Hopp til innhold

Sametingspresidenten til Chile

Det er stor interesse i Chile for samenes politiske erfaringer i Norge. Nå drar sametingspresidenten til Chile for å snakke om dette.

Sametingspresident Egil Olli hos indianere i Brasil

I fjor var sametingspresident Egil Olli på reise i Sør-Amerika og besøkte blant annet indianerne i Brasil.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

Samenes erfaringer med blant annet ILO-konvensjonen og konsultasjoner med regjeringen kan komme til nytte for mapuchefolket i Chile, som føler seg undertrykket av chilenske myndigheter.

Fredag kveld reiser nemlig sametingspresident Egil Olli til Chile for å snakke om disse tingene med det søramerikanske urfolket.

– Glad om våre erfaringer kan hjelpe

– Jeg skal fortelle hvordan vi jobber både nasjonalt og internasjonalt. De er interessert i å vite dette for å se om de kanskje kan bruke våre erfaringer i deres arbeid. Vi er selvfølgelig veldig glad om våre erfaringer kan hjelpe andre til å nå gode resultater og dialog med myndighetene, sier Egil Olli.

Sametingspresidenten skal delta på et seminar neste mandag. Temaer for seminaret er ILO-konvensjonen 169, FNs urfolkserklæring og internasjonale erfaringer, urfolksdeltakelse og -representasjon, urfolkskvinner, -barn og ungdom, samt investeringer kontra urfolkenes rettigheter til jord, naturressurser og vann.

Den chilenske ambassaden i Norge tror seminaret kan være et viktig bidrag for å løfte nivået på debatten omkring urfolksspørsmål i Chile, og tror seminaret vil kunne generere en del oppmerksomhet om et tema som fortjener et større fokus i Chile.

Dag Terje Andersen og Egil Olli i Brasil.

Stortingspresident Dag Terje Andersen var på offisielt besøk i Brasil, Argentina og Chile i april i fjor. Sametingspresident Egil Olli var også med på deler av turen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Må stå sammen

Olli var i Chile i fjor sammen med stortingspresident Dag Terje Andersen og da inviterte mapuchene Olli å komme tilbake for å fortelle dem om samiske erfaringer med nasjonal urfolkspolitikk.

– Hva mener du mapuchene kan lære av samenes erfaringer?

– Jeg tror det er viktig for dem å samles og diskutere saker internt før man løfter det mot myndigheter. Det å stå sammen tror jeg er veldig viktig for urfolk, både nasjonalt og internasjonalt. Starten må bli å stå sammen nasjonalt og prøve å fremme sine saker og interesser i fellesskap mot myndighetene.

Lærer mye selv

Olli skal også delta på et møte om urfolk og menneskerettigheter som går over tre dager i mapuchenes kjerneområde. Møtet er i regi av chilenske urfolksorganisasjoner.

Arrangementet tar sikte på deltakelse fra urfolksrepresentanter fra forskjellige land, fra ILO, og fra den chilenske kongressen. Chiles ambassade i Norge tror dette vil bli et viktig forum for debatt og erfaringsutveksling.

– Hva kan Sametinget få ut av en slik reise?

– Jeg har lært veldig mye på de reisene jeg har hatt og vært blant urfolk. Det jeg hittil har erfart er at vi er i samme båt, vi har de samme utfordringer, dog ikke i samme grad. Slike erfaringer kan vi bruke i vårt arbeid, både nasjonalt og internasjonalt.

Fredag 25.11 reiser Olli tilbake til Norge.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.