Hopp til innhold

Ordføreren i «villaksens rike» er sjokkert

Oppdrettsnæringen stiller spørsmål ved om villaksen er til hinder for næringen. Det har fått ordfører i kommunen der Europas viktigste laksevassdrag strømmer gjennom, til å se rødt.

Oppdrettslaks og villaks i matvaredisken

FORSKJELLEN: På bildet er oppdrettslaksen over og villaksen under. Det er stor forskjell på de to. Nå stilles det spørsmål ved hvorvidt om det skal brukes ressurser på å bevare villaksen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

NRK Brennpunkt sender i dag dokumentaren «Lakseeventyret». I programmet stiller styrelederen for Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre, følgende spørsmål:

– Det må være lov å stille spørsmålet. Er villaksen, og villaksens betydning her, så viktig at vi i så stor grad må begrense veksten i en av de næringene som skal berge velferden.

Dette spørsmålet vekker reaksjoner blant politikere og lakseinteresserte.

Sjokkert i Europas viktigste laksevassdrag

Europas viktigste vassdrag for atlantisk villaks, kaller mange Tanavassdraget for. En av kommunene laksevassdraget renner gjennom er Tana.

Frank Martin Ingilæ ved Iešjohkas elvebredd med elvebåt i bakgrunnen

SJOKKERT: Frank Martin Ingilæ (Ap) er ordfører i Tana kommune, der deler av Europas viktigste vassdrag for atlantisk villaks renner gjennom. Han tror aldri Stortinget vil gå med på å la villaksen dø ut.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Uttalelsen til Sjømat Norge har fått ordføreren i kommunen til å se rødt.

– Som ordfører i villaksens rike, så er jeg ganske så sjokkert over at representanter av oppdrettsnæringen kan komme med sånne uttalelser, utbryter Ingilæ.

Han mener at utspillet vitner om kortsiktig tankegang.

– Det viser at de ikke tenker at det faktiske grunnlaget for oppdrettsnæringen er den villaksen som vi har i Norge. Og hvis det skulle skje en katastrofe i oppdrettsnæringen, så er man nødt til å ha det genetiske mangfoldet som villaksen er, for å kunne bygge næringen opp igjen.

Villaks for overklassen

Tidligere har den nå pensjonerte professoren i fiskeriøkonomi ved Norges handelshøgskole, Rögnvaldur Hannesson, uttalt til NRK at man må være villige til å ofre villaksen.

– Det er ganske dyrt å fange villaks. Det koster ganske mye å få fiskerettigheter i elvene. Så det er i hovedsak forbeholdt de som er vel bemidlede. Det er en sport for slike folk, sa Hannesson til NRK.

Savner politisk debatt

I intervjuet med Sperre spurte NRK hva hun mente med uttalelsen sin. Hun svarte slik:

Inger Marie Sperre

SJØMAT NORGE: Inger-Marie Sperre er styreleder for Sjømat Norge. Hennes utspill i kveldens Brennpunkt skaper reaksjoner.

Foto: Remi Sagen/NRK

– Det er ikke slik at vi mener at det ikke er viktige interesser å ivareta, men det vi savner er en politisk debatt basert på objektive vilkår der vi tar stilling til; hva er det vi ønsker?

– I hvor stor grad skal vi bevare villaksen på bekostning av en fremtidsrettet næring som skal berge velferden vår videre? Vi må ha næringer som kan forsvare det velferdssamfunnet som vi gjerne vil ha.

Føler seg misforstått

Etter at uttalelsen ble kringkastet på NRK torsdag morgen, har Sperre sendt ut pressemelding der hun mener uttalelsen hennes misforstås.

Til NRK sier hun:

– Jeg sa dette som en del av diskusjonen om hva vi skal bygge velferden på i fremtiden. I dag styres veksten av oppdrettsnæringen i stor grad etter forvaltningen av villaksen.

– Da mener jeg vi må kunne ta en debatt om villaksen skal ha så stor betydning for fovaltningen av havbruk som den faktisk har i dag. Havbruksnæringen er tross alt en del av det vi skal leve av i fremtiden. Men dette innebærer ikke at man må ofre den norske villaksen, sier Sperre.

Det spørsmålet stiller Sjømat Norge i kveldens Brennpunkt. De mener vernet av villaksen unødig hindrer veksten i oppdrettsnæringen. Uttalelsen er overraskende, sier Arbeiderpartiet.

Styrelederen i Sjømat Norge, Inger Marie Sperre, ønsker å reise en debatt: Skal forvaltningen av villaksen kunne hindre videre vekst i oppdrettsnæringen?

Korte nyheter

  • Feil i et innslag i Ođđasat

    I et innslag på Ođđasat mandag 6. mai, ble det sagt at Klima- og miljødepartementet (KMD) har underkjent valget av styret til TF, Tanavassdragets fiskeforvaltning, for tredje gang. Dette er ikke riktig. Det første styrevalget ble klaget inn til KMD på grunn av inhabilitet og interne konflikter. Da TF møttes for et nytt styrevalg, ble de enige om å utsette styrevalget til senere. Klima- og miljødepartementet har underkjent styrevalget til TF som ble gjort 24. april på grunn av kjønnsbalanse – ingen kvinner ble valgt inn i styret – og mangel på bred geografisk representasjon. NRK beklager feilen.

  • Dåarjoe maanagïertese Stjørdalesne

    Les på norsk.

    Saemiedigkieraerie 159 545 kråvnah vadta maanagïertese Espira Stjørdal AS saemien gïeleskreejremasse jïh kultuvretseegkemasse.

    Maanagïerte saemien faalenassem åtneme gellie jaepieh jïh sæjhta saemien gïeleskreejrehtæjjine jåerhkedh. Maanagïerte vuajna gaajhki barkiji daajroe lea læssanamme jïh gaajhkh maanah skraejriem åadtjoeh saemien kultuvreste soptsesi jïh stååkedimmien tjïrrh abpe jaepiem.

    Tjaktjen raejeste maanagïerten leah njieljie åarjelsaemien maanah jïh akte noerhtesaemien. Dej lea akte åarjelsaemien gïeleskreejrehtæjja jïh aaj aktem seehteme gie noerhtesaemien soptseste.

    Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) lea geerjene maehtedh dåarjoem vedtedh gïeleskreejremasse maanagïertesne.

    – Sïjhtem seamma tïjjem maanagïertem haestedh jïjtse saemien goevtesem tseegkedh.

    Saemiedigkien ulmie dåarjoeöörneginie lea maanagïerth saemien maanide saemiengïelem leerieh, Saemiedigkie pressebïevnese tjaala.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Tilskudd til barnehage i Stjørdal

    Sametingsrådet gir barnehagen Espira Stjørdal AS 159 545 kroner til samisk språkstimulering og kulturbygging, skriver sametinget i en pressemelding.

    Barnehagen har hatt et samisktilbud over flere år og ønsker å fortsette med samisk språkmotivator, ettersom de ser at kunnskapen til alle ansatte har økt og at alle barn får inspirasjon fra det samiske gjennom fortellinger og lek året rundt.

    Barnehagen har fra høsten fire sørsamiske barn og én nordsamisk. De har en sørsamisk språkmotivator og har også ansatt en nordsamisktalende.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad over å kunne gi tilskudd til samisk språkstimulering i barnehagen.

    – Jeg vil samtidig oppfordre barnehagen til å etablere en egen samisk avdeling, sier han.

    Sametingets mål med tilskuddsordningen er at barnehagene lærer de samiske barna samisk.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
    Foto: Vaino Rensberg / Sametinget