Hopp til innhold

Sjølaksefiskerne: – Vi visste ingenting om økning i avgiften

Leder for Finnmark Sjølaksefiskeforening sier de ikke visste om at fisket ble dyrere før de fikk regning i posten. Myndighetene sier de aldri fikk noe svar på høringsbrevet.

Fisking av laks med garn blir dyrere. Det har ført til sterke reaksjoner.

Myndighetene har redusert sjølaksefisket kraftig de siste 30 årene.

– Vi visste ingenting om økningen i avgiften før vi fikk et brev om at det var økt til 600 kroner, forteller leder for Finnmark Sjølaksefiskeforening, Åsmund Nilsen.

Den nye laksefiskeavgiften for garn, som Nilsen sikter til, har skapt sterke reaksjoner både blant sjølaksefiskere og garnfiskere i laksevassdrag.

I stedet for en avgift for fiske med faststående redskap i sjø, er det fra og med 2016 innført en redskapsavgift, som er på 600 kroner per redskap.

– Burde sendt til alle

Sjølaksefiskernes representant sier at de aldri fikk mulighet til å svare på høringsbrevet fra Klima- og miljødepartementet.

Klima- og miljødepartementets fagavdeling skriver i en e-post til NRK at Miljødirektoratet sendte forslaget om avgiftsendring på høring til fellesrepresentanten for sjølaksefiskeforeningene i Finnmark.

– Direktoratet mottok imidlertid ikke en uttalelse derfra, skriver de.

Nilsen mener dette ikke er godt nok:

– Det kan være korrekt det. Men dem burde sendt til samtlige ledere i foreningene i Finnmark

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rømt oppdrettslaks fanget i Etne

Fangst av rømt oppdrettslaks er en av måtene sjølaksefiskerne bidrar til miljøet, mener leder for Finnmark Sjølaksefiskeforening Åsmund Nilsen.

Foto: Havforskningsinsituttet

Sametinget vil ha lik byrdefordeling

Sametinget har ved flere anledninger vist sin støtte til sjølaksefiskerne.

Men heller ikke Sametinget kom med en uttalelse til høringsbrevet.

– Det har sannsynligvis vært en glipp, forteller seniorrådgiver ved Sametinget, Hans Fredrik Ravna.

Han sier videre at Sametinget er imot den aktuelle avgiftsøkningen.

– Byrdefordelingen av redusert fiske skal være lik mellom sjø og elv, for det viktigste er bevaring av arten, presiserer Ravna.

Sjølaksefiskerne tar mye oppdrettslaks

Flere av villaksestammene er truet. Totalt er innsiget, antall laks som kommer inn til kysten av Norge, halvert siden 80-tallet.

Som følge av dette har myndighetene redusert sjølaksefisket kraftig de siste 30 årene.

Sjølaksefiskerne mener det ikke er riktig at de skal måtte begrense fisket sitt i større grad enn andre fiskere.

– Vi mener jo det at om vi kunne få lov til å fiske normalt, så ville vi også begrense all oppsig av oppdrettslaks til elvene. En stor del ville blitt tatt i not og garn, sier Nilsen.

Frykter kostnad på flere tusen

Leder for Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Steinar Pedersen, uttrykte sin bekymring for at dersom de nye avgiftene også vil gjelde laksegarnfiskere i vassdragene fra neste år, så kan det bli flere tusen kroner per fisker dersom de vil benytte både drivgarn, stågarn og stengsel.

Seniorrådgiver hos fylkesmannen i Finnmark, Harald Muladal sier at fiskerne kun skal betale per redskap de bruker samtidig:

– Det vil si at om man ønsker å bruke krokgarn og not samtidig, så må man betale for begge redskapene, ikke dersom man ikke bruker dem på samme tid.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat