NRK Meny
Normal

Sjøsamer mister rettigheter på grunn av fraflytting

Fraflytting har ført til delvis bortfall av sjøsamiske rettigheter på Varangerhalvøya i Øst-Finnmark.

Sjølaksefiskerne føler seg truet

Sjølaksefiskere har ikke fått medhold til kravet om å få tilbakeført fratatte lakseplasser.

Foto: Harry Johansen

Dette er en av konklusjonene som Finnmarkskommisjonen har kommet frem til. Idag la de frem sin rapport for felt 6 Varangerhalvøya.

De fleste sjøsamiske bygdene på Varangerhalvøya er fraflyttet. Mens , har sjølaksefiskere mistet retten til lakseplasser. Leder i Finnmarkskommisjonen, Jon Gauslaa, er noe overrasket over hvor lite synlig de sjøsamiske rettighetene er i dette området.

– Dette er kanskje den største overraskelsen som vi har erfart, sier Gauslaa.

Krevde kollektive rettigheter

Det er melding om erverv av ulike kollektive rettigheter som har ført til at Finnmarkskommisjonen har måttet fordype seg inn i historiske kilder. Meldingen er signert av Tana og omegn sjølaksefiskeforening, Gulgofjord hytteforening og Store Molvik hytteforening.

Finnmarkskommisjonen har funnet ut etter en helhetsvurdering, at den gruppen som består av dagens grunneiere og hytteeiere og den fastboende befolkningen som ervervet bygdelagsretten, ikke er så naturlig og umiddelbar rettsetterfølger etter de opprinnelige rettservervene at de kan utnyttee den tidligere bygdelagsretten.

Frarøvet rettigheter på grunn fornorskingspolitikk

Kommisjonsmedlem Ole Henrik Magga er likevel klar over at dette ikke betyr at sjøsamiske tradisjoner ikke er i hevd.

– Det er jeg glad for, svarer Magga.

Men ifølge ham, har myndighetenes harde fornorskings- og koloniseringspolitikk i tidligere tider, ført til at den sjøsamiske befolkningen har måttet vike plass til andre.

Krevde tilbakeføring av lakseplasser

Bjarne Johansen

Leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen, er selv ivrig laksefisker. Han mener at tidligere lakseplasser må komme nye generasjoner til gode.

Foto: Privat

Tana og omegn sjølaksefiskeforening hadde lagt fram krav om å tilbakeføre lakseplassene som er blitt inndratt på 1970 og 1980-tallet, til fremtidige generasjoner.

Foreningen ville ha svar på om forvaltningen har rett til å regulere bort sjølaksefiske til fordel for sports- og laksefiske i elvene med den begrunnelse at det er mer penger å tjene på elvefiske.

– Det er vanskelig å skjønne at forvaltningen kan frarøve rettigheter fra folk som har hevdvunne rettigheter til å fiske i sjøen, mener foreningen.

Får ikke tilbakeført lakseplassene

Selv om kommisjonen er enig i at sjølaksefiskere i tidligere tider er blitt utsatt for overgrep fra myndighetene, har kommisjonen likevel ikke gitt medhold til kravet om tilbakeføring av fratatte lakseplasser.

– Dette er utenfor kommisjonens mandatområde å vurdere, forklarer Gauslaa.

– Er det fraflytting som gjør at dere ikke tar stilling til rettighetskravet, ville leder av Tana og omegn laksefiskeforening, Bjarne Johansen, vite.

– Til en viss grad, ja, svarte Gauslaa.

Leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen, vil ikke kommentere saka før han har diskutert den med andre laksefiskere. Men han er ikke overrasket over hovedkonklusjonen fra Finnmarkskommisjonen.

Får også medhold

Tana og omegn sjølaksefiskerforening har fått medhold i at sjølaksefiske med faststående redskap er en rettighet som har et selvstendig grunnlag i alders tids bruk. Retten er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger. FeFo må ved tildeling av lakseplasser unngå at lokale brukere fortrenges fra deres tradisjonelle fiskeområder. Inndragningen av statlige lakseplasser i årene mellom 1976 og 1981 var et inngrep i en rett som i prinsippet hadde ekspropriasjonsrettslig vern.