Hopp til innhold

Selskapene bak Dakota Access Pipeline går rettens vei for å få fullføre utbyggingen

Energy Transfer Partners og Sunoco Logistics Partners ber den føderale domstolen om å få tillatelse til bygge ferdig «Den svarte slange».

DAPL oljepipeline. Deler ligger ferdige før ihopkobling

Byggingen av Dakota Access Pipeline er midlertidig stanset i det området i Nord-Dakota der det har foregått store protestaksjoner siden april i år.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

Mandag kom nyheten om at utbyggingen av den omdiskuterte oljerørledningen i Nord-Dakota stanses midlertidig.

Av sikkerhetsgrunner ba Army Corps of Engineers om «ytterligere diskusjon og analyse» av prosjektet for å få ned spenningene mellom aktivister og samfunnet rundt.

På lørdag ble en mann observert veivende med en pistol under en konfrontasjon med demonstrantene. Han avfyrte våpenet sitt i luften.

– Dette er mitt hjem, ropte pistolbæreren som ble fotografert av en instagrambruker.

På mandag sendte Energy Transfer Partners og Sunoco Logistics Partners to begjæringer til den føderale domstolen i Washington, der de ber domstolen om å erklærte at Dakota Access Pipeline har juridisk rett til å bygge ferdig oljerørledningen, melder CNN.

Informasjonen verifiseres av det canadiske fjernsynsselskapet CBC.

Ingen beslutning før i januar

Kampen mot oljerørledningen i den sørlige delen av Nord-Dakota er den største urfolksprotesten på 100 år.

Standing Rock Sioux Tribe og miljøvernere mener at oljerørledningen vil forurense stammens vannforsyning og ødelegge hellige steder.

Den nesten 1900 km lange Dakota Access Pipeline skal etter planen gå gjennom fire stater og er kostnadsbergegnet til 30 milliarder kroner.

  • Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har investert 10,3 milliarder kroner i fem selskaper som står bak utbyggingen av oljerørledningen.
  • I tillegg har DnB og Nordea lånt penger til prosjektet.
Oil Pipeline Protest

Hittil er nærmere 500 personer arrestert i forbindelse med demonstrasjonene i Standing Rock.

Foto: Mike McCleary / Ap

En beslutning i domstolen er ikke ventet før i januar, rett før Donald Trump offisielt overtar som USAs president, opplyser CBC.

Det åpner for muligheten at en løsning på saken fortsatt kan komme gjennom føderale myndigheter i stedet for domstolene. Men vil trolig også føre til mange flere uker med protester i Nord-Dakota, hvor motstandere har begynt å forberede seg til vinteren, og mange millioner ellerede er brukt på rettsrelaterte kostnader.

Hittil er nærmere 500 mennesker arrestert i forbindelse med demonstrasjonene.

Korte nyheter

  • Dohkkehedje plána mainna ulbmil unnidit illástemiid bearrašiin

    Ovttajienalaš Stuorradiggi dohkkehii odne plána mainna lea ulbmil unnidit veahkaválddálašvuođa ja illastemiid mánáid vuostá ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Plánas lea maid sierra oassi das movt evttohit sámi servodagas dustet dáid váttisvuođaid. Stuorradiggi doarju daid doaibmabijuid maid ráđđehus lea evttohan ovttasráđiid Sámedikkiin. Earret eará lea sáhka nannet politiijaid ja dearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođa sámi kultuvrras ja sámegielas.

    Stuorradikki digaštallamis odne muittuhii gal Finnmárkku áirras Pasientfokus listtas, Irene Ojala, ahte ráđđehus ferte suddjet bálvalusaid sámiide go dearvvašvuođa suorggis áigot ruđaid seastit.

    Son čujuhii ovdamearkan dasa go Davvidearvvašvuođa ođđa organiserema oktavuođas lea evttohuvvon heaittihit guovllupsykiátralaš bálvalusa Deanus. Dán áššis eai leat Davvidearvvašvuođa jođiheaddjit vel loahpalaččat mearridan.

    Ojala maid deattuhii ahte eiseválddit fertejit vuoruhit ruđaid dutkanprošeavttaide main lea ulbmil háhkat lasi dieđuid das man stuorra váttisvuohtan veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi bearrašiin ja lagaš oktavuođain lea Sámis. Son namuhii ovdamearkan ahte Sámi allaskuvla dáhttu dutkat dáid áššiid ja dárbbašit dása ruđaid.

    Ráđđehus lea earret evttohan 30 miljovnna ruvnnu SAMINOR 3 sámi dearvvašvuođadutkamii, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas čađaha.

    Stortinget
    Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK
  • Kulturministeren deltar i debatt om samehets

    Samehets: Hva skal vi gjøre? Det er et av spørsmålene som tas opp under debatten om hets og diskriminering av samer på Tromsø bibliotek 14. mai.

    Flere undersøkelser viser at problemet er utbredt.

    33 % i Nord-Norge har observert hatprat mot samer det siste året og 24 % i sørsamiske områder. 11 % av de som er bosatt i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer (NIM 2022).

    Professor Torjer Olsen modererer samtalen, og Emil Kárlsen spiller.

    Her møter du blant andre:

    Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister

    Runar Myrnes Balto, sametingsråd

    Gunnar Wilhelmsen, ordfører

    Bente Ovedie Skogvang, styreleder Riddu Riđđu

    Tom Høgli, styremedlem Samisk Hus Tromsø

    Sara Katrine Aleksandersen, styremedlem fra Norske reindriftssamers Landsforbund Ung

    Lisa Pedersen, fra #DoarváiDál/noknu

    Ketil Lenert Hansen, Professor fra UiT

    Lubna Jaffery
    Foto: NTB