bare forstår nordsamisk, ble ingen ting tolket verken til norsk eller nordsamisk.
Artikkelen fortsetter under bildet
John Kappfjell snakket sørsamisk fra Sametingets talerstol. Han måtte selv tolke til norsk det han sa.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK– Gjorde vondt i hjerterota
Sametingsråden reagerte veldig sterkt og følelsesladet på grunn av dette.
– Jeg ble veldig glad for at Kappfjell stilte spørsmålet på sørsamisk, men ble satt ut da møtelederskapet ba ham om å oversette sitt eget innlegg. Det gjorde vondt langt inn i hjerterota, og jeg følte det som svært nedverdigende, sier Ellinor Marita Jåma.
Sametingsmeldingen om samisk språk er rådets forslag til en overordnet politikk om samisk språk. Hovedmålet for utviklingen av samisk språk er å øke antall brukere og øke bruken av samisk språk.
«Politikere er forbilder»
I meldingen heter det blant annet:
– Det er nødvendig med økt bevisstgjøring om viktigheten av å bruke det samiske språket i flere sammenhenger. Den enkelte språkbruker, politikere, institusjoner og offentlig forvaltning må velge å bruke samisk. Det hviler et stort ansvar på den enkelte språkbruker, men Sametinget vil også ansvarliggjøre institusjoner og politikere i større grad. Samiske institusjoner og politikere er forbilder i det samiske samfunnet og har stor innflytelse.
Torsdag kveld tok sametingsråden selv et personlig ansvar.
– Jeg har etter denne fremleggelsen i kveld lagt et veldig press på meg selv. Tidlig i denne perioden fikk jeg spørsmål om jeg ville ta i bruk sørsamisk fra talerstolen. Jeg satte meg som mål om at i løpet av perioden så skulle jeg gjøre det. Nå har jeg brutt en barriere for meg selv, men en plass må man jo begynne, og derfor må jeg bare fortsette, sier Ellinor Marita Jåma.
- Les også:
Nå skal de partiene på Sametinget behandle språkmeldingen, og den skal behandles på plenumsmøtet i februar neste år.
