1. Vondt blod
Rivaliseringen mellom Barcelona og Madrid går hundrevis av år tilbake. Madrid har gått seirende ut og blitt hovedstad og maktsentrum, noe mange katalanere aldri har godtatt.
Kriger, massakrer og undertrykkelse har svekket dem ved mange korsveier, men har også styrket deres trassige motstandskraft og nasjonalisme.
Under Franco-diktaturet fra 1939–1975 var katalansk språk og kultur forbudt, og da Franco døde i november 1975 danset folk i gatene i Barcelona.
Siden den gang har det vært en ganske rolig, politisk kamp om gradvis mer katalansk selvstyre, med ansvarlige parter på begge sider. Derfor er det svært vonde sår som rives opp når katalanerne i disse dager ser det halvmilitære nasjonale politiet Guardia Civil i aksjon i gatene.
De arresterer politikere og tjenestemenn, de konfiskerer deres stemmesedler og urner.
Slik de ser det, hindrer Spania dem igjen å uttrykke seg fritt.
2. Penger
Catalonia er en av de rikeste regionene i Spania og mener selv de bidrar
langt mer til landets BNP enn de får tilbake. Statlige investeringer i veier, helse og skoler ligger under landssnittet i Catalonia, et paradoks som de driftige katalanerne provoseres kraftig av.
– Hvorfor skal vi sponse folk som ikke gidder å jobbe, spør mange katalanere. De sikter til folk for eksempel fra Andalucia, en fattig region der avhengigheten av offentlig støtte er betydelig.
De mange korrupsjonsskandalene spiller også inn. Lysten på å kvitte seg med «åket fra Madrid» øker hos folk som ser regjeringspartiet Partido Popular som den største skurken.
Partiet har sin dose og vel så det av folk som har misbrukt offentlige penger til egen luksus.
Statsminister Mariano Rajoy personifiserer for mange den korrupte stat. Når han ber katalanerne bøye seg for loven og glemme løsrivelse, mangler han moralsk autoritet.
PROTESTERER MOT ARRESTASJONER: Titusener demonstrerte mot arrestasjonen av tjenestemenn i den katalanske regjeringen.
Foto: SUSANA VERA / Reuters3. Ønsket om løsrivelse står sterkt
Den siste meningsmålingen i sommer, viser at det er rundt 41 prosent som ønsker en selvstendig katalansk stat. Det er en svak nedgang siste år.
Men så mange som 70 prosent sier at katalanerne selv bør få si sin mening om løsrivelse i en folkeavstemning. Det store spørsmålet er hvordan Madrids svært kontante metoder slår ut frem mot søndag 1. oktober.
Det er åpenbart at å bruke politi mot folk som «bare vil stemme» kan skape flere vanskelige situasjoner.
Og gitt det dramatiske i å tvinge frem en egen stat i Vest-Europa i 2017, står den katalanske nasjonalismen sterkt. Partier som støtter løsrivelse vant regionvalget i september 2015 på et løfte om å stemme over selvstendighet. Men de vet at det ikke holder å spille på gammel katalansk storhetsfølelse.
Blant de 7,5 millioner innbyggerne i den nordøstlige regionen er det
mange innflyttere fra andre steder i Spania. De har vannet ut den katalanske nasjonalfølelsen, akkurat som hensikten var da Franco sendte tusenvis av lærere og offentlige tjenestemenn dit under diktaturet.
Spanias 17 regioner har forskjellige grader av selvstyre, noen mindre og noen mer enn
Catalonia. Baskerland har for eksempel mer, ved at de kan kreve inn skattene selv og overføre til staten det den har krav på. En av grunnene til at konflikten topper seg nå er at det regjerende høyrepartiet i Spania, Partido Popular, har vært steile og avvisende når Catalonia har ønsket mer lokalt selvstyre.
4. Madrid frykter smitteeffekt
Regjeringen frykter smitteeffekten av et ja til løsrivelse. Flere av Spanias regioner vil kunne tenke seg mer selvstyre, og særlig Baskerlands separatister vil få blod på tann.
Deres voldelige terrorgruppe ETA husker folk i Spania så altfor godt. Men det formelle svaret er selvsagt at det bryter med artikkel 2 i grunnloven som sier at Spania er udelelig, samt at den øverste domstolen har erklært folkeavstemningen for ulovlig.
Enhver demokratisk stat har både rett og plikt til å forsvare statens grenser. I så måte har Madrid-regjeringen støtte i internasjonal rett. Selv om separatistene sier de forsvarer sitt folks rett til selvbestemmelse, kommer de ikke så langt. Spania anerkjenner den katalanske nasjonen som sosiokulturell enhet, ikke som juridisk-politisk.
Det regjerende høyrepartiet PP har støtte fra de to andre store nasjonale partiene i sin holdning.
NEKTES Å SI SIN MENING: Det er store demonstrasjoner i Barcelona og resten av Catalonia mot at myndighetene i Madrid har forbudt folkeavstemningen den 1. oktober.
Foto: JOSEP LAGO / AFP5. Det blir trolig ikke folkeavstemning
Selv om stemmesedler og urner ble oppbevart på hemmelige adresser, ble de funnet og beslaglagt. De viktigste personene som skulle organisere det hele er arrestert. Alle de 712 ordførerne som hadde sagt ja til å åpne skoler og rådhus for avstemningen, trues med fengsel.
Nettsiden til kampanjen er stengt flere ganger og hver gang
åpner de en ny.
Så med mindre de lykkes med å la folk stemme elektronisk, blir det en ny fadese for separatistene, lik den i november 2014.
Da sa ca. 80 prosent av de fremmøtte JA til løsrivelse, men deltakelsen var på under 40 prosent.
Denne gang sier katalanerne at de anser voteringen som bindende, men har ikke sagt hvor stor deltakelse de mener er tilstrekkelig.
6. Madrid vil trykke på «den røde knappen»
Region-regjeringen har sagt de vil erklære Catalonia for selvstendig republikk innen 48 timer etter avstemningen 1. oktober.
Hvis hele folkeavstemningen stanses, vil separatistene trolig argumentere med at demokratiet deres er kuppet og at de må ta saken i egne hender.
En slik ensidig selvstendighetserklæring vil være som en torpedo. Når den først er sendt ut er den umulig å ta tilbake.
Katalanerne håper da flere stater vil anerkjenne republikken deres som egen stat. Ungarns regjering har, ganske uventet, allerede antydet at det katalanske folkets vilje vil bli respektert.
Men hvis det går så langt vil Madrid trolig svare med den såkalte «røde knappen», som betyr å ta full kontroll over regionen. Artikkel 155 i grunnloven er hittil ikke brukt i Spanias moderne historie.
Grunnloven av 1978 gir sentralmakten mulighet til å ta tilbake all makt som er gitt regionen. Det vil trolig si at det lokale politiet blir satt ut av spill, parlamentet og det nåværende selvstyret suspendert.
I så fall vil landet være i en politisk krise like alvorlig som etter det mislykkede militærkuppet i 1981, og det kan ta lang tid å reparere.
