Hopp til innhold

Saras hjemkommune har best samisktilbud

KAUTOKEINO (NRK): Folk i Kautokeino er mest fornøyd med det samiske språkets status i kommunen, viser fersk undersøkelse.

Sara Somby

FORNØYD: Sara Maret Anne Somby (25) er glad for at hun bor i Kautokeino, der samisktilbudet er så bra.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kautokeino kommune skårer høyt på alle tre estimatene i spørreundersøkelsen; samisk i barnehagen, samisk i grunnskolen og bruk av samisk i kontakt med den kommunale helsetjenesten.

Undersøkelsen er gjort av Sentio Research Norge for Ávvir og NRK Sápmi.

– Veldig bra, men det skulle bare mangle. Kautokeino er jo et samisk sentrum, sier Sara Maret Anne Somby til NRK.

Hun er ute og triller sin 1 1/2 år gamle datter i sentrum av samebygda når vi møter henne.

Best på samisktilbud

I Kautokeino er foreldre og foresatte fornøyd med det samiskspråklige tilbudet i barnehagen.

Bodil Utsi Vars

FORNØYD: Kommunalleder i kultur- og oppvekstetaten, Bodil Utsi Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

De synes også at kvalitene på samiskundervisning i grunnskolen er god.

Folk i kommunen kan i svært stor grad bruke samisk i kontakt med den kommunale helsetjenesten.

– Det har vært en lang vei å gå. Kommunen fører en bevisst politikk for å styrke det samiske språket i hele samfunnet, forklarer kommunalleder for kultur- og oppvekstetaten, Bodil Utsi Vars.

– Samisk står sterkt

Foreldre og foresatte i Kautokeino vurderer kvaliteten på samiskundervisningen i grunnskolen som god. 75 prosent svarer at den er «svært god» eller «nokså god». Bare 2 prosent synes den er dårlig.

– Det samiske språket står sterkt her i Kautokeino. Jeg forventer at min datter skal kunne styrke sitt samiske språk når hun begynner i barnehagen. Språkrøkt er viktig for meg, forklarer Somby.

I motsatt ende ligger Alta. 55 prosent av foreldre/foresatte vurderer kvaliteten som «svært dårlig» eller «nokså dårlig».

Samiskundervisning i grunnskolen

Kommune

God %

Dårlig %

Både og %

Vet ikke %

Guovdageaidnu/Kautokeino

75

2

21

2

Gáivuotna/Kåfjord

72

14

14

0

Unjárga/Nesseby

63

13

13

13

Deatnu/Tana

55

10

30

5

Kárášjohka/Karasjok

49

16

30

5

Tromsa/Tromsø

37

27

20

17

Divtasvuodna/Tysfjord

25

25

50

0

Poršáŋgu/Porsanger

23

53

23

0

Álttá/Alta

16

55

29

0

I disse tallene inngår foreldre/foresatte som har hatt barn i grunnskolen med samiskundervisning de siste ti årene.

– Det samiske skal være synlig

95 prosent av de spurte i Kautokeino svarer at de kan bruke samisk i kontakt med den kommunale helsetjenesten.

Her skårer nabokommunen Karasjok også høyt med 90 prosent fornøyde. Nederst ligger Bodø og Oslo, med henholdsvis 15 og 6 prosent.

Kommunale helsetjenester

Kommune

Ja %

Nei %

Vet ikke %

Guovdageaidnu/Kautokeino

95

3

7

Kárášjohka/Karasjok

90

7

3

Unjárga/Nesseby

63

24

13

Deatnu/Tana

63

25

12

Poršáŋgu/Porsanger

51

33

16

Gáivuotna/Kåfjord

37

40

23

Áltá/Alta

27

44

29

Tromsa/Tromsø

24

44

32

Divtasvuodna/Tysfjord

22

72

6

Bådoddjo/Bodø

15

61

24

Oslo

6

72

23

Ekspander/minimer faktaboks

– Når vi utlyser ledige stillinger så er kunnskaper i samisk et av kravene. Dette gjelder spesielt stillinger i barnehagene og skolen, forklarer Bodil Utsi Vars.

Det samiske skal være synlig i kommunen.

– I undervisningen er samisk hovedspråket. Når man jobber med språket er det viktig å være konsekvent, forklarer Vars.

Kautokeino skole

I Kautokeino kommune ønsker de at det samiske skal være synlig i samfunnet. Bildet er fra skolegården i Kautokeino skole.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Føler seg trygg

Foreldre/foresatte i Nesseby er mest fornøyd med det samiskspråklige tilbudet i barnehagen. 92 prosent svarer at de enten er «svært fornøyd» eller «noe fornøyd».

Minst fornøyd er foreldre eller foresatte i Kåfjord. 36 prosent svarer enten «svært misfornøyd» eller «noe misfornøyd».

Barnehage tilfredshet

Kommune

Fornøyd %

Misfornøyd %

Både og %

Vet ikke %

Unjárga/Nesseby

92

8

Guovdageaidnu/Kautokeino

74

9

11

5

Kárášjohka/Karasjok

57

11

15

17

Deatnu/Tana

56

12

18

15

Poršáŋgu/Porsanger

53

15

5

29

Gáivuotna/Kåfjord

36

36

9

18

Divtasvuodna/Tysfjord

34

14

33

20

Álta/Alta

34

22

14

30

Tromsa/Tromsø

27

20

15

38

Oslo

17

22

17

43

Bådåddjo

9

18

27

45

Ekspander/minimer faktaboks

I disse tallene inngår foreldre/foresatte som har hatt barn i en samisk barnehage eller i en samisk avdeling de siste ti årene.

– Jeg føler meg trygg på at samisk språk blir godt ivaretatt her i Kautokeino, sier Somby.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat