Frida Orupabo

Frida Orupabo hjemme i nyinnflyttet leilighet. Ingen bilder på veggene enda.

Foto: Javier Auris / NRK

Norsk stjerneskudd

Bildene til Frida Orupabo ble oppdaget på Instagram. Nå vises sosiologens hobbyprosjekt fram på verdens viktigste kunstutstilling.

Frida Orupabo (33) er selvlært som kunstner. Til daglig jobber hun som sosialkonsulent på Pro Senteret i Oslo.

Det er sjelden en norsk kunstner blir invitert til hovedutstillingen på verdens største og eldste kunstutstilling, Venezia-biennalen, som åpner lørdag. Siste gang var i 2011.

Søkelyset ble rettet mot Frida Orupabo fra Sarpsborg da hun ble oppdaget på Instagram av Arthur Jafa i 2015. Den amerikanske filmkunstneren, som har jobbet med både Jay Z, Beyoncé og Spike Lee, satte i gang en snøball med den norske kunstneren som har landet på den internasjonale kunstarenaen med et brak.

Det begynte som en slags dagbok på Instagram for seks år siden. I år er Frida Orupabo innkjøpt, utsolgt og etterspurt. Og hun har sju verk med på den store utstillingen på den 58. Venezia-biennalen, «May You Live in Interesting Times».

Arthur Jafa inviterte henne med på en utstilling i London. Etter det ville det anerkjente galleriet Gavin Brown´s Enterprices i New York, som også har stilt ut Bjarne Melgaard, gjerne holde den første soloutstillingen hennes.

For å gjøre en lang historie kort: Da tok det helt av.

Ordene kommer fra seniorkurator Andrea Kroksnes. Hun er teamleder for samtidskunst på Nasjonalmuseet og var med på å sikre innkjøp av Frida Orupabo-verk i fjor.

– Vi var heldige, det var skikkelig vanskelig å få til, sier Kroksnes.

– Hun er hot. Det er sjelden det dukker opp en ung kunstner som får så stor internasjonal oppmerksomhet. Andre store museer i utlandet sto også i kø. Jeg er ikke sikker på om vi hadde fått dette verket hvis ikke Frida ville at vi skulle ha det.

Her er noen av Frida Orupabos arbeider:

1.

  • Papircollage med splittbinders montert på aluminium. Uten tittel.
Frida Orupabo Collage med splittbinders montert på aluminium
Foto: Carl Henrik Tillberg / Galerie Nordenhake Stockholm

I to år har Frida omskapt digitale collager hun lager på datamaskinen til store papircollager folk kan se på veggen i kunstgallerier. Dette er det mest omtalte.

Fridas kommentar:

– Svastika-verket snakker om forholdet mellom Europa og Afrika, ikke bare plyndringen og koloniseringen av steder og folk, men også kunnskap og kultur. Forståelsen av symbolet varierer i forskjellige kulturer: Det kan uttrykke velstand og integritet, motstand mot fremmed dominans, kunnskap, hell og lykke og fruktbarhet, blant annet.

2.

  • Digital collage. Uten tittel.
Frida Orupabo tidlig Instagram 2013

Noen av de aller første postene på Instagram i 2013.

Foto: @nemiepeba / Instagram

Frida Orupabo, aka @nemiepeba, begynte å bruke Instagram i 2013, som ble en kanal for de digitale collagene hun har laget gjennom mange år. Stilen var fargerik og sprikende i starten, bildene mer private. Etter hvert har bildestrømmen blitt mer estetisk konseptuell.

Fridas kommentar:

– Da en venn tipset meg om Instagram forstod jeg fort at dette var plattformen jeg hadde lett etter. Det utviklet seg til å bli en slags dagbok og en dialog, først og fremst med meg selv. Det ble et trygt sted å studere og sanke bilder som sammen skaper et narrativ, med fokus på det personlige og hvordan det personlige henger sammen med det politiske. Kontoen fungerer som en organisert collage som alltid er i endring.

3.

  • Digital collage. Uten tittel.
Collage av Frida Orupabo
Foto: @nemiepeba / Instagram

Samarbeidet med afrikansk-amerikanske Arthur Jafa fikk mye å si for Frida Orupabos utvikling som kunstner.

Fridas kommentar:

– Da vi kom i kontakt visste jeg ikke noe om hvem han var eller hva han drev med. Vi snakket om flere samarbeidsprosjekter, men det var ikke før i 2017 at det klaffet da han inviterte meg og to andre, Ming Smith og Missylanyus, til å delta på hans solo-utstilling på Serpentine i London.

4.

  • Digital collage. Uten tittel
Collage av Frida Orupabo
Foto: @nemiepeba / Instagram

Ideen var at Frida skulle vise fram Instagram-feeden på galleriet Serpentine, som en del av Arthur Jafas utstilling «A Series of Utterly Improbable, Yet Extraordinary Renditions» sommeren 2017. Men det utviklet seg, de snakket på Skype om hvordan ting kunne bli bedre og sterkere.

Fridas kommentar:

– Jeg hadde jobbet med digitale collager i mange år, men alt lå bare på datamaskinen min, jeg har hundrevis. Arthur oppmuntret meg til å lage større arbeider, og det ga meg idéen om å blåse opp collagene mine, ark for ark, lag på lag så klærne fikk et stofflig preg. Forstørrelsen ga figurene liv.

5.

  • Papirkollage med splittbinders, innrammet. Uten tittel.
Collage av Frida Orupabo
Foto: Privat

Frida bruker mye fotografier fra kolonitiden som hun finner i digitale arkiver. Hun sier at hun hater dem, men at hun bruker dem fordi de forteller mye om rasisme og kjønnsrelasjoner, om overgrep og vold, og samtidig styrke og motstand.

Fridas kommentar:

– Det var fint å oppleve transformasjonen fra de digitale collagene. Størrelsen gjorde figurene mer kraftfulle, i alle fall for meg. Og de trigget en dialog i større grad enn de digitale collagene.

6.

  • Papirkollage med splittbinders, innrammet. Uten tittel.
Kollage av Frida Orupabo
Foto: Privat

De aller fleste arbeidene er solgt. Noen av dem har hun gjenskapt på ny til neste utstilling. De selges ikke, men er eksempler på at arbeidet eksisterer. Hun måtte bruke en del tid på å finne ut hvordan de digitale collagene hennes kunne fungere i et fysisk rom, hvor mennesker kommer for å oppleve kunst.

Fridas kommentar:

– Jeg jobber hjemmefra. Alle arbeidene er laget på stuegulvet. Jeg printer ut motivene fra en hjemmeprinter og pusler dem sammen. Først prøvde jeg å sette de sammen med lim og teip, men jeg er klumsete og det ble lim overalt. Det var da jeg kom på ideen om å bruke splittbinders.

7.

  • Papirkollage med splittbinders. Uten tittel.
Collage av Frida Orupabo
Foto: Privat

Fødsel er et tema som dukker opp flere ganger hos kunstneren. Hun forteller at de handler om skapelse, kvinnekraft, forventninger, smerte og offer. Men også om glede og det å skape et samfunn, å starte på ny, håp.

Fridas kommentar:

– Arbeidet mitt er en påminnelse, til meg selv, om at forandring ikke nødvendigvis betyr faktisk forandring. I virkeligheten fortsetter det meste som før. Det er ikke så mye en kommentar som en form for utforskning, jeg har ikke en bestemt ide om hva jeg vil si med arbeidet mitt.

8.

  • Første norske separatutstilling: «Medicine for a Nightmare»
  • Sted: Kunstnernes Hus, Oslo
  • Tidsrom: Mars og april 2019
Utstilling på Kunsternes hus med Frida Orupabo og Arthur Jafa

De første verkene til Frida ble stilt ut i London for to år siden. Den første soloutstillingen var i New York. I år kom den første separatutstillingen i Norge.

