Saras hjemkommune har best samisktilbud

KAUTOKEINO (NRK): Folk i Kautokeino er mest fornøyd med det samiske språkets status i kommunen, viser fersk undersøkelse.

Sara Somby

FORNØYD: Sara Maret Anne Somby (25) er glad for at hun bor i Kautokeino, der samisktilbudet er så bra.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kautokeino kommune skårer høyt på alle tre estimatene i spørreundersøkelsen; samisk i barnehagen, samisk i grunnskolen og bruk av samisk i kontakt med den kommunale helsetjenesten.

Undersøkelsen er gjort av Sentio Research Norge for Ávvir og NRK Sápmi.

– Veldig bra, men det skulle bare mangle. Kautokeino er jo et samisk sentrum, sier Sara Maret Anne Somby til NRK.

Hun er ute og triller sin 1 1/2 år gamle datter i sentrum av samebygda når vi møter henne.

Best på samisktilbud

I Kautokeino er foreldre og foresatte fornøyd med det samiskspråklige tilbudet i barnehagen.

Bodil Utsi Vars

FORNØYD: Kommunalleder i kultur- og oppvekstetaten, Bodil Utsi Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

De synes også at kvalitene på samiskundervisning i grunnskolen er god.

Folk i kommunen kan i svært stor grad bruke samisk i kontakt med den kommunale helsetjenesten.

– Det har vært en lang vei å gå. Kommunen fører en bevisst politikk for å styrke det samiske språket i hele samfunnet, forklarer kommunalleder for kultur- og oppvekstetaten, Bodil Utsi Vars.

– Samisk står sterkt

Foreldre og foresatte i Kautokeino vurderer kvaliteten på samiskundervisningen i grunnskolen som god. 75 prosent svarer at den er «svært god» eller «nokså god». Bare 2 prosent synes den er dårlig.

– Det samiske språket står sterkt her i Kautokeino. Jeg forventer at min datter skal kunne styrke sitt samiske språk når hun begynner i barnehagen. Språkrøkt er viktig for meg, forklarer Somby.

I motsatt ende ligger Alta. 55 prosent av foreldre/foresatte vurderer kvaliteten som «svært dårlig» eller «nokså dårlig».

Samiskundervisning i grunnskolen

Kommune

God %

Dårlig %

Både og %

Vet ikke %

Guovdageaidnu/Kautokeino

75

2

21

2

Gáivuotna/Kåfjord

72

14

14

0

Unjárga/Nesseby

63

13

13

13

Deatnu/Tana

55

10

30

5

Kárášjohka/Karasjok

49

16

30

5

Tromsa/Tromsø

37

27

20

17

Divtasvuodna/Tysfjord

25

25

50

0

Poršáŋgu/Porsanger

23

53

23

0

Álttá/Alta

16

55

29

0

I disse tallene inngår foreldre/foresatte som har hatt barn i grunnskolen med samiskundervisning de siste ti årene.

– Det samiske skal være synlig

95 prosent av de spurte i Kautokeino svarer at de kan bruke samisk i kontakt med den kommunale helsetjenesten.

Her skårer nabokommunen Karasjok også høyt med 90 prosent fornøyde. Nederst ligger Bodø og Oslo, med henholdsvis 15 og 6 prosent.

Kommunale helsetjenester

Kommune

Ja %

Nei %

Vet ikke %

Guovdageaidnu/Kautokeino

95

3

7

Kárášjohka/Karasjok

90

7

3

Unjárga/Nesseby

63

24

13

Deatnu/Tana

63

25

12

Poršáŋgu/Porsanger

51

33

16

Gáivuotna/Kåfjord

37

40

23

Áltá/Alta

27

44

29

Tromsa/Tromsø

24

44

32

Divtasvuodna/Tysfjord

22

72

6

Bådoddjo/Bodø

15

61

24

Oslo

6

72

23

– Når vi utlyser ledige stillinger så er kunnskaper i samisk et av kravene. Dette gjelder spesielt stillinger i barnehagene og skolen, forklarer Bodil Utsi Vars.

Det samiske skal være synlig i kommunen.

– I undervisningen er samisk hovedspråket. Når man jobber med språket er det viktig å være konsekvent, forklarer Vars.

Kautokeino skole

I Kautokeino kommune ønsker de at det samiske skal være synlig i samfunnet. Bildet er fra skolegården i Kautokeino skole.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Føler seg trygg

Foreldre/foresatte i Nesseby er mest fornøyd med det samiskspråklige tilbudet i barnehagen. 92 prosent svarer at de enten er «svært fornøyd» eller «noe fornøyd».

Minst fornøyd er foreldre eller foresatte i Kåfjord. 36 prosent svarer enten «svært misfornøyd» eller «noe misfornøyd».

Barnehage tilfredshet

Kommune

Fornøyd %

Misfornøyd %

Både og %

Vet ikke %

Unjárga/Nesseby

92

8

Guovdageaidnu/Kautokeino

74

9

11

5

Kárášjohka/Karasjok

57

11

15

17

Deatnu/Tana

56

12

18

15

Poršáŋgu/Porsanger

53

15

5

29

Gáivuotna/Kåfjord

36

36

9

18

Divtasvuodna/Tysfjord

34

14

33

20

Álta/Alta

34

22

14

30

Tromsa/Tromsø

27

20

15

38

Oslo

17

22

17

43

Bådåddjo

9

18

27

45

I disse tallene inngår foreldre/foresatte som har hatt barn i en samisk barnehage eller i en samisk avdeling de siste ti årene.

– Jeg føler meg trygg på at samisk språk blir godt ivaretatt her i Kautokeino, sier Somby.