Hopp til innhold

Vil forsøke å stoppe ny garnavgift

Staten høyner avgiften på garnfiske etter laks i sjø – fra neste år vil de øke avgiften også i vassdrag. Tanavassdragets Fiskeforvaltning vil forsøke å stoppe avgiftsøkningen.

Sjølaksefiskerne føler seg truet

Sjølaksefiskere vil fra i år måtte betale høyere avgift for å sette garn i sjøen. Fra neste år ønsker myndighetene å innføre denne avgiften også i lakseelvene.

Foto: Harry Johansen

– Å i det hele tatt å innføre en avgift på en tradisjonell rettighet, som Tanadalens befolkning har, er fullstending galt.

Det sier Steinar Pedersen, som er leder for Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF). Han godtar ikke at departementet planlegger å øke avgiften til de garnberettigede i lakseførende vassdrag.

Steinar Pedersen

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Steinar Pedersen, mener at det er galt å innfør avgift på et fiske som er tradisjonsbasert rettighet.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

600 kroner per redskap

Til nå har garnfiskere måttet betale den samme avgiften til staten som stangfiskere, nemlig en fisketrygdavgift på rundt 200 kroner. Fra i år er denne avgiften på 247 kroner.

I 2016 er det kommet en endring i avgiften for sjølaksefiskere med faststående redskap. En redskapsavgift på 600 kroner per redskap med fisketid før 1. juli, og 350 kroner der fisketiden starter etter 1. juli, erstatter den tidligere fiskeravgiften for laksefiske i sjøen.

I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon for 2016 fremgår det at det er ønskelig å innføre en tilsvarende redskapsavgift i ferskvann.

– Fra og med 2017 vil det ikke være mye igjen av den tradisjonelle fangsten i Tana, for da vil det komme svært harde restriksjoner, og samtidig skal det komme en høy avgift på fangstredskapene som folk anvender her, hva slags redelighet er det i at en slik avgift skal innføres, spør TF-leder Steinar Pedersen retorisk.

TF har i et brev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget bedt dem om å stoppe den nye avgiften.

Nedgang over flere år

Laksemengden i Tanavassdraget er gått kraftig ned siden starten av 2000-tallet viser fangstatistikk.

Overfiske og dårlig forvaltning over lang tid er hovedgrunnen, mener lakseforskere.

I og med at Tanavassdraget er et grensevassdrag så har forvaltningen vært avhengig av en overenskomst om hvordan laksen skal forvaltes.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gytelaks i Tanavassdraget

Laksen i Tanavassdraget er forbundet med sterke følelser og er en viktig kulturbærer i vassdragets mange daler.

Foto: Narve Stubbraaten Johansen / Tanavassdragets fiskeforvaltning

Norge og Finland har kommet til en enighet om å redusere fangsten med én tredjedel, og det innebærer restriksjoner i fisket.

Flere av Tanas garnfiskere har reagert kraftig på at garnfisket skal reduseres så kraftig. NRK har denne uken vært i kontakt med flere av de som er imot innskrenkningene og innføringen av den nye avgiften, men de ville ikke stå fram i media.

Ingvald (82): – Man skal ikke være for grådig

Ingvald Guttorm

Laksefisker Ingvald Guttorm (82) har i årevis fisket med stengsel i Tana. Han tror at han og andre garnfiskere vil få nok laks selv med reguleringer.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

82-åringen Ingvald Guttorm har i en årrekke fisket med stengsel i Tana.

Han mener de samme reglene bør gjelde for både sjølaksefiskere som for de som fisker med garn i Tanadalen:

– Jeg er selvfølgelig imot en økning i avgiften, men sjølaksefiskerne har fått redusert fisket sitt kraftig i årevis, og da er det ikke rettferdig om vi som fisker med garn i vassdraget skal slippe unna med en billigere pris enn dem.

Selvom fisket skal reduseres, så tror Guttorm at fiskerne som tilhører dalen får tatt den mengden med fisk de har behov for.

– Jeg synes at garnfisket kan reduseres med én måned, og samtidig bør også stangfisket reduseres. Det ville vært bra å spare laksestammene for fremtidige generasjoner, sier laksefiskeren som akter å fortsette med stengselsfiske så lenge han klarer.

Ferskvannsavgift til høring

Klima- og miljødepartementets fagavdeling skriver i en e-post til NRK at en eventuell ny garnavgift i Tanavassdraget vil sendes til høring:

– Størrelsen på avgiften og den nærmere utformingen av denne vil bli vurdert i forbindelse med departementets budsjett-proposisjon for 2017, skriver kommunikasjonsrådgiver Camilla Pettersen.

Finske laksefiskere i Tanaelva

Ifølge beregninger gjort av TF har det siden 1972 blitt solgt rundt én million døgnkort til finske turistfiskere, som i samme periode skal ha tatt rundt 1000 tonn laks. De siste årene har det vært nærmere 40.000 solgte døgnkort på finsk side av vassdraget. Fra og med 2017 skal det ifølge den nye avtalen fortsatt selges 22.000 turistdøgnkort tilsammen på norsk og finsk side.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK