Samiske grenseloser blir hedret i storslått kunstprosjekt på toppen av Holmenkollen

– Det er en stor ære, sier tidsvitne fra krigen, Nils Olaf Nilsen (81) fra Tysfjord.

Tidsvitne blir portrettert av Vebjørn Sand

Her er kunstner Vebjørn Sand i gang med å tegne 81 år gamle Nils Olaf Nilsen.

Foto: Martin Steinholt / NRK

I anledning 75-årsjubileet for frigjøringen av Norge i 1945 reises fem monumenter på toppen av Holmenkollen i Oslo.

Kunstner Vebjørn Sand har i tre år jobbet med prosjektet, døpt Roseslottet. I løpet av de

Vebjørn Sand foran kunstverkene i Roseslottet

Vebjørn Sand har i tre år jobbet med prosjektet Roseslottet som åpnes i mai i år.

Foto: Runa Leinan / NRK

årene har kunstneren reist landet rundt og snakket med 35 tidsvitner fra andre verdenskrig.

Én av dem er 81 år gamle Nils Olaf Nilsen fra Tysfjord i Nordland.

De samiske grenselosene har i over 75 år følt at de er blitt beskyldt for landssvik. Nilsen er rørt over at losene får plass i Sands kunstverk.

– Det er en stor ære at en anerkjent kunstner i et stort prosjekt trekker frem de samiske grenselosene, sier Nilsen.

Nå blir hans historie én av fem nærmere 30 meter høye konstruksjoner.

Ble stemplet som landssvikere for å hjelpe

Samiske grenseloser risikerte livet da de hjalp både nordmenn og personer fra andre land over grensen. Til sammen skal grenselosene ha hjulpet mellom 2500 til 3000 personer over til nøytrale Sverige.

Likevel ble de etter krigen stemplet som landssvikere.

De ble beskyldt for å føre folk til grensen, midt på fjellet, flere mil fra nærmeste sivilisasjon på svensk side. Grenselosene ble også beskyldt for å stjele eiendeler fra flyktningene, og i tillegg være tyskervennlige.

Tidsvitne fra andre verdenskrig

I over 75 år har de følt sseg beskyldt for landssvik. For Nils Olaf Nilsen er det rørende at losene får en plass i Sands kunstverk.

Foto: Martin Steinholt / NRK

– Det er viktig å vise historien, og spesielt den om de samiske grenselosene. Det var tross alt 3000 mennesker som ble reddet, sier Nilsen.

Først i november i fjor kom den etterlengtede unnskyldningen fra den norske stat.

– De gjorde en skikkelig bra jobb. For det første mistet ikke et eneste av dem livet, alle kom over, under vanskelige forhold, sier han.

– Et symbol på det som skjedde i Nord-Norge

For kunstneren har det vært viktig å la tidsvitnene fra krigen komme til orde.

– Roseslottet løfter frem det som skjedde under diktaturet. Når man ser mot toppen av Holmenkollen, vil man se fem konstruksjoner som symboliserer de fem krigsårene. Ett av dem er symbolet på det som skjedde i Nord-Norge, sier Vebjørn Sand.

Når prosjektet åpner den 8. mai, vil de invitere alle skoler til Roseslottet for å gå inn i en sansearena.

Tidsvitne skal portretteres av kunstner
Foto: Martin Steinholt / NRK

Kritikk mot prosjektet

Tidsvitnene fra krigen blir portrettert og fortalt historien til. Tidsvitnene skal også hedres under åpningsseremonien i mai.

Vebjørn Sand har måttet tåle kritikk for prosjektet. Han har fått låne tomten gratis av Oslo kommune, men det vil koste penger å besøke installasjonen. Det har fått kritikk fra foreningen Norske billedkunstnere.

Prosjektet har fått navnet Roseslottet, etter inspirasjon fra den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose. Prosjektet er et samarbeid mellom kulturlivet, staten og privat næringsliv.

– Når jeg forteller til barn hva Roseslottet er, sier jeg at vi bygger et gullslott i skogen som skjuler det største av alt – friheten, sier Sand.

Illustrasjon av Roseslottet slik det er tenkt å se ut ferdig

Se konseptbilder fra Roseslottet 2020

Illustrasjon: Sandbox AS / Sandbox AS
Vebjørn Sand står bak monumentet over krigen Roseslottet i Oslo.