Foto: Vegard Kleven / Kunstnernes hus

Siden hun ble oppdaget og stilte ut i London i 2017, har Frida vist fram bilder på sju utstillinger, i Berlin, New York, Stockholm, London og Warszawa. I vår ble bildene hennes endelig vist i Norge, på Kunstnernes Hus i Oslo. Da var det hennes tur å invitere hun Arthur Jafa inn.

Hun viste 17 collager og digitale trykk, pluss Instagram-bilder på skjermer. Ingen av dem har tittel.

Fridas kommentar:

– Navnløse verk gir frihet, folk kan tenke fritt rundt det de ser. Jeg er veldig opptatt av titler selv når jeg ser andres kunst. Men det føles som om det begrenser veldig i forhold til hva man tenker og hvordan man tolker. Jeg er ikke kreativ på den måten heller, jeg synes det er vanskelig å sette ord på det jeg lager.

9.

  • Digital collage. Uten tittel.
Collage av Frida Orupabo
Foto: Privat

Arbeidene til Frida har blitt tolker politisk. Og det er de, sier hun selv.

Fridas kommentar:

– Med dette arbeidet ville jeg utforske hvordan hvite har brukt svarte mennesker som «forsøkskaniner» i vestlig medisinvitenskap. Jeg har en spesiell interesse for Tuskegee-syfilis-eksperimentet og James Marion Sims' forskning og testing på svarte kvinner.

10.

Frida Orupabo med mamma sommercamp 1992

Frida og moren på sommerferie i 1992.

Foto: Privat

Personlige bilder er også en essensiell del av den pågående collagen Frida lager på Instagram.

Fridas kommentar:

– For noen år siden jobbet jeg med en serie av collager hvor jeg brukte familiebilder fra det private arkivet mitt. Det var en måte å sortere og forstå på, rekonstruere og oppdage. Men det var også en måte å se min familiehistorie i relasjon til det kollektive – til en historie.

11.

  • Digital collage. Uten tittel.
Collage av Frida Orupabo
Foto: Privat

Kuratoren for Venezia-biennalen har invitert Frida til hovedutstillingen fordi hun er en av de kunstnerne i verden i dag som har pekt seg ut ved å «utfordre eksisterende vanetenking».

Fridas kommentar:

– Jeg ønsker at bildene mine skal utløse noe. Mange ser bare offeret. Men jeg ønsker også å lage bare mennesker, figurer som står for seg selv. En mann, en kvinne, et barn. En maskulin kropp, en feminin kropp. Jeg jobber med stereotyper, men de kan forstås ulik. Jeg håper det kan åpne for dialog. Man kan være sårbar og et offer, men jeg vil også vise styrken i figurene, vise blikket, og møte den som ser.

Da Nasjonalmuseet kjøpte det første verket til Frida Orupabo, en videoinstallasjon som de kaller et ordentlig museumsverk, annonserte de det på Instagram. Bak kulissene hylte de av glede, det var så vidt det gikk. Alt den norske kunstneren har til salgs, forsvinner før de interesserte får sukk for seg, ifølge kurator Andrea Kroksnes.

– Vi var tidlig inne og reserverte, heldigvis gikk salget gjennom. Nå er det helt umulig.

Frida Orupabo

Den gamle printeren fra Clas Ohlson er byttet ut med en ny, men kunstneren jobber fremdeles hjemme.

Foto: Javier Auris / NRK

Sju verk skal stilles ut på May You Live in Interesting Times i Venezia når biennalens hovedutstilling åpner på lørdag. Dette er den siste nye collagen, laget ferdig dagen før hun reiste, på arbeidsbordet hjemme.

Fridas kommentar:

– Jeg tenker lite på at det skal stilles ut når jeg lager det. Det ville ha vært hemmende og helt feil. Jeg lager det jeg lager fordi det kjennes riktig for meg der og da.

Anbefalt videre lesing: