For offentligheten starter historien om joikeren Jon Henrik Fjällgren i februar 2014. Det er hans første store opptreden på TV, der han stiller til audition i talentprogrammet Talang Sverige.
«Daniels joik» rører både publikum og dommere til tårer.
Men det ingen i salen vet, er at Jon Henrik bærer på en mørk hemmelighet. Etter sin opptreden har han planlagt å ta farvel med livet.
Gjengliv og rusmisbruk
Historien folk kjenner fra tidligere handler om gutten fra Columbia som ble adoptert av en samefamilie i Sverige.
Men nå kommer fortsettelsen; en historie som den ellers så private artisten og joikeren Jon Henrik Fjällgren aldri har fortalt før. Et liv fylt av mobbing, juling, rusmisbruk, gjengliv og selvmordstanker.
– Jeg hadde det helt jævlig, og lenge følte jeg en skam – at alt var min egen skyld, sier Jon Henrik.
I boka «Månbarn – min berettelse» forteller artisten om sitt liv der han tilhørte en gjeng der rusmidler og vold var vanlig. En gjeng der Jon Henrik endelig følte at han ble inkludert.
– Jeg var en bråkmaker, men likevel beskyttet jeg alltid dem som hadde blitt ille behandlet av andre, forteller Jon Henrik. Dette var en periode i livet der han ikke brydde seg om regler og konsekvenser.
– Jeg tenkte nok mer med neven enn med hjernen den gang, legger han til.
Jon Henrik ser ikke på seg selv som en tidligere kriminell, men kaller seg for en gutt med traumer som gjorde alt han kunne for å stenge av vonde følelser.
– Alle mine dårlige valg og bruken av rusmidler hjalp ikke, men skapte heller nye problemer for meg, sier han.
Daniels joik
Jon Henrik blir kjent via Talang Sverige med Daniels joik. Folk fikk vite at bestevennen Daniel døde av sykdom, og at joiken hans ga Jon Henrik trøst.
Men det folk ikke visste, var at artisten hadde slitt i flere år, fordi han ikke så noen mening med livet.
– Det året Daniel døde kom tanken om døden enda sterkere frem, sier Jon Henrik stille.
I boka forteller han at tanken på et skikkelig farvel tar form. Etter at innslaget i Talang sendes på TV har han tenkt å gjenforenes med Daniel.
Men etter sin audition skjer det som Jon Henrik ikke hadde forutsett; Han blir sendt direkte til finalen. Det hele ender med en seier og gevinst på en million kroner.
Jon Henriks planer blir endret, og joiken får større plass i livet hans.
– Det var nok Daniels joik som berget livet mitt, sier Jon Henrik stille.
Livet bak kamera
Etter seieren i Talang åpner det seg mange dører. Jon Henrik opptrer for kongelige, vinner Let's dance og deltar i Melodifestivalen tre ganger. Han blir en rikskjendis som både svenskene og samene ser på som en stille, karismatisk joiker som trives aller best på fjellet sammen med reinene og hunden sin Ránne.
Vi er i 2020, og nå velger Jon Henrik å fortelle om livet utenfor offentligheten; et liv der han slet med psykisk sykdom og depresjoner.
– Jeg håper at boka kan hjelpe dem som ikke våger å være åpne om hva de sliter med, sier Jon Henrik.
Han er veldig engasjert i stemmen når han snakker om nettopp dette. For det er det han aller mest vil – å hjelpe mennesker som har det tungt.
– Det er dette som gir livet mitt en mening, sier Jon Henrik.
Redningen Maria
Vi går noen år tilbake, til 2017. Utad virker det som om Jon Henrik er en vellykket artist.
Men så raser alt. Jon Henrik klarer ikke lenger å holde styr på tanker og følelser. Han trenger hjelp, noen å fortelle alt det vonde til. Valget faller på Maria Andersson, fordi han vet at hun jobber med mennesker som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.
– Jeg fikk melding fra en person som sa at han het Jon Henrik Fjällgren, men jeg var skeptisk, forteller Maria Andersson.
Hun sjekket det opp, og fikk bekreftet at det virkelig var den folkekjære joikeren som hadde tatt kontakt.
Først chattet de, før Jon Henrik til slutt ringte og fortalte Maria alt. Hele livshistorien sin la han frem for henne. En samtale som varte i flere timer.
Maria forteller at hun fikk hakeslipp da hun hørte om alt Jon Henrik har vært utsatt for.
– Man kan liksom ikke helt tro at lille, fine Jon Henrik har vært med i en gjeng og brukt rusmidler, sier Maria.
Det blir mange samtaler, og etter hvert føler Jon Henrik et behov for å hjelpe mennesker som sliter. Til slutt blir de enige om at han skal skrive bok, og etter to år er boka ferdig.
Maria vet at det at det kan bli tungt for folk som kjenner Jon Henrik å lese den.
– Men dette er Jon Henriks historie, og for at han skal få det bedre, så må han få lov til å fortelle den, sier Maria.
Nervøs før utgivelsen
Både Jon Henrik og Maria håper at boka kan motivere folk til å søke hjelp. De vet at det er tungt å gå alene med sine traumer. De vet at hjelpen finnes. Man må bare be om det. Åpne seg.
Det en nervøs forfatter og artist som vet at utgivelsesdagen nærmer seg. Jon Henrik forteller at han har en klump i magen.
– Aller helst vil jeg stikke av den dagen boka kommer ut, sier Jon Henrik.
Han vet ikke hvordan folk vil reagere, fordi det er så følelsesladde temaer som tas opp i boka. Men han er stolt over seg selv.
Den nybakte forfatteren har et råd til alle dem som føler at livet ikke er verdt å leve;
– Om det eneste du kan se er et bitte lite lys, så gå mot det. Ikke bli i mørket, for der kan ikke lyset vokse.
- Les flere saker om samiske artister: