Hopp til innhold

– Fremtiden som artist ser mørk ut

I februar spilte han foran hele Norge i Melodi Grand Prix. Nå frykter han og musikkbransjen for livsgrunnlaget til artistene.

Kevin Boine i "URBI - Bare gjør det!".

URBI: Kevin Boine er med i NRK sin nye TV-satsing, URBI, som følger fire unge artister fra Sápmi.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Pandemien har ødelagt alt av planer med tanke på festivalsatsing og spillejobber, sier artist Kevin Boine.

Året 2020 startet som et brak for Kevin Boine, han var i en skikkelig «flow». Deltakelsen i Melodi Grand Prix og haugevis med spillejobber og festivaler var i vente.

Så kom nyheten som på et øyeblikk satt en stopper for planene. Nå er han bekymret for fremtiden som artist.

– Det ser veldig mørkt ut foreløpig, da jeg tror dette kommer til å vare lenge. Jeg er bekymret for at dette vil ødelegge noe av 2021 turneen også.

Kevin Boine opptrer

Kevin Boine er bekymret for at 2021 turneen også kommer til å lide på grunn av pandemien.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Frykten for å bli glemt

Boine har ikke hatt muligheten til å stå på scenen, nå ut til et nytt publikum og fansen han allerede har. Nå kjenner han på frykten for å bli glemt.

– Risikoen for å bli mer og mer «glemt» er til stede nå som det er vanskelig å reise rundt å spille og lage mer musikk, sier Boine.

Kevin Boine under MGPs delfinale

HAR SAVNET SCENEN: Kevin Boine har ikke spilt live mellom 12. mars og 3. oktober. Nå er det derimot muligheter for mindre konserter.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

I tillegg til at han ikke har holdt konserter, har han heller ikke fått laget ny musikk. Studioet han lager låtene ligger i Oslo, reiserestriksjonene bremser dermed muligheten til å reise til hovedstaden.

– Jeg har kun fått gitt ut noen låter som allerede var ferdige, da jeg pleier å reise til Oslo og lage låtene, sier Boine.

NRK URBI

Lever fra hånd til munn

Marius Øvrebø-Engemoen er daglig leder for GramArt og representerer i underkant av 3000 medlemmer. Han sier at størsteparten av inntektene til den norske musikkbransjen kommer fra konsert og event-markedet. Det har det ikke vært mulig å drive med siden 12. mars.

Daglig leder i GramArt, Marius Øvrebø-Engemoen.

Daglig leder for GramArt, Marius Øvrebø-Engemoen.

Foto: Eva Rose

– Det har jo vært mer eller mindre totalt inntektsbortfall på konsertsiden, sier han.

Myndighetene har i flere runder lagt penger på bordet for å bistå musikkbransjen. Dette har vært til hjelp sier Øvrebø-Engemoen, men at det kun har sikret mat på bordet.

– Det er jo ikke tilstrekkelig for å dekke tapet.

Hjelper å være fleksible

Også Fred Buljo kan fortelle om en litt stillere periode enn det som var planlagt. Keiino har avlyst om lag 40 konserter dette året.

– Vi har jo et album vi slapp i år, og den skulle vi jo turnere rundt med det har det jo ikke blitt noe av, sier Buljo.

KEiiNo joavku

Keiino har jobbet hardt for å holde seg i gang. Blant annet har de arrangert egne minikonserter og en digitalkonsert.

Foto: Per Heimly

Som artist er man nødt til å se etter nyere løsninger. Det har Keiino jobbet hardt med å være. De har streamet konserter online og benyttet sosiale medier til å holde kontakt med fansen. I tillegg har de holdt flere små konserter for under 200 personer.

– Det hendte vi spilte 3 konserter på samme kveld.

Tiden de har hatt til overs har de brukt til å lage ny musikk, som den nyutgitte «Transatlantic Lover».

Prøver å se fremover

Selv om det tok en stund for Kevin å svelge skuffelsen pandemien medbrakte, begynner han å bli mer optimistisk og prøver å se fremover.

Gradvis har restriksjonene da det gjelder konserter åpnet seg det har jo vært en opptur. Nå er planen og har fullt fokus på selve musikken, samtidig prøve få stå på scenen igjen der det er mulig, det har jeg savnet skikkelig.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.