Hopp til innhold

Sametingspresidenten: – Ikke demokratiet verdig

– Jeg forstår ikke behovet for å gjøre en avstemning ulovlig og bruke maktmidler for å hindre folk å si sin mening gjennom valg.

Opptøyer i Barcelona

MENNESKER SKADET: 38 mennesker skal være skadet etter sammenstøt mellom demonstranter, velgere og politiet.

Foto: SUSANA VERA / Reuters

Det sier sametingspresident Vibeke Larsen som følger direktesendingene fra det som skjer i Barcelona søndag.

– Dette er ikke demokratiet verdig. Det hadde vært mer demokratisk å ta avstemningsresultatet med i dialogen og politikkutformingen mellom Catalonia og staten Spania, sier hun til NRK.

Sametingspresidenten i Studio Sápmi

SKEMT: Sametingspresident Vibeke Larsen sier hun er skremt av de totalitære understrømningene i mange stater.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye

Presidenten sier videre at det som skjer i Catalonia, viser hvor skjørt demokratiet er.

– Det viser også de totalitære understrømningene man ser i verden nå til dags. Alle disse totalitære understrømningene er kommet sterkere og sterkere de siste årene og skremmer meg, sier hun.

Larsen trekker også fram folkestemningen i Irak om kurdisk uavhengighet.

– Det førte til samme type reaksjon fra etablerte stater, men jeg hadde håp om at Spania skulle håndtere folkeavstemningen i Catalonia på anna vis, sier sametingspresidenten.

– Ikke overrasket

Lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Beaska Niillas sier det som nå skjer i Catalonia, var forventet.

– Jeg er ikke overrasket. Dette er nok et eksempel på hvordan statlige myndigheter kan overkjøre og undertrykke minoriteter, sier han.

Han viser til at Catalonia er en autonom region i Spania.

– De har selvbestemmelse og skulle nå følge vanlig demokratiske prinsipper på en fredelig måte nemlig gjennom en folkeavstemning. Opptøyene og uroen vi ser nå må den spanske staten ta ansvaret for, sier han.

– Har kanskje gått for fort fram

Presidenten i Samerådet, Åsa Larsson Blind, sier det er sjokkerende å se voldsepisoder mellom innbyggere og politi i et demokrati i Europa.

Hun sier at det fra spanske myndigheters side er gjort klart at folkeavstemningen strider i mot grunnloven.

– Men mange katalanere ønsker selvstendighet og derfor kan man bare håpe på at det gjennom langsiktig dialog finner fram til en politisk løsning som fungerer. Det hadde kanskje vært bedre å ikke gå for fort fram med en folkeavstemning, men tatt dette med i en politisk dialog. Jeg håper virkelig at voldshendelsene opphører fordi vold aldri har gitt noe positivt. Jeg er bekymret over situasjonen, sier Larsson Blind til NRK.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat