Hopp til innhold

Åarjel-Saepmie veeljemegievlie/Sørsamisk valgkrets

Valgkretsen består av 75 kommuner. Fire representanter skal velges inn på Sametinget.

Draktdeler til sørsamisk drakt

Elementer til den sørsamiske kofta.

Foto: NRK

Kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, kommunene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, Surnadal og Rindal kommuner i Møre- og Romsdal fylke og Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke er med i valgkretsen.

Utsikt mot Trondheim

Utsikt mot Trondheim.

Foto: Tove Hammervik Flø

I 2009 hadde valgkretsen tre mandater. Hvor mange representanter som velges fra hver valgkrets er avhengig av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommune- og fylkestingsvalg.

Åarjel-Saepmie veeljemegievlie/Sørsamisk valgkrets hadde 904 manntallsførte 30. juni 2011, og får dermed fire mandater i 2013. Det er et mandat mer enn i 2009.

Listene

Her er listene til 2013-valget (her oppdateres listene etter hvert som nominasjonene gjennomføres).

Arbeiderpartiet

Åarjel-saemiej Gïelh

Senterpartiet

Norske Samers Riksforbund

Valgresultater

Her er valgresultatet fra 2013-valget:

Valgkrets 6: Resultater

Liste

Opptalte st.

%-fordeling

2009-stemmer

%-endring 2009

Repr.

Endring

Ap

120

 24,7

 

 

 1

 

NSR

141

 29,1

 

 

 1

 

ÅSG

168

 34,6

 

 

 2

 +1

SP

47

 9,7

 

 

 

 

Blanke

9

 1,9

 

 

 

 

Frammøte

485

 49,8

 

 

 4

 

Her er valgresultatet fra 2009-valget:

Valgkrets 6

Parti

Forhåndsst. 

Tot.stemmer

Prosent 

Mandatprogn

NSR

116

161

29.8

Sp

23 

34

6.3

 

DnA

109

177

32.8

1

SFF 

14

22

4.1

 

ÅSG 

90

146

27.0

30. juli 2009 var det 878 personer i manntallet: 452 menn og 426 kvinner. 549 stemte, og det ga en fremmøteprosent på 62,1.

Listene i valgkrets 6 i 2009

Det totale innbyggertallet i kommunene som er med i valgkrets 6 var 514.244 (1.7.2008). 0,14% av innbyggerne i kommunene var oppført i samemanntallet i 2005.

Denne valgkretsen er omtrent det samme som valgkrets 12 - Sørsame-området ved valget i 2005.

Alt om 2009-valget på NRK Sápmi

Stemmene og mandatene i denne kretsen ble fordelt slik i 2005:

Sametingsvalget 2005

Parti

Antall stemmer

Mandater

Arbeiderpartiet

159

1

NSR

184

1

Åarjel læstoe

139

1

Andre

16

Disse kommunene hadde 731 personer oppført i samemanntallet i 2005. Av disse avga 524 stemme, og dette ga en fremmøteprosent på 71,6.

Disse har representert valgkretsen

I 2013-valget ble disse valgt inn:

John Kappfjell, Ap

Ellinor Marita Jåma, Åarjel-saemiej Gïelh

Jovna Zakharias Dunfjell, Åarjel-saemiej Gïelh

Nora Marie Bransfjell, NSR

I 2009-valget ble disse valgt inn (lenkene er presentasjonen av representantene før 2009-valget):

Valgkrets 6
Foto: Grafikk: NRK

Etter at Ellinor Marita Jåma ble sametingsråd, ble Ida Marie Bransfjell fast representant på Sametinget.

Følgende har representert dette området på Sametinget:

2005-2009:

Sørsameområdet: Sten Erling Jönsson (Ap), Jarle Jonassen (NSR) og Kirsten Appfjell (Åarjel læstoe).

2001-2005:

Sørsameområdet: Sten Erling Jönsson (Ap), Jarle Jonassen (NSR) og Kjell Jøran Jåma (Sørsamelandlista).

1997-2001:

Sørsameområdet: Leif Elsvatn (Ap), Jarle Jonassen (NSR) og Einar Lifjell (NSR).

1993-1997:

Sørsameområdet: Odd Kappjell (Maadtoej Sijte), Jarle Jonassen (NSR) og Åsta Vangberg (NSR).

1989-1993:

Sørsameområdet: Ella Holm Bull (NSR), Jarle Jonassen (NSR) og John Nordfjell (Mijjieh Åarjeletjh/Vi i sør - Samarbeidsliste).

Her kan du selv søke på samtlige lister som er stilt til samtlige sametingsvalg: NSD-PolSys (ekstern lenke fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Data om det politiske system). Klikk deg inn på Valglistearkivet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK