Hopp til innhold

Nok en gang utelatt av regjeringen: – Vi er ikke-eksisterende

Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner. Samiske museer får ikke ett øre av disse midlene. – Pinlig, mener Sametinget.

Anne May Olli

GLEMT IGJEN: Anne May Olli og Riddoduottarmuseat står igjen med skjegget i postkassa etter utdelingen av tilskudd.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Den første reaksjonen er vel kanskje en bekreftelse på at dette er regelen mer enn unntaket. Atter en gang er vi segregert, satt i parentes og ikke eksisterende for regjeringen. Dette er atter en gang skuffende, men ikke overraskende.

Det sier Anne May Olli, direktør ved Riddoduottarmuseat, til NRK. Hun er nok en gang frustrert over regjeringens forglemmelser.

I regjeringens reviderte nasjonalbudsjett ble det tirsdag foreslått et økt koronatilskudd på 50 millioner kroner til museum, musikk- og scenekunstinstitusjoner.

På listen med 65 museer som skal motta 35 millioner kroner, står ikke et eneste samiske museum.

Men dette er ikke første gang de har blitt glemt av regjeringen.

Riddoduottarmusea.

SAMISK MUSEUM: Slik er deler av utstillingen til De samiske samlinger i Karasjok som ligger under Riddoduottarmuseat.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Sist gang dette skjedde var i oktober. Da gikk Olli og museet hardt ut mot regjeringen da de delte ut 60 millioner i koronamidler, men også da glemte samiske museer.

I november leverte regjeringen en tidlig julegave: de snudde, og seks samiske museer skulle fordele 1,2 millioner kroner gjennom det reviderte budsjettforslaget.

– Utmattelsesteknikk

Men nå har det altså skjedd igjen. De samiske museene er nok en gang utelatt fra nasjonale tilleggsbevilgninger.

– Dette virker som en utmattelsesteknikk. Hvis vi blir lei av å mase så slipper de å ha noe med oss å gjøre, sier Olli.

– Det er pinlig på vegne av regjeringen at de gjør slike forglemmelser. Jeg håper det er en forglemmelse og ikke bevisst politikk. Jeg er for øvrig enig med Olli om at det skal være unødvendig å repetere og rope hver gang det kommer noe slikt, sier Henrik Olsen (NSR), rådsmedlem på Sametinget.

Han sier til NRK at de hadde en grundig runde med regjeringen etter høstens glipp som endte i en beklagelse. Nå blir Sametinget nok en gang å ta opp tråden og følge opp saken.

Henrik Olsen

NATURLIG: Rådsmedlem på Sametinget, Henrik Olsen (NSR) sier samiske museer og andre institusjoner burde være en naturlig del av budsjettene.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Museumsstiftelsen Riddoduottarmuseat består av fire samiske museer i Karasjok, Kautokeino, Porsanger og Kokelv.

De tilhører kunstsamlingens forvaltningsområde i Vest-Finnmark.

I dette området ligger også museene Alta Museum og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. De fikk henholdsvis 734.000 kroner og 188.000 kroner gjennom regjeringens foreslåtte økte tilskudd.

Avviser påstandene

Statssekretær i Kulturdepartementet Emma Lind (V), forklarer at departementet ikke mottar informasjon om tapte egeninntekter på grunn av nedstengning fra de samiske museene, da de har en direkte budsjettlinje til Sametinget.

– Dette handler ikke om at man med vilje har utelatt samiske museer, understreker Lind og fortsetter:

– Jeg vil ikke kalle det en forglemmelse, det er jo at man får opp informasjon og så agerer man deretter.

Emma Lind Agder Venstre

ORGANISERING: Politisk rådgiver for kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja, Emma Lind, mener dette til syvende og sist handler om hvordan de samiske museene er organisert.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Samiske museer og scenekunstinstitusjoner får hovedandelen av sine inntekter ved offentlige tilskudd.

Statssekretæren er ikke enig i Ollis påstand om at dette er en bevisst utmattelsesteknikk:

– Å nei det kan jeg love deg, hadde det vært en teknikk som funka hadde dette året vært veldig mye roligere for oss enn det har vært.

Lind avviser også påstanden om at de samiske museene er segregert, satt i parentes og ikke eksisterende for regjeringen.

– Det er jo kraftige ord og jeg vet ikke om jeg vil være helt enig med det. Pandemien og akkurat disse utbetalingene er ganske nytt. Jeg tror den kommentaren må gjelde i en mye lengre og større sammenheng enn akkurat dette her, påpeker hun.

Ber om rettferdighet

Samisk museumslag, som er tilknyttet Norges museumsforbund, jobber for å bedre samarbeid mellom museer og kulturverninstitusjoner i Norge.

Leder Oddmund Andersen syns det er beklagelig å atter igjen bli utelatt.

– Vi er veldig misfornøyde med det, det skal vi ikke legge skjul på. Når du ser på lista over alle museene som får støtte, så syns jeg det er naturlig ut ifra rettferdighetsprinsipp at også de samiske museene burde vært nevnt, understreker Andersen.

Han forteller om flere samiske museer hvor det står svakt til med økonomien.

Museumsleder Olli mener regjeringens forglemmelse er regelen heller enn unntaket. Hun håper at samiske museer i fremtiden vil bli en naturlig del av budsjettprosessen ved slike nasjonale tiltak, men det lover ikke godt, mener Olli.

– Debatten vi hadde forrige gang gikk kanskje inn det ene øret og ut det andre øret, for det som nå skjer kan ikke unnskyldes med at vi er glemt, men er tydeligvis en villet ekskludering, sier hun.

  • Les om regjeringens tidligere forglemmelser overfor samiske museer:

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK